Annonse

Med den kraftige veksten i elbilsalget øker også kritikken mot elbilpolitikken. Men hvorfor kutte en politikk som endelig begynner å virke?

Kjetil B. Alstadheim beskriver i en kommentar i DN 23. april helt betimelig at det er først når det kommer elbiler folk vil ha, at elbilincentivene møter massiv kritikk. Den norske elbilpolitikken har fra tidlig 90-tall utviklet seg gradvis til den incentivpakken vi har i dag. Og nå har teknologien blitt så bra at elbil er et reelt alternativ for stadig flere. Elbilsalget når stadig nye høyder. Den norske elbilpolitikken er en suksess, men fortsatt står elbilen for bare én prosent av bilparken på 2,5 millioner personbiler.

Elbil er mer enn Tesla

Selv om Tesla Model S får mest oppmerksomhet, selges det flere av de andre elbilmodellene. Tesla har i dag en markedsandel på 15 prosent av de totalt ca. 26.000 elbilene som kjører på norske veier. Bestselgeren Nissan LEAF har markedsandel på over 41 prosent og Mitsubishi i-MiEV har en markedsandel på drøyt ti prosent. De nye elbilene VW e-up og BMW i3 selger også bra, men har ikke vært lenge nok på markedet til å ha en stor markedsandel totalt.

Tesla presser bilbransjen

Tesla er en game changer i bilbransjen som presser de tradisjonelle bilfabrikantene til å ta opp konkurransen og tenke nytt. Slik konkurranse må vi støtte. De som kjøper en Tesla betaler den fulle prisen for teknologiutvikling, produksjon, frakt, ladeinfrastruktur og verditap blant annet. Så bilholdet er på ingen måte gratis slik enkelte later til å tro. Avgiftsfritaket gjør at elbilene kan konkurrere med tilsvarende forurensende biler i innkjøp. Bruksincentiver som adgang til kollektivfelt og gratis bompassering skal kompensere for ulemper som kortere rekkevidde og usikkert verditap. Det må lønne seg å kjøre utslippsfritt.

Starthjelp for å bli konkurransedyktig

For en periode er elbilene fritatt fra vanlige bilavgifter slik at de kan konkurrere med forurensende biler for å utvikle et bærekraftig marked. Slik skal utslippene av helseskadelige avgasser fra eksos og støy fra veitrafikken reduseres. Det er klart at elbilene også på sikt skal betale for bruk av veiene, men de skal aldri betale for utslipp. Det er vel heller ingen som tror at kjøp og bruk av gammeldagse biler vil bli billigere i framtiden. Slik vil elbilen på sikt bli konkurransedyktig og klare seg uten starthjelp.

Men det er for tidlig å kutte elbilincentivene allerede i dag, med en andel på bare én prosent. Hadde elbilincentivene vært for gode, hadde alle kjøpt elbil. Vi mennesker er konservative og trenger et kraftig spark for å gå over til ny teknologi. Bare se til Sverige som ikke har tilsvarende incentiver for elbil. Der selger de like mange elbiler på et år som vi i Norge nå selger i måneden.

Forutsigbarhet er viktigst

Det viktigste for de som vurderer elbil er forutsigbarhet, slik at de vet hva totaløkonomien i elbilkjøpet blir på lengre sikt. Billig drivstoff vil vi alltid ha, selv uten avgiftsfritak. Strømutgiftene for en typisk elbil er rundt 2 kroner per mil mot 7 kroner per mil for en bensinbil som bruker 0,5 liter på mila. Politikerne må signalisere at det alltid skal lønne seg å velge utslippsfritt gjennom langsiktig politikk. Fadesen med dieselbiler hvor avgiftene ble endret på kort varsel må ikke gjentas. Om elbileiere er opptatt av forutsigbarhet, er bransjen enda mer opptatt og avhengig av det. De som skal utvikle teknologien og investere i ladeinfrastruktur er avhengig av enda lengre forutsigbarhet.

Kollektivfeltet

Elbilforeningen er helt klare på at elbilen låner tilgangen til kollektivfeltet og at bussen må komme først. Vi kan likevel ikke basere oss på tilfeldige observasjoner. Hvem som helst kan på et gitt tidspunkt finne støtte for eller avkrefte at elbilen hindrer bussen.

På kort sikt vil tiltak som skilting, utvidelse av påkjøringsfelt og endring av fartsgrenser kunne bedre trafikkflyten. Det er ikke nødvendigvis noen hundre elbiler som skaper kø når tusenvis av forurensende biler skal krysse kollektivfeltet for å komme inn i sine felt. På lengre sikt må det også vurderes om et felt kan endres til miljøfelt for de som kjører utslippsfrie elbiler og hydrogenbiler, samt samkjøring med to eller flere i bilen.

Støtte til teknologiutvikling

Den norske elbilpolitikken er i hovedsak effektiv støtte til teknologiutvikling for en utslippsfri veitransport. Ikke sponsing av rike Tesla-eiere. Teknologien som utvikles i dag til dyrere biler, vil komme flere til gode når teknologien blir billigere i masseproduksjon. Se for eksempel på sikkerhetsutstyr som airbags som først kom i luksusbilene. I 2017 skal Tesla lansere den mindre og billigere elbilen Model E. Og allerede nå til sommeren kommer Norges folkebil nummer én, Volkswagen Golf i elektrisk versjon.

Det norske markedet for elbil står for rundt 10 prosent av både Nissan og Teslas globale produksjon av elbiler. Uten det norske markedet hadde det vært vanskeligere for begge å satse videre på utvikling av elbil. Hvis ikke Norge har råd til å støtte denne utviklingen, hvem skal da gjøre det? I elbilpolitikken må vi løfte blikket og tenke langsiktig. Politikerne må binde seg til masten og lukke øynene for de som krever at elbilsatsingen skal kuttes allerede nå. Vi er på langt nær i mål ennå.

En forkortet versjon av dette innlegget ble publisert i Dagens Næringsliv, 28. april 2014.