Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) ba om innspill til ladeplan, og Norsk elbilforenings generalsekretær Christina Bu gjorde det klart hva norske elbilister trenger i framtida.

Sammen med flere andre organisasjoner var Elbilforeningen invitert av Samferdselsdepartementet til å gi innspill i det pågående arbeidet med en infrastrukturplan for alternative drivstoff.

På møtet var også samferdselsministeren (bildet under).

Elbilforeningen er glad for at arbeidet med en plan er i gang. Vi etterlyste dette allerede i 2016 i behandlingen av Energimeldingen fra regjeringen.

Norge skal skifte ut energibæreren i hele transportsektoren. Det må det planlegges for – det er ingen som noen gang har gjort dette før, og Norge er først ute som massemarked for elbil.

I dag er det ikke noen som har et helhetlig ansvar, og konsekvensene er ikke utredet. Derfor ønsker vi denne planen velkommen, og ser fram til å se resultatet.

Som varslet i Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid (Klimameldingen) vil regjeringen vil utarbeide en nasjonal plan for infrastruktur for alternative drivstoff for transportsektoren.

Morten Edvardsen / elbil.no

Regjeringen legger opp til at planen skal omhandle infrastruktur for en rekke alternative drivstoff for transportformål, herunder elektrisitet, hydrogen, gass og biodrivstoff.

Planen skal dekke alle former for transport, med fokus på veg- og sjøtransport og samsvare med måltallene og ambisjonene i Nasjonal transportplan 2018-2029. Planen vil bli lagt fram høsten 2018.

2025-målet krever ladeløft

Ambisjonen for elbiler i Nasjonal transportplan er at alle nye biler solgt fra 2025 skal være nullutslippsbiler.

Det er åpenbart at det trengs et stort løft i utbyggingen av ladeinfrastruktur over hele landet for at vi skal være klare for å lade disse bilene.

I 2025 vil det være  ca 1,2 millioner elbiler på veiene i Norge. I tillegg kommer tilsiget i nybilsalget år for år etter det, som i 2017 var ca 160.000 personbiler.

Legger vi på varebiler, er det årlige salget på omtrent 200 000.

Elbilforeningens hovedbudskap i møtet

  • Vi må ha et robust, effektivt og tilstrekkelig utbygget ladenettverk – tenk stort nok!
  • Lag en overordnet analyse for å kartlegge behov og utfordringer i hele landet
  • Hurtiglading: Innfør rammebetingelser som gjør hurtiglading kommersielt lønnsomt, både for storskala og i distriktene
  • Normallading: Lading i by, borettslag og sameier, samt næring trenger spesiell oppmerksomhet

Det er allerede bygget ut omtrent 1.200 hurtigladere i Norge. Men for å klare å møte behovet som vil oppstå når det kun selges nullutslippsbiler, må det bygges 1000-1500 hvert eneste år de neste årene.

Dette må i hovedsak tas av kommersielle aktører, men vi kommer ikke unna at det også må noe støtte fra myndighetene til.

Ståle Frydenlund / elbil.no

Rammebetingelser for hurtiglading må endres

I dag har vi fått et hurtigladenett hver 50. kilometer langs hovedvegnettet, med unntak av i Finnmark. Det skyldes at det selv med investeringsstøtte ikke er kommersielt lønnsomt å drive.

Derfor må rammebetingelsene for hurtiglading være slik at det kan være grunnlag for lønnsomhet. Dette gjelder særlig effekttariff og anleggsbidrag på ladere i distriktene, som av naturlige årsaker vil ha lavere bruk enn ladere i sentrale strøk.

Dette tok Elbilforeningen også opp i forbindelse med Energimeldingen, uten at det har skjedd noe på dette punktet ennå.

I dag opplever halvparten av våre medlemmer kø på hurtigladestasjonene. Dette er særlig en utfordring i sentrale strøk og ved store utfartsperioder. For at det skal bli effektivt og forbrukervennlig må det tenkes i storskala. Det gjelder både antallet hurtigladere per lokasjon, men også at det bygges både hurtigladere og lynladere – fra 150 kW og oppover.

Trenger nasjonal støtteordning

Men i det daglige er det normallading som er avgjørende. For de som bor i  eneboliger er dette stort sett uproblematisk. Men dersom du bor i blokk og parkerer i fellesanlegg, er det ikke like enkelt.

Derfor mener Elbilforeningen at det bør opprettes en nasjonal støtteordning for borettslag og sameier som ønsker å installere lading til sine beboere, etter modell fra Oslo kommunes støtteordning. Denne har på kort tid blitt kommunens mest populære støtteordning, og har bidratt til å få opp mange nye ladepunkter.

Ståle Frydenlund / elbil.no

Mange av de som bor i byer er avhengig av gateparkering. Da må det også være offentlig tilgjengelig lading på gateplan. Dersom kommunene skal gjøre dette er det en svært stor kostnad, og Elbilforeningen mener det vil være naturlig at Enova gir kommuner støtte til å bygge ut.

Det kan også løses av kommersielle aktører, men per i dag er det kommunene som har stått for utbygging av lading på gateparkeringsplasser.

Viktig å gjøre nybygg ladeklare

Det billigste og mest effektive er å gjøre nye bygg ladeklare. Det innebærer at det skal være mulig for de som flytter inn i et nytt bygg enkelt kan få installert en ladeboks, fordi strøm og kabler er oppe allerede.

Dette er en jobb som er mye billigere å gjøre når bygget føres opp, enn etterpå.

Det jobbes i dag fra myndighetenes side med å utrede et slikt krav, etter at det ble vedtatt av Stortinget, etter forslag fra SV og Venstre.

Vi ser fram til å se resultatet av dette arbeidet, og skal følge dette opp både opp mot politikerne og her på elbil.no.