Annonse

Her får du et ganske uredigert innblikk i veien videre – slik politikerne Gjermund Hagesæter (Frp), Svein Flåtten (H), Ola Elvestuen (V) og Marianne Marthinsen (Ap) ser den.

Stortingspolitikerne ble utfordret på sine oppfatninger, om hvor vi skal med elbilpolitikken, under et frokostmøte i regi av NAF og ZERO tidligere i uka. Og akkurat hvor offensive ønsker de å være, med tanke på fortsatt elektrifisering av det norske bilmarkedet fram mot 2020 og videre?

Som politikere flest brukte de mange ord. Derfor har vi valgt å sitere dem raust, i denne fredagens langlesning, for å få et noe bredere innblikk i hva de faktisk tenker.

I løpet av denne saken vil du få et innblikk i hvem som kjøpte TH!NK i 1999, hvem som mener elbilen er konkurransedyktig allerede og tanker om hvordan fordelene en dag skal utfases. Det kommer også fram at 50.000 elbiler i stor grad var et tilfeldig og tilsynelatende uoppnåelig tall.

Leder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Venstres Ola Elvestuen, fikk ordet først av debattens ordstyrer, Marius Holm fra ZERO.

 – Så ikke for oss den vanvittige utviklingen

– Jeg synes egentlig 2030-perspektivet er det mest interessante. Da skal vi ha gjennomført en fullstendig omlegging av bilparken – i miljøvennlig retning. Fram til 2020 er det vanskelig å forutsi hvor langt det er mulig å komme. Når vi nå ser at elbilene utgjør 18 prosent av bilmarkedet; hvis noen hadde sagt det for fem år siden – hvem kunne ha forutsett det voldsomme skiftet?

Elvestuen tør ikke spå for mye, men er fortsatt offensiv på elbilens vegne:

– Hvordan denne utviklingen fortsetter er vanskelig å forutsi, men det viktigste er at vi må ha de fordelene vi har.

– Men vil Arbeiderpartiet, som regjerte i åtte år før Solberg-regjeringen tok over i fjor høst, fortsette å støtte opp om elbilpolitikken?

– Når du spør om ambisjonene fem år fram i tid, synes jeg også at det er vanskelig å tallfeste. Jeg var med å forhandle fram Klimaforliket i 2012, på vegne av Ap. Den gang trodde vi et tak på 50.000 elbiler kom til å sikre forutsigbarhet i mange, mange år. Vi så ikke for oss den vanvittige utviklingen vi har hatt. Nå har vi stadig samtaler med aktører som forteller at det er nye elbiler på vei inn i alle segmenter. Det er ikke veldig langt unna at elbiler kan ta over for alle tradisjonelle biler, også større familiebiler, svarte Marthinsen, Aps finanspolitiske talsperson, innledningsvis.

Ap vil ikke trappe ned nå 

Hun fortsatte resonnementet slik:

– Da er vi på et veldig annet sted enn vi var for få år siden. Vi ønsker helt klart å forsterke utviklingen vi har hatt. Samtidig vil jeg si – når vi snakker om å være et godt forbilde internasjonalt – at når vi er med på å drive fram et marked, har vi også et ansvar for å klare nedtrapping (les: av fordeler). Det betyr ikke at det er riktig å starte med det nå. Dere kommer ikke til å se noe om nedtrapping i vårt alternative budsjett; at vi vil gjøre noe med avgiftene, lovte Marthinsen.

– Men det å være et eksempel på at det går an å få til en omlegging, og så trappe ned på riktig tidspunkt, det vil også bidra til at andre land tør å satse. Å holde dette gående på et veldig høyt nivå, lenger enn vi må, vil bidra mer til å skremme enn å få andre med, la Marthinsen til.

– Er Frp med på at høy elbilandel er den beste måten å sikre folks mobilitet også i framtiden?

– Ja, det er viktig, også i de fem kommende årene. Men vi må konstatere at det har gått mye raskere enn det vi trodde. Jeg tror også det kommer til å gå raskt i fortsettelsen. Da 2017 – eller 50.000 elbiler – ble satt, var det veldig få som trodde at vi skulle nå det tallet før. Nå er vi der om kort tid, svarte Gjermund Hagesæter, som er medlem i Stortingets finanskomite.

Kona vil ikke ha bensin- eller dieselbil igjen 

Men hordalendingen Hagesæter var tydelig på at det, altså, er et men:

– Jeg mener elbiler er konkurransedyktige i dag. Og de kommer til å bli enda mer konkurransedyktige, selv om noen av fordelene blir utfaset 

– Jeg kjøpte selv TH!NK i 1999. Det var ikke så mange elbiler da. Den kostet 225.000 kroner. Det var altså en toseter med maksimal rekkevidde på 8-9 mil og som hadde toppfart på 90 km/t. Så kan vi se på elbilene vi har i dag, hvor mye man får under 300.000 kroner. Det er et helt annet tilbud. Framover vil vi få enda mer, og batterikostnaden vil gå ned, sa Hagesæter, før han anla den mer personlige tonen:

blogg-20150320-tekst 800 

– Etter TH!NK-en sa kona at vi ikke skulle ha flere elbiler, men Teslaen vi har nå har fem ganger mer rekkevidde. Og den er mange ganger bedre og mer enn dobbelt så dyr. Nå sier kona til meg at den neste bilen også blir en elbil. Vi skal ikke ha flere bensin- eller dieselbiler. Det skyldes ikke at verken hun eller jeg er spesielt miljøvennlige, det skal vi ikke ha på oss, for å si det sånn. Det er rett og slett fordi elbilen er en bedre bil i dag – og den har kvaliteter som andre biler ikke har. Så selv om vi utfaser noen av fordelene vil elbilene fortsatt være konkurransedyktig, mente Frp-mannen – uten å tidfeste nærmere.

Det var Elvestuen ikke enig i.

– Klarer seg ikke på egenhånd ennå 

– Vi trenger fordelene for å drive fram en utvikling. Vi må fortsatt få fram en tilfredsstillende ladeinfrastruktur. Første dilemma, er noen av kollektivfeltene. Kollektivtrafikken må være prioritert, det kan det ikke være tvil om. Så må vi ha utredninger, og ikke tilfeldige avisoppslag, gjerne fra kollektivselskapene, som viser hvor justeringer må gjøres. Endringer må gjøres lokalt, der det er utfordringer. Ikke generelt.

Marthinsen kunne si seg enig med Hagesæter til en viss grad:

– Jeg deler optimismen på elbilens vegne, og Hagesæter har rett i at det har skjedd veldig mye med elbiler – og at de er konkurransedyktige på en helt annen måte i dag enn for få år siden. Men de er ikke helt der ennå at de klarer seg helt på egenhånd (les: i markedet). 

– Derfor er det så bra at det nå er gjort studier som viser hvordan virkemidlene treffer, hvor viktige er de, og i hvilken rekkefølge kan man se for seg å fase dem ut. Noe av det mest interessante er at kjøpsfordelene – som vi tar over statsbudsjettet – er viktigere enn bruksfordelene, som kan skape lokale utfordringer.

Marthinsen pekte her særlig på øysamfunn med tunnelforbindelse til fastlandet.

– Her er det relativt stive priser på bompengene. Og det er klart at da, når folk kjører elbil, forvitrer systemet for hvordan det skal finansieres.

Ville feie bort bekymringer 

– Når dere da skal justere, sørger dere da for en rabatt på bompengene?

– Jeg tror det er en kjempedårlig idé å finne på, nærmest i en sen nattetime, at man skal bare ta bort virkemidler, f.eks. 1. januar. Men det kommer til å tvinge seg fram endringer på bruksfordeler før det kommer moms på kjøp.

Vi kan altså notere at forutsigbarhet er viktig for Marthinsen og Ap. Elvestuen tok så ordet. Denne gang med bestemt mine:

– Jeg klarer ikke helt å se det store grunnlaget for bekymring rundt elbilfordelene. Eksempelvis har det kommet stadig flere lettelser, også for hybridbilene (les: særlig for ladbare hybrider). Dette er en stødig politikk, og det må gjøres beslutninger ut fra satte målsetninger – nemlig videre reduksjon i utslipp.

Hagesæter ville også ha et ord med i laget om forutsigbarhet:

– Forutsigbarhet er noe vi er opptatt av også i Frp. Det vi snakker om nå, er tidspunktet for utfasing. Men strømmen er billig, også målt i kroner. I Danmark er strømmen eksempelvis tre ganger dyrere. Det er en fordel vi kommer til å ha så langt fram som vi klarer å se.

– Det er flott det Hagesæter sier der. Men det er konkurransen mot de øvrige bilene i det norske markedet som gjelder, ikke bil- eller ladepris i Danmark eller Sverige, kontret Ap-Marthinsen.

– Men det er ikke så lett å være forutsigbare. Derfor må vi gi en beskjed om hvordan vi tenker oss å gjøre ting. 50.000 kom raskere på oss enn vi trodde, og det må vi ta konsekvensen av gjennom en offentlig diskusjon, la hun til. 

Høyre: – Det vesentlige er ikke kostnaden

Elvestuen pekte senere på at oppgaven er større enn å legge om i Norge. Neste uke reiser han forøvrig til Dublin for å fortelle irske politikere om hvordan man kan elektrifisere veitransporten.

– Vi skal også dra med oss resten av verden til å se mulighetene. Da er det nødvendig med denne viljen for å oppnå målsettingene. Da trenger vi justeringer av engangsavgiften. Det skal de fire involverte partiene snakke sammen om. Men det kan ikke være tvil om at prosessen vi er i, skal forsterkes. Det spesielle i Norge er at man har mange private elbilkunder, men det finnes flere virkemidler: Langt flere kommuner burde gjøre som Oslo har besluttet, at alle kjøretøy skal være nullutslippsbiler. Bedrifter burde gjøre det samme, for å være med på å drive fram en endring. Fylkene kan også stille miljøkrav til drosjenæringen, minnet Venstre-mannen om.

Flåtten, som er andre nestleder i finanskomiteen på Stortinget, skal på sin side lose statsbudsjettet i havn til høsten. I tillegg sitter han i bilavgiftsutvalget. 

– Det ser ikke ut som det er noe stortingsflertall for endringer i elbilpolitikken – at den må ligge fast, Flåtten?

– Jeg har ikke registrert signaler om noen store endringer. Men jeg vil si litt om kostnader, om de 3-4 milliardene det koster årlig å ha elbilfordelene. Det blir problematisert. Men legg merke til at finansministeren, og Regjeringen, ikke har problematisert dette – så vidt jeg har kunnet se. Man har registrert det, og det går fram av budsjettet, men man har kalkulert med en kostnad. Så hører jeg, blant annet fra TØI her i dag, at det finnes mange måter å innrette bilavgiftene på. Det vesentlige er ikke kostnaden, sa Flåtten.

PS. Siden denne artikkelen absolutt ble lang nok, kjører vi politikernes tanker om ladeinfrastruktur i egen sak kommende uke.