Annonse

Norsk Elbilforening er kritisk til Finansdepartementets beregninger av elbileieres inntektsnivå, som fremkom i forbindelse med revidert statsbudsjett. Men det finnes også noe å skryte av i budsjettdokumentene. 

Foreningen har, overfor Finansdepartementet, begjært innsyn i grunnlaget – og utregningene – for det som blir beskrevet i budsjettdokumentene, Meld. St. 2 (Revidert nasjonalbudsjett 2014, foreløpig utgave). 

Særlig med henblikk på følgende tekstpassasje, som kan etterlate et inntrykk av at alle elbilister er rike snyltere og bor i hovedstadsområdet:

«Rett til å kjøre i kollektivfeltet har nok vært en viktig årsak til at mange har anskaffet elbil. Tidsbesparelsen kan være stor, og særlig personer med høy inntekt kan ha høy betalingsvillighet for å unngå kø. Kilder som kombinerer inntektsstatistikk og kjøretøyregisteret viser en klar positiv sammenheng mellom bruttoinntekt og andelen elbileiere. Gjennomsnittlig bruttoinntekt i 2012 for dem som eide elbil ved utgangen av 2013 var i underkant av 900.000 kroner. Til sammenligning var bruttoinntekten for dem som eide bensin- og dieselbiler registrert i 2000 eller senere i underkant av 500.000 kroner».

Medianinntekt mer beskrivende

Klippet over ble benyttet i en artikkel på DN.no 14. mai d.å.  og her gjengitt som dokumentasjon. Elbilforeningen ønsker å få rede på om dette er en faktafremstilling Finansdepartementet går god for, og hvilke data/tall som i tilfelle danner grunnlaget for beregningene. Først og fremst mener Elbilforeningen at medianinntekt ville gitt en bedre fremstilling av virkeligheten. Medianinntekten er inntekten til husholdningen som havner i midten når man sorterer husholdningsinntektene etter størrelse.

Medianinntekt er dermed mer robust enn gjennomsnittsinntekt, siden den ikke påvirkes av ekstreme enkeltverdier i et relativt lite statistisk utvalg – altså enkelthusholdninger med ekstremt høye eller lave inntekter. 

Spørsmålet er om medianinntekten er beregnet, men ikke gjengitt. Det fremgår heller ikke av departementets saksfremstilling hvor høy gjennomsnittsinntekt kjøpere av nye konvensjonelle biler hadde i 2013. Elbilforeningen mener dette er en like interessant opplysning.

blogg-20140522-riksnylter 3 800

Dessuten: Det overrasker neppe at kjøpere av nye kjøretøy har vesentlig bedre økonomi enn andre bileiere. Dermed er det ikke belyst at elbilkjøpere har mer penger enn andre bilkjøpere.

Elbilforeningen har dessuten stilt spørsmål til departementet om det er foretatt beregninger av formue i tillegg til inntekt i samme forbindelse.

Statistikkilder uten oversikt

På side 108 i Meld. St. 2 (Revidert nasjonalbudsjett 2014, foreløpig utgave) er det, som nevnt innledningsvis, henvist til «kilder som kombinerer inntektsstatistikk og kjøretøyregisteret» (resonnementene fortsetter på side 109). Det viser seg at verken Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) eller Statistisk sentralbyrå (SSB) har slik informasjon:

– Nei, beklager. Vi har ingen andre informasjoner om kjøper enn kjønn, alder og postnummer, er svaret fra OFV.

– Dette har ikke SSB oversikt over, og jeg vet heller ikke umiddelbart hvilken instans som kan ha det, er svaret fra SSBs informasjonstjeneste.

Dette er blant årsakene til at Elbilforeningen har bedt Finansdepartementet om å konkretisere hvilke kilder de bruker. Disse er p.t. ikke spesifisert nærmere enn at resultatet «viser en klar positiv sammenheng mellom bruttoinntekten og andelen elbileiere».

Mye tyder altså på at dette er egne beregninger foretatt i Finansdepartementet, og derfor blir metodikken bak beregningene interessant.

Elbilforeningen mener det er nærliggende å tro at det er en klar korrelasjon mellom alder på kjøretøy og årsinntekt. Dermed er det overveiende sannsynlig at det er positiv sammenheng mellom bruttoinntekt og andel elbileiere fordi elbileiere har nyere biler enn gjennomsnittlig bileier.

Reelt provenytap?

Elbilforeningens sekundærærend er å få klarhet i finansminister Siv Jensens (Frp) utsagn om at staten på grunn av høy andel elbiler i år vil tape (provenytap) 3-4 milliarder kroner i engangsavgift.

blogg-20140514-frp revidert jensen 800

Elbilforeningen mener denne påstanden er meget svakt dokumentert, all den tid den ikke tar høyde for følgende: Flere lettere konvensjonelle biler, med mindre motor og lavere utslipp, ble solgt i 2013.

Trenden fortsetter i år, og betyr i seg selv lavere avgiftsinngang enn tidligere.

Den gjennomsnittlige engangsavgiften for fossilt drevne biler i fjor var cirka 100.000 kroner. Med rundt 12.000 registrerte elbiler i fjor, betyr dette et cirkatap på 1,2 milliarder kroner på forbrukerne som valgte ny elbil fremfor ny konvensjonell bil.

Taler til elbilens fordel

At Elbilforeningen ønsker å få vite grunnlaget for lønnsberegningen og det anslåtte provenytapet, må imidlertid ikke tolkes som kritikk av hovedbudskapet i budsjettdokumentene. Mye av det fortjener nemlig skryt, og underbygger elbilens viktighet.

Blant annet påpekes det at gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye personbiler er redusert fra 177 g/km i 2006 til 123 g/km i 2013. Videre: I de fire første månedene av 2014 er gjennomsnittlig CO2-utslipp redusert ytterligere til 110 g/km. Elbilforeningen konstaterer at dette ikke hadde vært mulig uten elbilenes inntog, og departementet er enig: «Den sterke nedgangen i CO2-utslippene fra nye personbiler i år skyldes først og fremst en kraftig økning i salget av elbiler».

Det påpekes også at:

  • Elbilene bidrar til lavere utslipp til luft.
  • Bruk av elbiler gir ingen lokale utslipp. På den måten kan elbilene bidra til bedre miljø i byene. 
  • Bruk av elbiler ikke gir direkte utslipp av CO2.
  • Produksjon av elektrisitet ved hjelp av fossile brensler gir utslipp av CO2. Kraftproduksjon i Norge og EU er imidlertid omfattet av EUs kvotesystem for CO2-utslipp. Kvotene setter et tak for totalt utslipp, slik at økt utslipp ved produksjon av mer kraft må motsvares av lavere utslipp et annet sted. Derfor bidrar ikke elbilene til økte CO2-utslipp i Europa.
  • Hvis elbilene kjøpes i stedet for bensin- og dieselbiler og brukes like mye, anslås det at hver elbil i gjennomsnitt reduserer utslippene med om lag 35 tonn CO2 i løpet av bilens forventede levetid.