Kronikk: Elbilforeningen og 10 andre organisasjoner ber regjeringen om å holde trykket oppe i elbilsatsingen - og går hardt ut mot regjeringens forslag til avgiftsøkning på elbiler.

Det er ikke den kjøpesterke middelklassen vi er bekymret for når vi går hardt ut mot regjeringens forslag til avgiftsøkning for elbiler i statsbudsjettet. Problemet er at forslaget vil bremse Norges viktigste bidrag for å gjennomføre det grønne skiftet hele verden nå snakker om. Vi skal kun selge elbiler i 2025 fordi vi skal oppfylle Parisavtalen, vi skal svare på FNs klimamål, vi skal skape en fossilfri verden, og vi har veldig dårlig tid. Det er elbilpolitikken som er Norges egentlige miljøpolitiske «månelanding».

Avgiften gjør det mindre gunstig å kjøpe store familie-elbiler og elektriske varebiler. Dette rammer spesielt elbiler med lang rekkevidde og elvarebiler som er på vei inn i markedet. Samtidig dobler de skatten på firma-elbil, som nå kan bli mange tusen kroner dyrere i måneden. Regjeringen setter med dette opp snubletråder på veien til elbilskiftet og 2025-målet. Signaleffekten er stor og forslaget er det motsatte av et grønt skatteskifte.

Kontraktsbrudd
Vi ligger i startblokka for en historisk omlegging, men elbilmarkedet er skjørt. I Norge har 130.000 personer kjøpt elbiler (4,8 prosent av alle personbilene), og om litt over syv år skal de telle over en million. Det har Stortinget bestemt, men med budsjettforslaget bryter regjeringen kontrakten de har med både Stortinget og befolkningen.

Gjør det billigere å forurense
Regjeringen har begynt nedtrappingen av elbilfordelene flere år for tidlig, og argumentasjonen har vinglet fra at tunge elbiler sliter ekstra mye på veien (dette er grundig tilbakevist av både TØI-forskere og faktisk.no), og at elbilsatsingen har påført staten store inntektstap. Sannheten er at regjeringen med dette ofrer elbiler for at det fortsatt skal være billig å forurense.

Siden regjeringen tiltrådte i 2013 har staten tapt 2,4 milliarder kroner i engangsavgift gjennom å gjøre det billigere å kjøpe bensin- og dieselbiler. Hadde elbiler vært pålagt samme gjennomsnittlige engangsavgift som fossilbiler, noe som bare kan fungere som et tankeeksperiment da de ikke kan skattes for CO2-utslipp, ville avgiftstapet for elbilene utgjort 1,6 milliarder kroner, ifølge beregninger fra konsulentselskapet COWI. Hvis regjeringen er bekymret for inntektstapet kan de begynne med å hente inn noe av de avgiftslettelsene de i flere år har gitt bensin- og dieselbiler.

Før elbilene er konkurransedyktige, før bilbransjen har gjennomført sine snuoperasjoner, og før det er flere modeller på markedet, er det for tidlig å fase inn avgifter på nullutslippsbiler. Prisforskjellen mellom fossilbiler og elbiler må bli større, ikke mindre, slik utviklingen har vært i regjeringens første periode.

De nye elbil-modellene som kommer de neste årene ikke vil kunne konkurrere i pris, med forslaget som regjeringen har kommet med.

Finstemt og nervøst
Det er den finstemte balansen mellom insentiver og sanksjoner som bidrar til at stadig flere nordmenn velger å kjøpe elbiler. Det er også norsk elbilpolitikk som har fått bilprodusenter og politikere og medier verden over til faktisk å si «look to Norway!».

Når Nissan, Opel, Volkswagen – og Tesla – og andre, lanserer nye modeller og besøker Norge med toppsjefene sine, så dreier det seg om en type oppmerksomhet fra en av verdens største næringer som vi aldri har opplevd her hjemme tidligere.

Det er fordi Norge er blitt et testlaboratorium for framtidens grønne bilbransje. Tyske og asiatiske bilprodusenter lanserer ikke sine nyeste elbilmodeller i Norge fordi de synes bildene blir så pene her. De gjør det fordi de får solgt bilene sine i et stort volum, i lille Norge. De ser hvordan norske forbrukere velger, hvordan de reagerer på de ulike modellene og hvordan deres bil gjør seg i konkurranse med andre elbiler på det banebrytende norske markedet.

Bilbransjen vet at den må endre seg. Men fordi det blir kostbart, så vil den drøye så lenge som mulig, slik det ligger i markedsaktørenes og næringslivets DNA. Derfor er de norske insentivene så utrolig viktig.

Flere år for tidlig
Vi er enige i at elbilene skal ha avgifter en gang ut på 2020-tallet, når elbilene er konkurransedyktige og modellene er der, slik at store og små familier, pendlere og bedrifter kan finne den elbilen som fungerer for dem. Dette har Stortinget også bestemt. Men, regjeringen ignorerer flertallet, og begynner opptrappingen av avgifter før vi er over rampen, før rekkevidden er på plass, før vi har en løsning for elektriske varebiler, og før bilprodusentene har gjennomført den store «kuvendingen» som må til. Derfor er vi også opprørte over at regjeringen setter elbilpolitikken i spill, flere år for tidlig. Reaksjonene våre kommer fordi dette er et første skritt feil retning.

Elbilens ringvirkninger

Insentivene for kjøp av elbil i Norge gir forbrukerne en økonomisk fordel framfor å velge bil med fossilt brennstoff. Elbilene gir også den internasjonale bilbransjen grunn til å drive innovasjon i det norske markedet, og med større oppmerksomhet fra en av verdens største næringer, får Norge mulighet til å skape ytterligere aktivitet i kjølvannet av elbilsatsingen. Kloke hoder har allerede sett muligheter for å tilrettelegge for miljøvennlig batteriproduksjon og ladeløsninger for båter og biler, i Norge.

Elbilskiftet, vårt globale bidrag

Elbilene gjør jobben med å kutte utslippene. Dersom alle biler som selges er elektriske i 2025 vil den totale andelen elbiler utgjøre omtrent 40 prosent. Med en million elbiler kutter vi to millioner tonn CO2 i året. Vi skal klare dette, men det krever en dugnad, og det skjer ikke av seg selv. Avgiftslettelsene er myndighetenes bidrag. Valget vi gjør når vi velger elbil fremfor en fossilbil, er vårt alles bidrag. Vi skal ha små effektive by-elbiler, vareelbiler som har rekkevidde for hele arbeidsdagen, langdistanse-elbiler som tar familien til hytta og pendleren til jobb. Elbilskiftet krever innsats fra alle som bor i dette landet. Det krever endringsvilje og deltakelse fra deg og meg, som må gjøre miljøvalget neste gang vi kjøper bil, og fra myndighetene som ber oss om å gjøre dette valget.

Ja, vi skal kjøpe elbil. Vi følger oppfordringen, men dette er en samfunnskontrakt med flere parter. Nå bryter den ene parten sin del av kontrakten. Det skaper usikkerhet og må ikke bli stående når forslaget skal til Stortinget og forhandlingene tar til.

Reaksjonene våre er sterke. Elbilskiftet handler om en energirevolusjon som angår oss alle, og som gjør oss i stand til å bidra til å bremse de globale klimaendringene. Vi ber om at regjeringen holder sine løfter til folket og til Stortinget.

Christina Bu, Norsk elbilforening        

Marius Holm, Zero

Nina Jensen, WWF

Frederic Hauge, Bellona

Anja Bakken Riise, Framtiden i våre hender

Truls Gulowsen, Greenpeace

Finn Bjørnar Lund, Besteforeldrenes klimaaksjon

Anne Elisabeth Eriksrud, NAAF , Norges Astma- og Allergiforbund

Frank Jaegtnes, Elektroforeningen EFO

Jan-Olaf Willums, Electric Mobility Norway

Tore Strandskog, Nelfo – en landsforening i NHO