blogg100324hareideLeder for Stortingets transport og kommunikasjonskomite, Knut Arild Hareide (Krf) vil ta initiativ til å få med seg de andre partiene på Stortinget for å få inkludert elektrifisering av transport i en utdypning av klimaforliket.

Alle vil ha forutsigbarhet – nå skal den komme
Hareide sier til elbil.no at det trengs forutsigbarhet og retning for å få fart på innfasingen av ladbare motorvogner i Norge. Alle som har ment noe om dette, enten de har representert bilindustrien, investorer, forskere eller andre har påpekt behovet for langsiktighet og forutsigbarhet. Hareide vil nå samtale med politikere fra alle partier for å bli enige om mål, stategier og virkemidler for å fremme elektrifisering av vegtransporten. Norge er langt fremme på dette området, men debatten idag viser hvor viktig det er å skape forutsigbarhet og målstyring i arbeidet med å kutte klimagassutslipp i transportsektoren, sier Hareide til elbil.no.

Revidert klimaforlik – forutsigbarhet garantert av de politiske partiene
Grunnloven er den lov i Norge som har størst langsiktighet. En vanlig lov er lettere å forandre, men gir forutsigbarhet som går utover en stortingsperiode. Å fremme et teknologiskifte ved å vedta lover er neppe den smarteste fremgangsmåten, selv om det i prinsippet kunne vært mulig å vedta «lov om elektrifisering av vegtransport» hvis man skulle ønske dette.

Når politikerne velger å gjøre det attraktivt å kjøre elbil er dette først og fremst ment som en kompensasjon for alle de ulempene elbilen har i konkurranse med den tradisjonelle bilen med forbrenningsmotor. Man bruker da virkemidler som fri bompassering, gratis parkering og andre stimulanser for å få folk til å kjøpe en teknologi som er dyrere og dårligere enn eksisterende. Det vil ikke alltid være slik.

Elbilene kommer til å bli billigere, sikrere, og kanskje til og med bedre enn eksisterende biler et godt stykke inn i framtiden. Inntil dette skjer opprettholder man derfor en rekke priviligier som virkemidler for å få igang markedet. Sigbjørn Johnsen har tidligere vært klar på at det ikke vil bli gjort noen negative endringer for elbilen i inneværende stortingsperiode. Ingen regjering eller storting kan gi garantier utover dette.

Hareides og alle andre politikeres dillemma er behovet for å skape trygghet for at de gunstige ordningene som er etablert ikke plutselig skal forsvinne. Utfordringen blir derfor å knytte disse opp mot politiske mål og sette disse i et tidsperspektiv. Første fase blir fram mot 2010, og politikernes må vurdere om de skal legge opp til 10% ladbare biler i 2020 som ble anbefalt av Bysveen-utvalget (EBLs ressursgruppe)i 2009, eller 5% som Klimakur legger til grunn. Begge mål ambisiøse.

Neste milepæl blir 2030 hvor det antaes å være realistisk at de fleste biler som selges vil være ladbare (hybrid eller elbil). De politiske partiene kan fremforhandle avtaler seg imellom som går langt framover i tid, slik de beviste gjennom det såkalte Klimaforliket. Klimaforliket er et eksempel på hvordan politikere kan skape forutsigbarhet som går utover en stortingsperiode, påpeker Hareide, og mener at det er naturlig å benytte dette som plattform for å skape fart, retning og forutsigbarhet for å fremme elbiler og ladbare hybridbiler.

Politisk realisme
Som tidligere miljøvernminister i Norge, leder for Transportkomiteen på Stortinget, og representant for et parti med kristent verdigrunnlag i sentrum av norsk politikk, burde Knut Arild Hareide ha spesielt gode forutsetninger for å lykkes med å få med seg de andre partiene. Hareide eier en halv elbil sammen med sin bror og har god bakgrunnskunnskap og egne erfaringer. Han er ung, sympatisk og godt likt som både menneske og politiker.

Flere stortingsrepresentanter kjører nå elbil og slåss om de få stikkontaktene i parkeringsanlegget på Stortinget. Det er slutt på den tiden da Frp var eneste parti med elbil i Stortingsgarasjen. Det nye stortinget består av flere elbilister enn tidligere. Politikere fra alle partier er idag opptatt av å få gjort noe med utslippene fra vegtransporten, og stadig flere oppdager hvor befriende deilig det er å kjøre i hovedestaden uten støy og eksos. Både Arbeiderpartiets mann i debatten, Dag Olav Teigen og Høyres Jan Tore Sanner, demonstrerte tydelig at de er opptatt av å få til mer miljøvennlig transport i Norge.

Hver gang norske politikere har gjort grep for å fremme elbiler i Norge har markedet beveget seg i riktig retning. Gjennom de siste 20 årene har ulike storting, regjeringer og politikere fra alle partier bidratt til å skape verdens beste rammevilkår for elektriske biler i Norge – så gode virkemidler at Norge idag er det eneste sted i verden der folk bruker egne penger på å kjøpe seg elbiler som er både dyrere og mer ukomfortable enn tradisjonelle biler. Momsvedtaket på slutten av nittitallet skjedde omforent uten protester. Den første norske politiker som gjorde et aktivt grep for å fremme elbiler i Norge var Gunnar Berge i 1989 som ga Bellona lov til å importere en elektrisk Fiat Panda med fullt fritak for engangsavgift. Berge var finansminister og en av Gro Harlem Brundtlands nærmeste allierte gjennom mange år.

Hvis vi skal tillate oss å spå om framtiden, er det altså liten grunn til å tro at norske politikere plutselig skulle finne på å avgiftsbelegge elbiler eller lempe dem ut av kollektivfeltet de første 10 årene. Det kommer ikke til å skje fordi drømmen om en «perpetum mobile» (evighetsmaskin) nå er nærmere enn den noengang har vært.

To vellykkede globale elbilprosjekter
Det fins bare et vellykket elbilprosjekt i verden som har vært mer suksessrikt enn det lille elbilmarkedet Oslo og omegn – de engelske melkebilen som i 60 år har distribuert frisk melk hver eneste morgen til tørste engelske forbrukere. De er fortsatt elektriske. Nå drømmer Hareide om å sikre at både forbrukere, bilindustri og investorer skal føle seg trygge på at de gunstige rammevilkårene skal knyttes opp mot langsiktige målsettinger og strategier som ligger 10, 20 og 30 år fram i tid. Det skal bidra til å gjøre det norske og det nordiske markedet til et av de viktigste signalmarkedene i verden, mener Hareide.

For den som vil lese mer om hva som skjedde på konferansen på Stortinget mandag 22. mars 2010 er det bare å klikke på Teknologirådets artikkel.

Opprinnelig publisert 24. mars 2010, 01:00:00 | Rune Haaland