Elbil er fortsatt nytt for mange, og akkurat som for eksosbiler er det kjekt å ha en del basiskunnskap. I dag får du første del en i en serie på tre.

– Mange blir nesten skremt av dette, men det meste er egentlig ganske enkelt, sier Erik Provan, som selv er elbilist.

Han er også elektroingeniør, og har satt sammen grunnleggende kunnskap – dessuten noe for viderekomne – som han ønsker å dele med leserne på elbil.no.

– Hvis du har brukt 200.000 kroner eller mer på en elbil, er det for eksempel verdt å vite forskjellen på en lader og en laderegulator, mener Provan.

Det følgende er ment som en slags «ordbok» som forklarer grunnleggende begreper rundt lading.

De neste delene i artikkelserien kommer onsdag og fredag denne uka.

Grunnleggende elektriske begreper

Akkurat som bensinbiler (hvor man snakker om en 1,8 liter slagvolum, 77 hestekrefter, 55 liter bensintank, osv.) har elbiler noen grunnleggende tekniske begrep. Forstår man disse, får man også mye mer ut av elbilen.

Energi (kWh)

  • Batterikapasiteten måles i kWh, som står for kilowatttimer (kWt brukes ofte på norsk).
  • Et batteri på 22 kWh kan levere 22 kW i én time, eller 11 kW i to timer. Dette er altså hvor mye energi som lagres i batteriet (litt som antall liter bensin i en bensintank).
  • Man bruker derfor også kWh til å måle hvor mye energi man har fått fra en hurtigladestasjon, for eksempel at man fikk 15,3 kWh ved en oppladning.
  • Strømregningen hjemme spesifiseres også i kWh, og prisen er gjerne litt under én krone for hver kWh.
  • De fleste moderne elbiler i Norge har batterier på mellom 20 og 30 kWh, mens Tesla-modeller har bruttokapasitet på opptil 90 kWh.

Effekt (kW) 

  • Effekt måles gjerne i kW, som står for kilowatt, altså 1000 W. (1 hestekraft = 736 W)
  • Effekt brukes for eksempel til å angi hvor kraftig en motor er. Nissan LEAF har en ytelse på 80 kW.
  • Man måler også hvor «fort» man lader ved å bruke kW. Normallading er vanligvis på rundt 2,3 kW (10A) eller 3,7 kW (16A). Hvis man lader med en effekt på 2,3 kW i 10 timer, har man fått 23 kWh energi. Dette tilsvarer batterikapasiteten i mange kompakte elbiler.
  • Når man har mye effekt kalles det hurtiglading; det brukes for effekter over ca. 43 kW. Fra 22-43 kW kalles ofte semihurtig lading.

AC og DC

  • DC står for Direct Current, eller likestrøm på norsk. Batterier har alltid likestrøm. Hvis man skal koble direkte til et batteri, må det være likestrøm.
  • AC står for Alternating Current, eller vekselstrøm. Det er slik strøm man får i kontakten hjemme. Her endres strømretningen regelmessig. Vanlig 230 V er på 50 Hz, som vil si 50 sykluser fra positiv til negativ og tilbake per sekund. (Se også énfas og trefas senere i artikkelen.)
  • For at man skal kunne lade et batteri fra AC (vekselstrøm), må man ha en lader som konverterer strømmen til DC (likestrøm).

Spenning (volt) 

  • Spenning måles i volt (f. eks. 230 Volt i kontakten hjemme), og kan sammenlignes med vanntrykk (bildet).

blogg 20130311 artikkelserie vannslange 800

Strøm (ampere) 

  • Strøm måles i ampere, forkortes med A (f.eks. en 16 A-kurs hjemme) og kan sammenlignes med hvor raskt vannet kommer ut av en kran.
  • Ved å multiplisere spenning (230 V) med strøm (16 A) får man effekt (3,7 kW).

Enfas og trefas

  • Alle husholdningskontakter er énfas, det vil si at de har to ledere (pluss jord). Har man trefas kan man bruke to ledere for å få enfas.
  • Trefas har tre eller fire strømledere pluss jord, og kan overføre mer effekt.
  • Vanligvis brukes industrikontakter for dette, men Type 2-kontaktene som nå blir vanligere har nok pinner til trefas.

IT- og TN-strømnett

Dette er forskjellige typer trefas-systemer.

IT (Isolated Terra) brukes i cirka 75 prosent av Norge, og består av tre faser (ledere) pluss jord. Det er 230 volt mellom hver av de tre lederne. Det er ingen såkalt null-leder. (Systemet er påbudt på sykehus i flere land, fordi det har høyest pålitelighet.)

For å konvertere fra IT til TN kan man bruke en trefasetransformator. Renault Zoe er en elbilmodell som i utgangspunktet er avhengig av sistnevnte strømnett.

TN (Terra neutra) brukes i nesten hele Europa, og av rundt 25 prosent av norske strømabonnenter. TN består av fire ledere (tre faser og en null-leder) pluss jord.

Man får 230 volt mellom hver av lederne og null-lederen, men man får 400 V mellom hver av de tre fasene.

Har jeg IT- eller TN-strømnett?

  • Hvis det ikke står et klistremerke med f.eks «IT» eller «TN» (400/230V) på sikringsskapet, kan du sjekke hovedsikringen.
  • Hvis den har to elementer, har du énfas (enten IT eller TN).
  • Hvis du har tre elementer, betyr det vanligvis at du har IT. Er det fire elementer, har du vanligvis TN.

PS. Neste del i serien kommer på onsdag. Denne tar for seg det tekniske utstyret du benytter sammen med elbilen.