NTNU-professor Anders Skonhoft har nok en gang forfattet et innlegg (Klassekampen 12. september) der han agiterer mot statens elbilpolitikk.

DEBATTINNLEGG: Nok en gang bruker Skonhoft feil tall i en utdatert analyse som bommer fullstendig på mål.

Denne helgen varslet Kinas industriminister et forbud mot salg av fossilbiler «i nær framtid». India skal avslutte fossilbilsalget i 2030. Frankrike og England setter strek i 2040. Her hjemme skal de ut av salg i 2025.

Dette skjer. Hele verden kommer til å elektrifisere, og klimaeffekten er udiskutabel.

Opprydningen etter Irma har startet, og USA kan vente seg en monsterregning for skadene. Samme uke agiterer NTNU-professor Anders Skonhoft mot statens elbilpolitikk i Klassekampen (faksimile).

Timingen er dårlig, og tallene er både gale og utdaterte, men hans største feil er at han hopper bukk over den viktigste faktoren i regnestykket – kostnaden ved å fortsette å slippe ut klimagasser som før. Som om ingenting sto på spill.

Viktige bidrag for å få ned utslipp

«Irma» og «Harvey» som herjet USA vil koste cirka 290 milliarder dollar. Det tilsvarer 25 prosent av totalkostnadene for USAs naturkatastrofer fra 1980 til i dag, ifølge det uavhengige amerikanske nyhetsmediet «Inside climate news».

Klimaforsker Bjørn H. Samset fra CICERO ga oss et treffende bilde på situasjonen: Vi har satt på en gedigen vannkoker som varmer opp havene våre.

90 prosent av energien fra global oppvarming går rett i havet, og havet lagrer denne energien. Vi får flere og kraftigere stormer, og alle tiltak som har effekt må tas i bruk. Elektrifisering av veitrafikken og annen transport er viktige bidrag for å få ned utslippene.

Vi har råd til dette, men vi verken råd eller tid til å la være.

Elektrifisering må til

Skonhoft operer med grunnleggende feil premisser i sitt regnestykke. Det er spesielt to tall som må endres: Skonhoft tar utgangspunkt i 85.000 elbiler for å beregne klimaeffekten fra elbilsatsningen i 2016. Dette tallet er feil.

Ifølge SSB var det cirka 97.500 personelbiler ved utgangen av 2016. Bestandstallet blir uansett fort utdatert, men for en riktigst mulig beregning må man legge siste tilgjengelige tall til grunn. Norge har cirka 125.000 elbiler i dag (inkludert varebiler).

Bare ved å legge riktige og oppdaterte bestandstall til grunn øker altså klimaeffekten med 47 prosent, noe som må kunne sies å være betydelig.

Det er uansett ikke klimaeffekten i dag som er det mest interessante med den norske elbilpolitikken, men hvordan effekten vil vokse over tid. I 2025 bør vi ha én million elbiler.

Massiv og helt nødvendig klimaeffekt

Beregninger fra Transportøkonomisk institutt (TØI) viser at vi kan kutte utslippene fra personbilene med cirka 60 prosent fram mot 2030, gitt at vi kun selger elbiler fra 2025. Norge, og verden, når ikke klimamålene uten elbilene, noe IEA også fastslår i sin «World Energy Outlook 2016».

Helelektrifisering av landtransport vil gi en massiv og helt nødvendig klimaeffekt.

Det andre tallet vi mener er grunnleggende feil i «analysen» til Skonhoft er at han legger til grunn at kjøring med elbiler kun erstatter kjøring med konvensjonelle biler med 60 prosent. Skonhoft lener seg på en masteroppgave, og virker å ha gjettet seg fram til dette tallet.

Vi har spurt 12.500 elbilister om kjørevanene deres, og vet at stadig flere husstander har elbiler som eneste bil (29 prosent). Elbilen blir raskt husstandens foretrukne bil, og fossilbilen blir stående parkert.

Elbilistene oppgir i snitt at elbilen har erstattet kjøring med fossilbiler med hele 82 prosent. Hele 19 prosent oppgir også at elbilen har erstattet flyreiser.

Globalt bidrag

Elbilbølgen er en global bevegelse og Norge leder an. Vi gir verdifull drahjelp, og er blitt et utstillingsvindu og studieobjekt for land som leter etter nye virkemidler. Vi har både kunnskapen og evnen til å gjennomføre et hurtig skifte i veitrafikken, og dette er et viktig bidrag i verdensdugnaden for å få ned utslippene.

TØI-rapporten «Vegen til klimavennlig transport», fastslår at elbilstøtten har størst effekt av alle miljøtiltak. Miljødirektoratet plasserer tiltak knyttet til elbil i den midtre kostnadskategorien, de påpeker dessuten at teknologiutviklingen vil gjøre elbil til et stadig rimeligere klimatiltak.

Vi trenger ikke synse om ting som er godt belagt i forskningen og offentlige utredninger. NTNU-professoren har også ved tidligere anledninger kritisert klimaeffekten av elbiler.

Selv om han også denne gangen bommer, registrerer vi en viss justering i riktig retning i anslagene han gjør av den norske elbilsatsningens klimaeffekt. Om Skonhoft i framtiden ønsker hjelp til å finne oppdaterte tall til sine analyser hjelper vi gjerne til.

Elbiler vil spille en avgjørende rolle for å gjøre transportsektoren utslippsfri. Norsk elbilpolitikk virker, og er i tillegg blant de billigere tiltakene vi kan gjøre.

Hva mer kan man egentlig kreve i klimapolitikken?