Annonse

Rune HaalandRune Haaland i Electric Vehicle Union (EVU) reagerer sterkt på dagens fremstilling i Finansavisen.

Under tittelen «Miljøbløffen» i dagens utgave siteres president Rune Haaland i Electric Vehicle Union (EVU) på at «fokuset i norsk elbilpolitikk er feil».

Dessuten:

– Det er liten tvil om at bruken av elbiler har en positiv miljøeffekt, men å hevde at den globale miljøeffekten er positiv, er en sannhet med modifikasjoner. Hvis all strømproduksjon hadde vært miljøvennlig, hadde regnestykket selvsagt vært bedre, men produksjonen av elbiler setter også et CO2-avtrykk i miljøet, siteres Haaland på.

Finansavisen-artikkelen tar utgangspunkt i en forskningsrapport fra NTNU i Trondheim og Yale University som tar for seg de miljømessige livssyklusvurderingene for elbiler og tradisjonelle kjøretøy. Haaland ble bedt om å kommentere dette. EVU arrangerte forøvrig World EV Parade i Oslo sammen med Norsk Elbilforening sist lørdag.

Siden saken etterlater et inntrykk av at Haaland, som tidligere var generalsekretær i Norsk Elbilforening, ønsker å snu opp-ned på norsk elbilpolitikk, måtte vi sjekke hva saken dreide seg om. Under kan du lese svarene vi fikk fra Haaland – sitert ordrett.

Vi har forøvrig omtalt deler av NTNU-forskningen tidligere.

Intervjuet med Haaland følger under Finansavisen-faksimilen.

Faksimile fra Finansavisen 

– Hva er grunnen til at du går ut med dette budskapet nå, Haaland?

– Jeg har ikke selv lest saken og godkjent innholdet, og vet ikke hvordan saken er vridd. Er tittelen miljøbløff, sier du? Oi, er det overskriften? Det lukter litt Hegnar av dette. Sitatene er tatt ut av sammenhengen, men jeg vet jo hva saken dreier seg om – forskningen på fotavtrykket elbilene setter. Når du starter å kjøre elbil har du litt å ta igjen i forhold til CO2-regnskapet. Motoren gir ikke utslaget, det er batteriene som gjør det.

– Du som har vært sentral i utformingen av norsk elbilpolitikk: Hvorfor hevder du nå at den er feil?

– I den grad man må justere på ting: Jeg mener at nå er det på tide å satse på kollektivløsninger, nå er det på tide å satse på elbiler innen varetransport. Vi må ikke bare ha privatbilfokus. Vi må dra dagens momentum fra privatsolgte elbiler over til kollektivtransport, med elektriske taxier og busser. Politikken må hele tiden justeres i forhold til hvilke utfordringer vi står overfor. Nå bør det gjøres mer for tyngre og kommersielle kjøretøy.

– I fjor sommer samlet det norske Stortinget seg om klimaforliket for å gjøre avgiftspolitikken for elbilene forutsigbar i minst fem år. Hvorfor ytrer du ønske om en forandring på dette allerede i løpet av ett år?

– Nei, det gjør jeg overhodet ikke. Det som er ekstremt viktig er at vi holder fast ved klimaforliket og sørger for en stabilitet i elbilmarkedet. Jeg har selv bedt om stabile rammevilkår, og fått det, men det betyr ikke at politikken ikke skal utvikles videre. Politikerne må slutte å bare tenke klima når det gjelder elbil, selv om det er eksos og støy som er grunnlaget. Det var derfor vi inviterte helseminister Jonas Gahr Støre til World EV Parade på lørdag; for å kommunisere at vi skal ta vare på folks helse. Når oljen er brukt opp, er det åpenbart at energi fra sol, vind og vann og ulike moderne og miljøvennlige teknologier må benyttes. Men vi må samtidig sette et kritisk søkelys på måten industrien produserer elbiler og komponenter. Hadde Tesla-batteriene for eksempel vært produsert i Odda, hadde saken stilt seg annerledes med hensyn til CO2-regnskapet.

– Er elbil mer «miljøbløff» i dag enn den var for ti og tyve år siden?

– Nei, elbilen blir bare renere og renere for hvert år som går. Vi får bare mer og mer fornybart. Det motsatte skjer med bensin og diesel.

– Er ikke den positive lokale miljøeffekten – byer uten støy og eksos – tilstrekkelig for å opprettholde norsk elbilpolitikk?

– Jeg synes vi skal fokusere mye, mye sterkere på eksos og støy. Samfunnskostnadene i Europa på grunn av eksos og dårlig luft er kalkulert til 100 millioner euro i år. 45 prosent skyldes tunge kjøretøy – 50 prosent personkjøretøy.

Rune Haaland

– Hvilke av elbilgodene som du tidligere har kjempet for, vil du fjerne først?

– Ingen. Men jeg vil ha justert kollektivfeltet hvis det blir skadevirkninger for bussen. Jeg tror vi skal få det til gjennom en frivillig avtale med elbilistene, ved at det etableres vikeplikt for bussene. Ved å redusere farten, kan dette eventuelt også innfases. Men det er bare ett kollektivfelt vi snakker om som kan bli overbelastet: Mellom Asker og Oslo. En vikepliktsregel der bussen har forrang vil gjøre at godet kan beholdes mye lenger uten at det kastes ut med badevannet. Kompiskjøring er nok en variant for justering av kollektivfeltet. Om det skal være tre eller fire i bilen får politikerne finne ut av.

– Har overbevisningen din endret seg underveis?

– Nei, jeg er enda sikrere nå enn noengang på at elbilen har fremtiden foran seg. Teknologien blir bedre og bedre. Men jeg er opptatt av miljøet også. Det er all mulig grunn til å stille krav til industrien, hver eneste skrue skal være resirkulerbar. Det er mulig industrien oppfatter meg som streng når jeg sier det, men fokuset på dette har ikke vært best.

– Angrer du på å ha snakket med Finansavisen, dersom innholdet i saken skulle vise seg å skade elbilsaken?

– Jeg undres over hva de egentlig har gjort. Det eneste jeg har sett i forkant, er kvalitetssikrede tall som NTNU- og Yale-forskerne har gjennomgått. Hvis journalisten har sitert meg på noe, har han sitert meg på noe som egentlig ikke har noe med dette å gjøre – og som ble uttalt i en annen sammenheng. Jeg lurer på om desken har rotet litt. Jeg kjenner journalisten bak saken som ryddig og ordentlig, men jeg vet samtidig at avisens redaktør er imot elbil. Poenget er at jeg ikke har snudd i det hele tatt, det er egentlig det eneste jeg vil si. Jeg vil ha elektrifisert hele verden. Biler, båter, fly og alt. Nå som personbilmarkedet fungerer, må vi gå videre.

– Vil du gjøre noe for å begrense skadevirkningene av oppslaget?

– Hvis jeg er blitt misbrukt eller vridd på, vil jeg selvsagt gjøre alt jeg kan for å få korrigert inntrykket. Jeg skal forsøke å få lest Finansavisen, og så ringe dem for å se hva jeg kan gjøre for eventuelt å få et nytt oppslag.

Hva tenker du om Finansavisen-oppslaget og Haalands tilsvar? Kommentér under!