Annonse

Elbilpolitikken er ikke dyrere enn andre transporttiltak og kan på lang sikt til og med gi en samfunnsøkonomisk gevinst, ifølge ny rapport fra Miljødirektoratet.

Rapporten bekrefter det Norsk elbilforening alltid har hevdet:

– Det er flott at Miljødirektoratet bidrar med oppdatert forskning og myteknusing om elbilpolitikken. Nå må politikerne følge opp i budsjettforhandlingene, sier Christina Bu, generalsekretær i Norsk elbilforening.

I dag la Miljødirektoratet fram rapporten hvor de har regnet på hva elbilpolitikken i Norge koster for hvert tonn redusert CO2-utslipp. Konklusjonen er at kostnadene på sikt vil gå ned, og at elbilpolitikken totalt sett ikke vil koste mer enn andre tiltak i transportsektoren.

– Elbilpolitikken er et viktig klimatiltak når vi skal redusere utslippene i Norge med rundt 40 prosent innen 2030. Miljøpolitikk koster, og Miljødirektoratet viser at elbilpolitikken ikke er spesielt kostbar sammenlignet med andre tiltak, sier Christina Bu.

Batteriutvikling avgjørende for gevinst

Miljødirektoratet har lagt inn konservative anslag for teknologiutviklingen fram til 2030. Hvis batterier blir enda billigere, og bedre enn antatt, vil elbilpolitikken til og med gi en samfunnsøkonomisk gevinst på lang sikt.

Ifølge rapporten har utslippene fra transport økt med 30 prosent i Norge siden 1990. Uten tiltak vil utslippene fortsette å øke på grunn av befolkningsvekst og økt forbruk.

– Utslippene går ikke ned av seg selv, og Miljødirektoratet peker på at elektrifisering av veitransporten har stort potensiale for utslippsreduksjoner, sier Christina Bu.

Konkret har rapporten fra Miljødirektoratet tatt for seg samfunnsøkonomiske kostnader og gevinster av å elektrifisere biltrafikken.

Batterikostnad 2/3 ned siden 2010

Per i dag er det dyrere å produsere og importere en elbil enn en tilsvarende bensin- eller dieselbil. Grunnen er lave produksjonsvolumer og dyre batteripakker. Denne kostnaden er ventet å synke kraftig i årene som kommer, men Miljødirektoratet legger seg på konservative estimater for teknologiutvikling.

Konkret har produksjonskostnaden for batterier sunket fra 1.000 dollar per kWh batterikapasitet i 2010 til rundt 350 dollar per kWh i 2016. Miljødirektoratet anslår at prisen vil synke ytterligere til 200 dollar innen 2022.

Ifølge beregningene til Miljødirektoratet er merkostnadene for en typisk elbil 140.000 kroner i dag. De anslår at produksjonskostnadene vil være lik en bensin- eller dieselbil i 2024 og billigere fra 2030. Fra da av vil elbilene gi en samfunnsøkonomisk gevinst.

I tillegg har Miljødirektoratet lagt inn kostnader for utbygging av ladeinfrastruktur og ulemper for elbilistene som for eksempel kortere rekkevidde.

Gevinster for samfunnet

Elmotoren er svært energieffektiv i forhold til en forbrenningsmotor. Sparte drivstoffkostnader gir en større samfunnsøkonomisk gevinst jo større andel av bilene kjører elektrisk. I dag er elbilandelen i overkant av tre prosent av 2,6 millioner personbiler i Norge.

Miljødirektoratet har også anslått lavere servicekostnader fordi elbiler har en mye enklere konstruksjon og færre bevegelige deler enn biler med forbrenningsmotor.

Sist, men ikke minst har vi helsegevinster fra redusert lokal forurensing. Helsegevinster av redusert støy fra biltrafikken er vanskeligere å regne på og er ikke tatt med i analysen.

Fra middels kostnad til gevinst

Miljødirektoratet har beregnet de samfunnsøkonomiske kostnadene for fire ulike tiltak der elbiler fases inn i forskjellig omfang og tempo.

Elbilandelene i tiltakene varierer mellom 60 prosent av nybilsalget i 2030 og 100 prosent i 2025. Hittil i år ligger elbilandelen på rundt 15 prosent av nybilsalget.

Den gjennomsnittlige samfunnsøkonomiske tiltakskostnaden er beregnet mellom 600 til 1100 kroner per tonn CO2 redusert fram mot 2030. Med raskere teknologisk utvikling kan tiltakene til og med gi en samfunnsøkonomisk gevinst.