Kjetil LundSånn midt i julestria sendte vi noen spørsmål om elbil til statssekretær Kjetil Lund i Finansdepartementet.

Nok ikke så ekstremt polemiske spørsmål, men for å få litt mer inntrykk av tankegangen i Finansdepartementet. Nå fikk vi ikke svar på alt. Som Kjetil Lund skrev i eposten til oss, han tok seg friheten til å hoppe over et par spørsmål. Det er tilgitt denne gangen. Litt snille julenisser er vi, men vi kommer nok tilbake til dem.

Vi tolker svarene slik at bekymringsstresset for elbilgodene ikke må overdrives. Signalene i markedet er at litt for mange potensielle elbilkjøpere opplever for mye usikkerhet rundt rammebetingelsene. Da nøler de med å bli elbilister. Denne usikkerheten virker å være mer medieskapt enn politikerskapt. Mon tro om Kjetil Lunds svar kan roe nervene noe?

Hvilke teknologier tror du om 20 år vil dominere den motoriserte, individuelle persontransporten?

– Det er svært vanskelig å forutsi hvilke teknologier som vil være dominerende om 20 år. Vi ser nå at ulike bilprodusenter satser stort på elbiler, hybridbiler, hydrogenbiler og effektivisering av den ordinære forbrenningsmotoren. Jeg er opptatt av å legge til rette for at de beste, bærekraftige teknologiske løsningene skal lykkes.

Teknologinøytralitet er et ofte brukt slagord. Kan du forklare hvorfor det ikke medfører status quo, dagens dominerende teknologier vil holde stand, og nøytraliteten hemme nødvendige forandringer for å få et bedre miljø?

– Teknologinøytralitet er viktig for å gi de ulike teknologiske løsningene like konkurransevilkår. Det er vanskelig for myndigheter eller andre å forutsi hvilke teknologiske løsninger som er de beste. Markedet er som regel bedre til å avgjøre det.

– Det kan likevel være viktig å gi støtte til bestemte typer teknologi i en introduksjonsfase. For eksempel fordi nye teknologier vil trenge tid på å bli bedre og billigere. Det kan skyldes at det er kostbart å produsere små kvantum og at mange kan være skeptiske til nye teknologier.

Synes du vi skal satse på elbiler for å redusere effekten av klimaendringer, bruke energi mer effektivt eller for å gjøre byene triveligere og mindre helseskadelige å leve i?

– Jeg mener alle de tre hensynene er viktige. Det er jo bare en fordel at elbilen har flere positive virkninger

Elbilrevolusjonen er såvidt kommet igang. Etter tidligere tilbakeslag er vi avventende optimister. Vil myndighetene ha den tålmodighet og raushet som skal til for at vi denne gang kan lykkes?

– Elbiler har betydelige fordeler i dag. Her kan det nevnes adgang til kollektivfelt, fri passering i bomringer, fritak for merverdiavgift, engangsavgift og veibruksavgift, lav årsavgiftssats og en rekke gratis ladestasjoner og parkeringsplasser. I budsjettet for 2012 varslet Regjeringen at en ikke nå har konkrete planer om å endre rammebetingelsene for elbiler. Jeg har likevel oppfattet at verken bransjen selv eller miljøbevegelsen mener at elbilen skal beholde alle fordelene til evig tid. For eksempel vil det være meningsløst å la elbilene kjøre i kollektivfeltet dersom nesten alle kjører elbil.

Miljø- og interesseorganisasjoner messer om forutsigbarhet i rammebetingelsene for elbil. Hvorfor tror du de gjør det?

– Jeg registrerer også at Elbilforeningen har påpekt at enkelte i miljøbevegelsen maser for mye Wink Men vi har altså ingen planer om endringer i rammevilkårene.

Hva tror du er den forløsende faktoren for at elbilen skal lykkes i markedet?

– Det er vanskelig å forutsi hvilke faktorer som er avgjørende for at en teknologi skal lykkes i markedet. Men det er åpenbart at dagens elbiler har noen ulemper i forhold til biler med ordinær forbrenningsmotor. Jeg tenker først og fremst på rekkevidde og størrelse. Men her er teknologien og markedet i sterk endring, så vi må se an hvordan utviklingen blir. Hva som skjer innen utviklingen av batteriteknologi, vil nok bety mye.

Kan du se for deg ytterligere stimuli for å fremme elektrifisering av veitransporten – og hva bør det være?

– Jeg tror de fleste er enige om at elbilene i Norge har veldig gode rammevilkår. Det er bra, og som nevnt har vi heller ingen planer om å endre rammevilkårene.

Kommer det en dag da statssekretær Kjetil Lund kjører elbil istedenfor forurensende bil?

– Det kan hende, vi får se hva framtiden bringer Smile I den fasen av livet jeg er i nå, har jeg behov for en bil med plass til både familie og bagasje.

Kjetil Lund hurtigladerVi takker Kjetil Lund for svarene. På bildet åpner Kjetil Lund, sammen med Dag Roger Rinde i Statoil Norge, hurtigladeren Statoil har satt opp på Økern i Oslo.

I Elbilforeningen er vi kontinuerlig i beredskap og vil sjølsagt agere hvis vi ser at den norske elbilpolitikken forvitres eller bærer galt av sted. Men selv i 2011 – etter gjennom mange år å ha fått innført en rekke gode insentiver for å velge elbil, synes vi elbilværet er mer prega av solskinn enn mørke skyer:

  • Generelt ble tverrparkering av kjøretøy forbudt gjennom en endring av parkeringsforskriftene. Men korte elbiler fikk unntak og kan parkere arealeffektivt i små luker.
  • Det ble vedtatt nye forskrifter for køprising som kan brukes som en trafikkregulering for å redusere lokale kø- og miljøproblemer. Men elektriske motorvogner fikk betalingsfritak.
  • Nasjonalt er det gjennom Transnova satsa ca 10 millioner kroner på hurtiglading, og det utarbeides en strategi for nasjonal hurtigladeinfrastruktur.
  • Lokalt fortsetter Oslo kommune deres egenfinansierte utbygging av ladestasjoner. Med politiske vedtak som lukter av forsterka satsing.

Dette er årets forbedringer for elbil. Er det noen som kjenner til at politikerne på noe som helst vis har nedprioritert elbil?