Annonse

I Norge har vi etterhvert opparbeidet oss en noe spesiell oppfattelse av sykkelen. For tida synes den primært forstått som et treningsapparat, dernest som et transportmiddel. Elsykkelen er utmerket for begge deler.

Sykkelkulturen i Europas storbyer skiller seg noe fra den herskende norske. Både blant syklister og politikere i EU oppfattes og behandles den som et transportmiddel. Det raskeste og mest energi- og arealeffektive vi har. Samtidig som den er helsebringende. I Norge er det imidlertid mange som møter elsykkelen med en viss skepsis. De tror at trenings- og helseeffekt uteblir ved elsykling. Dette er feil.

Hva gjør elsykkelen for deg?

ElsykkelEn elsykkel brukes som en vanlig sykkel, men motoren gir deg assistanse når du ønsker det, f.eks. i bratte bakker. Du sykler i konstant medvind. Vi har forskjellige grunner til å velge elsykkel.

  • Noen har for lang vei til jobb for en konvensjonell sykkel, og har brukt bil, mens de i virkeligheten ønsker å sykle. Da kan elsykkelen være en løsning.
  • Noen kan ikke komme svette og utslitte på jobb, de skal f.eks. rett i et møte eller har annen knapphet på tid. Med elsykkelen kan vi velge hvor mye vi selv skal legge i inn av muskelbruk og svette. Vi kan derfor elsykle rett til møtet.
  • Noen har en skade i kne eller rygg som medfører begrenset muskelkraft. Da kan elsykkelen føre dem tilbake på to hjul.
  • Atter andre skal nå en barnehage, skole e.l. Elsykkelens ekstra trekkraft er et funn for den som sykler med barn i barnesete eller i vogn.

Undersøkelser utført i EU-land om potensiell bruk av elsykkel, antyder at så mange som 66% av de spurte mener at elsykkelen er velegnet som pendlerkjøretøy. Elsykkelen gjør terskelen for å bruke sykkel lavere.

Helseeffekten

ElsykkelEt treningsfiksert Norge er opptatt av helseeffekten ved sykling. Mange tror at denne bortfaller ved bruk av elsykkelen. Helt feil. Helsegevinsten er absolutt tilstede ved bruk av elsykkel:

  • Elsykkelen erstatter ofte bilen, ikke den vanlige sykkelen. Dette gir en dobbel helseeffekt ved at syklisten får sin daglige mosjon, og omgivelsene spares for bilbruken.
  • Vi vet at elsyklister sykler mer enn syklister på tradisjonelle sykler.
  • Med en elsykkel kan vi selv styre effektinivået fra motoren. Ønsker vi en sykkeltur uten stress og slit, kan dette velges. Ønsker vi derimot en tøff treningsøkt, kan vi justere ned motoreffekten og bruke pedalene så hardt vi ønsker.

Salget av elsykler

ElsykkelDet føres ikke statistikk over elsykkelsalg i Norge. Volumanslagene er basert på mer eller mindre kvalifisert gjetning og anslås til et sted rundt 4.500 elsykler for 2013. Det selges årlig stødig rundt 350.000 tråsykler i Norge.

Til sammenlikning ble det i 2012 i Tyskland solgt 380.000 elsykler, i Nederland 175.000 (én av fem solgte sykler er elektrisk i pannekakelandet) og 30.000 i vårt nære naboland Danmark. I Sveits med sine 7,6 mill. innbyggere og for øvrig ikke så ulikt Norge, selges det nå årlig rundt 60.000 elsykler.

Vi snakker altså om «the next big thing!».

Pris og kvalitet

Prisene varierer i hovedsak fra ca. kr 10.000 til 50.000, men det finnes også elsykler til godt over kr 100.000. Ser vi på prissegmentet kr 15-25.000, får vi mye å velge mellom og kvaliteten er svært høy. Elsykler er ikke omfattet av de samme økonomiske goder som andre elkjøretøy – det vil si de som har registreringsskilt. Dette betyr at vi må betale 25% merverdiavgift for elsykler.

I Norge er det et godt utvalg av elsykkeltyper og -merker. Men foreløpig er det relativt få forhandlere. Det finnes sykler av tvilsom kvalitet, og det finnes sykler av meget god kvalitet. Det finnes by-landeveissykler, off-roadere, karbonracere, sammenleggbare, fulldempede, transport/vareelsykler, tandem-elsykler. Egentlig hele spekteret av sykkeltyper.

Selvsagt er Kina en stor leverandør av elsykler. Tyskland er et stort elsykkelland med mange produsenter. Også Spania, Nederland, Frankrike og Danmark har meget gode produsenter. Bruk internett og sjekk utvalget i Norge. De fleste leverandører vil kun sende elsykkelen hjem til deg, dersom det ikke finnes en forhandler i ditt område.

Hvem kjøper elsykkel?

Vi har ingen statistikk, men en runde med importører og forhandlere forteller at det ikke finnes en typisk elsyklist. Elsykkelsalget er fordelt ca. 50/50 mellom kjønnene, aldersmessig er kundegruppen mellom 14 og 80 år, mens man antar at hovedmengden ligger mellom 30 og 50 år. Foreløpig er elsykkelen langt på vei et byfenomen. Vi ser også at stadig flere bedrifter kjøper inn et antall elsykler til bruk for sine ansatte til møter, som en erstatning for taxi.

ElsykkelNederland er et foregangsland for elsykling. Over 20% av totalsalget av sykler i Nederland er elsykler. Tidligere så de at det i hovedsak var den eldre delen av befolkningen som kjøpte elsykler. Nå ser de den største veksten blant 30-åringene.

Sykkelen er et demokratisk transportmiddel, et transportmiddel for alle. Mye tyder på at sykkelen i seinere tid har blitt spesialisert som et personlig treningsapparat for veibruk. Hvordan dette påvirker den jevne kvinne og manns holdninger til sykling, vet vi ikke sikkert. Men det er et stykke unna tanken om sykkelen som et alment transportmiddel.

Noe av det vakre med sykkelen er at den ikke krever spesialisering eller førerkort, og at den ikke er underlagt strenge regler. Det er sterke politiske mål for igjen å øke sykkelutbredelsen.

«I 1992 foregikk 7% av den totale persontransporten i Norge på sykkel. I 2009 var andelen nede i 4% (ref Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009). Målet i den nasjonale sykkelstrategien for 2014-2023 er 8%, med en andel for byområdene på 10-20%»

Kanskje er det elsykkelen som skal bringe det norske folk tilbake på to hjul?

Regelverk

Elsykkelen i seg selv er underlagt et i utgangspunktet enkelt regelverk. Men for elsyklisten er det knapt noen regler: Det kreves ikke førerkort, det er ingen aldersgrense og ingen spesielle krav til ansvarsforsikring. Lovlige elsykler kan brukes på de samme områder som en vanlig sykkel, f.eks. på sykkelstier.

I Norge gjelder i hovedsak EUs regelverk for elsykler – Pedelecs. Sykler som er lovlige for veibruk i EU, og dermed i utgangspunktet i Norge, er merket EN 15194.

I regelverket er det noen hovedpunkter å merke seg:

  • Maksimalt tillatt motoreffekt er 250W.
  • Maksimalt tillatt motorassistert hastighet er 25 km/t.
  • Vi må trå, det vil si at pedalene må brukes for å starte elmotoren.
  • Oppstartsassistanse («gasshåndtak») tillates for hastighet opp til 6 km/t uten at vi bruker pedalene.

La oss så se på hva en elsykkel er. I tillegg til de kjente funksjonene fra en vanlig sykkel, er den elektriske sykkelen utstyrt med en elektrisk motor, et batteri, sensorer, motorstyringssystem og et kontrolldisplay.

Motor

Motoren sitter enten i navet foran eller bak og gir effekt direkte, eller den er montert i kranken (midtmotor) og trekker bakhjulet via kjedet. Det er svært mange produsenter av navmotorer, mens de mest kjente midtmotorprodusentene er Bosch, Panasonic og TranzX.

ElsykkelSelv om motoreffekten er begrenset til 250W, vil opplevelsen av motoreffekt oppleves svært forskjellig for de ulike sykkeltypene. Dette skyldes primært forskjeller i motorens dreiemoment. Dreiemoment måles i Nm (Newtonmeter) og varierer gjerne mellom 15 og 50 Nm, avhengig av motortype. En elsykkel med 50 Nm dreiemoment har en motor med meget god klatreevne i bratte bakker, men den vil ikke gi en høyere topphastighet enn de tillatte 25 km/t. De forskjellige motortypene, nav- eller midtmotor, har sine forskjellige kvaliteter og egenskaper. Det er i hovedsak syklistens egne preferanser som bestemmer hvilken type du går for.

Motor i navet foran gir i praksis drift på begge hjul. Motoren drar foran, pedalbruken drar bakhjulet. Noen anser dette som en fordel på vinterføre. Forhjulsmotor er svært utbredt, den er rimelig å produsere, den kan kombineres med alle girtyper i bakhjulet, altså enten den konvensjonelle utpåliggende (kasett) girløsningen, eller innvendige løsningen type Shimano Nexus/SRAM

Navmotor i bakhjulet er også svært utbredt. Den er noe dyrere i produksjon og kan i all hovedsak kun brukes i kombinasjon med utenpåliggende girsystemer (kassett), men gjerne med opp til 27 gir på off-roadmodeller. Ofte er de mer momentsterke motorene nettopp av denne typen. Bakhjuldrift er å foretrekke i f.eks off-road / mountainelsykler.

Midtmotorens produsenter argumenterer med at denne løsningen gir en sentralisering av massen. Det vil si ekstravekten i form av motor og batteri plasseres sentralt og lavt i elsyklen for god balanse og god vektfordeling. Videre har denne motortypen ingen motorkabler til drivhjulet, noe som underletter demontering / montering av drivhjulet. Fordi motoren trekker bakhjulet via kjedet, sparer vi vekt i selve hjulet. Dette bidrar til at elsykkelen skal være lettere å sykle uten bruk av motor, f.eks. ved tomt batteri. Denne motorløsningen kan selvsagt kombineres med alle girsystemer, og ses stadig oftere i kombinasjon med det trinnløse girsystemet fra NuVinci. Elsykler med midtmotor er ofte å finne i de høyere prisklasser.

Motorsensor

ElsykkelRegelverket krever at syklisten må bruke pedalene for å starte motoren. Den kan starte etter en halv omdreining på kranken. Så går motoren så lenge pedalene går. Slutter vi å trå, eller bremser vi, stopper motoren. Til dette kreves sensorer. De er grovt sagt to sensortyper til dette formål:

  • Speed / rpm-sensor.
  • Torque / moment-sensor.

Speedsensoren sitter normalt montert på kranken og leser krankens omdreininger. Det oppstår en forsinkelse mellom det tidspunktet vi starter å trå, til motoren slår inn. Ofte er speedsensor-elsykler utstyrt med et gasshåndtak for å kompensere for denne forsinkelsen. Sensortypen brukes på rimeligere sykler og er statisk fordi den ikke responderer på syklistens muskelbruk.

På mer påkostede sykler brukes primært torque- eller momentsensor. Som navnet tilsier, responderer den på den muskelbruk (moment) syklisten tilfører via pedalene. På navmotoristerte elsykler måler i praksis sensoren strammingen i kjedet og responderer på dette. Kjedet er stramt i det vi setter foten på pedalen, og elsykler med denne type sensor har betydelig raskere responstid fra motoren ved igangkjøring. Krank / midtmotorer har denne sensoren integrert i motorenheten. Sensoren er dynamisk, dvs. at den responderer på muskelbruk. Legger vi inn mye muskler, får vi mye motorkraft i belønning. Sensortypen brukes svært sjelden i kombinasjon med gasshåndtak.

I tillegg til motorsensor, har elsykler hastighetssensor som kutter motoreffekten i det vi når 25 km/t. Elsykler har også også bremsesensorer som kutter motoreffekten ved bruk av bremser. Noen få sykkelmodeller har regenerative bremser knytter til denne sensoren.

Batteriet

ElsykkelI all hovedsak er det litiumbatterier som nå brukes i elsykler. Det finnes kanskje en og annen modell som fremdeles tilbys med blybatterier, men disse er på vei ut.

Batteriets størrelse ligger ofte på 8-9Ah, 36V. Enkelte produsenter, f.eks. Wisper, tilbyr store batteripakker på opp til 16 Ah. Bosch og Panasonic tilbyr også såkalte plusspakker i sine systemer, da 12-14 Ah. Enkelte rimelige modeller benytter 25V-system, mens de såkalte S-pedelecs ofte bruker 48V systemer.

Typiske elsykkelbatterier veier 3-3,5 kg og har en ladetid fra 0% til 100% på 3-5 timer. Rekkevidde med elmotorassistanse, realistisk under norske sommerforhold, er stort sett mellom 4 og 7 mil. Større batterier kan gi helt opp til 15 mils rekkevidde på en lading.

Batteriet er låst fast i sykkelen. Da kan du lade batteriet enten mens det står i sykkelen, eller du kan ta det ut og lade det på kjøkkenbordet eller ved kontorpulten. Laderen likner svært mye på en liten laptop-lader og bruker vanlig husholdskontakt.

Selv om det i all hovedsak er batterier av typen litiumion som brukes, er det store kvalitetsforskjeller på batteriene. Produsentene oppgir svært forskjellige tall for batteriets levetid, fra 5.000 km til 30.000 km med 100% kapasitet. Alder og bruk påvirker levetid. Stell derfor godt med batteriet – akkurat som i elbilen!

Display

Displayet er montert på styret. Enten er det helt digitalt med flere funksjoner, eller det er en enklere variant som kun viser on/off, valgt motoreffektnivå og batteristatus. Det digitale displayet kan vise batteristatus, gjenværende rekkevidde, hastighet, gjennomsnittshastighet, tripteller, totaldistanse, motorens effektnivå osv.

Motoren effektnivå styres fra displayet mens vi sykler. Ofte er det 3 -4 trinn, hvor det laveste gir motorassistanse opp til 10-15 km/t, mens det høyeste gir motorassistanse opp til 25 km/t.