Knut-Magnus Betten nølte ikke med å ta sin Volkswagen e-Golf på tur til fjellstroka oppunder Galdhøpiggen. Han er hovedperson i femte utgave i vår serie «Elbilen og jeg».

Turen skulle gå fra Jessheim til Spiterstulen, der Betten skulle være med på å arrangere Galdhøpiggrennet 2015. På forhånd var han spent på de siste ti milene fra hurtigladeren på Otta til Spiterstulen turisthytte ved foten av Galdhøpiggen. Det er mange høydemeter, og helt på grensen av rekkevidden vinterstid.

elbilenogjeg1Betten sendte oss denne meldingen rett før det var klart for avreise på ettermiddagen 8. april.

– e-Golfen står på lading akkurat nå, for jeg har kjørt vanlig jobbkjøring – cirka fem mil – tidligere i dag. Så det blir nesten 40 mil i dag hvis alt går etter planen, fortalte Betten, som var ved godt mot og uten rekkeviddeangst.

– Ved avreise var det sol og ganske varmt ute, ca 10 grader. Tørr og fin vei. Jeg fulgte trafikken, men kjørte ikke fortere enn 95 km/t på motorveien med AC på, sier Betten, som valgte å bruke cruisekontroll. Fra før hadde han et klart bilde av hva elbilen kan levere.

– Jeg anser praktisk rekkevidde som ca 150 km med Eco+ (uten varme) og ca 110 km i Eco (med varme, dog litt begrenset effekt), sier Betten.

Kostet det dieselbilen har tapt i verdi

Familien på fire, med to døtre på 3,5 år og åtte måneder, bruker e-Golfen til det meste av kjøring.

– Med unntak av når vi skal til Trysil, siden det ikke er CCS-lader på Elverum ennå, sier Betten, og legger til at ungene trives godt i elbilen. 

– Den har god plass til to barneseter. Vi oppfatter e-Golfen som en kompakt familiebil, og vi får også plass til barnevognen. Bilen fungerer meget bra. Den er enkel å bruke, god å kjøre og har mye standardutstyr, fastslår Betten.

Han valgte den billigste versjonen, nettopp på grunn av mye standardutstyr. 

blogg-20150429-betten flklypa 800

– Det eneste jeg la til var parkeringssensor foran og bak. Vi ser for oss at dette er god biløkonomi, siden e-Golfen ikke får tapt seg mer enn vi ga for den. Den forrige bilen, en VW Tiguan, tapte seg over 250.000 kroner på fire år, altså like mye som e-Golfen koster.

– Vi har nå kjørt 17.500 kilometer siden 6. august i fjor, uten noe som helst trøbbel. Den andre bilen har gått 6.000 kilometer på samme tid. Jeg opplever rekkevidden på elbilen som god nok. Vi bruker ikke mye tid på planlegging av lading, men passer på at det er nok strøm til begges bruk, sier Betten.

To hurtigladinger på vei opp

Første etappen på langtesten, 157 kilometer til Fortums hurtiglader på Øyer, ble kjørt i økonomimodus (Eco+) uten varme i e-Golfen, som ikke er utstyrt med varmepumpe.

– Da var det igjen restrekkevidde på fem kilometer, eller tre prosent på batteriet. Dessverre var hurtigladeren nede. Det ga en liten følelse av rekkeviddeangst, siden neste hurtiglader er på Ringebu, cirka tre mil unna, sier Betten.

En samtale med operatøren sørget for restart av laderen, og da ble det strøm på batteriet.

blogg-20150429-betten forbruk 800

– Det var god service fra Jonas hos Fortum. Han åpnet laderen og jeg fikk 45 min. Det ga 21,3 kWh på 39 minutter, sier Betten, som så satte kursen videre mot Otta.

– Der sjekket jeg at laderen var online, siden jeg skulle kjøre forbi to CCS-ladere på Ringebu og Kvam. Fra Øyer til Otta ble det 96 kilometer. Jeg kom fram med 33 prosent restkapasitet og 54 kilometer anslått rekkevidde. Her var det kaldere ute, så jeg måtte ha på litt varme – i Eco-innstilling. Ladingen var knirkefri, og jeg fikk ladet til 98 prosent på 36 minutter, sier Betten. 

Suksess!

Før turen videre var han litt spent, siden siste etappe innebar mange høydemeter og cirka 10 mil distanse. 

– Derfor hadde jeg gjort avtale med Statoil på Lom – om normallading hvis nødvendig – men det var det ikke behov for. Jeg ankom Lom i fin stil med 96 kilometer anslått rekkevidde, sier Betten. 

Fra Lom til Spiterstulen er det litt over tre mil, og de siste 17 kilometerne på Visdalsvegen er både veldig bratte og med våt grus. 

– Da jeg kom fram til avkjøringen til Visdalsvegen, skulle jeg ha 60 kilometer restrekkevidde. De siste 17 kilometerne tok 45 kilometer av anslått rekkevidde, og jeg nådde Spiterstulen med 15 km igjen «på tanken», forteller Betten.

blogg-20150429-betten ladingfjellet 800

Dermed var turen en suksess: Nok en ladeavtale var gjort med Spiterstulen på forhånd. Turisthytta har ti stikkontakter på bobilparkeringen, med 10A (2,3 kW). 

– Jeg ladet i cirka ti timer før hjemreisen, sier Betten.

Ble spurt om hvorfor han gadd

Han noterte seg et par viktige erfaringer underveis på langturen.

– Jeg valgte å hurtiglade to ganger på vei opp til Spiterstulen. Det viste seg å være litt dumt, med tanke på at lading fra 80-100 prosent går tregere. På turen hjem ladet jeg derfor på Otta (15 min.), Øyer (15 min.) og McDonalds Brumunddal (10 min.). Dette ble mer effektivt og jeg slapp unna med litt kortere ladetid enn på turen opp, sier Betten.

I etterkant så han også at han kunne unnet seg litt mer varme på turen, som ble totalt 70 mil. 

– Det gikk veldig greit, det er godt med ladere langs E6 i Gudbrandsdalen. Litt synd at det ikke er CCS-plugg på Lillehammer, her må man enten stoppe på Rudshøgda/Brumunddal eller Øyer. Alt i alt var turen overhodet ingen utfordring, og jeg brukte ikke så mye lenger tid enn de som kjørte vanlige biler. De stoppet jo også et par ganger på turen. Jeg la inn matpauser i ladestoppene. Total kjøretid uten lading ble 5:37 opp og 5:28 hjem. e-Golfen er meget god å kjøre, så jeg koste meg hele veien, sier Betten.

blogg-20150429-betten kiwioyer 800

– Hurtiglading på turen kostet cirka 200 kroner. Jeg fikk den første gratis, på grunn av feilen, så jeg skulle betalt rundt 100 mer. Uansett billig for 700 kilometer. Men jeg fikk faktisk spørsmål av flere om hvorfor jeg gadd å kjøre elbil helt til Spiterstulen, siden de antok at jeg måtte sitte flere timer på lading.

Ti kjappe til Knut-Magnus Betten!

– Hvor lenge har du eid elbil (og når prøvde du elbil første gang)?

– Har eid elbil siden august. Første test av elbil var en Think i 2009, ellers kjørte jeg  Tesla Roadster i hele juli 2011. (Eieren hadde sommerferie.)

– Hvorfor byttet du til elbil, og hva bruker du den til?

– En moderne bil med god komfort til en rimelig pris. Deilig å kjøre utslippsfritt og stille. Bruker den til og fra jobb, cirka fem mil om dagen.

– Hva kjørte du før (tre foregående)?

– VW Passat 1.9 diesel, Volvo V50 1.6 diesel og VW Tiguan 2.0 diesel

– Hvor fornøyd er du som elbilist, på en 1-10-skala?

– 10

– Ser du på deg selv som bilinteressert?

– Ja, over gjennomsnittet interessert i både biler og teknikk generelt.

– Hva er den viktigste elbilfordelen for deg?

– Billig i drift og lettvint. Vi slipper å fylle drivstoff, og trenger kun å plugge inn når vi kommer hjem.

– Har du blitt mer energibevisst av å kjøre elbil?

– Egentlig ikke. Jeg har alltid vært energibevisst, men har i alle fall ikke blitt mindre opptatt av det etter at jeg ble elbilist. Har alltid målt forbruket på alle bilene jeg har hatt.

– Må du ofte oppklare myter om elbil?

– Ja, det skjer veldig ofte. Folk har utrolig mange meninger og misoppfatninger, spesielt rundt dette med batterienes holdbarhet. Dette skyldes i stor grad media.

– Frykter du at elbilfordelene forsvinner før elbilen er konkurransedyktig?

– Ja, og det ville vært dumt. Man må ha en gulrot for å legge om vanene. Elbilisme krever litt mer planlegging. Slik det er i dag, er elbilen litt mer upraktisk enn en vanlig bil med tanke på rekkevidde.

– Hva synes du om lukten av eksos?

– Ikke fanatisk, men det lukter ikke særlig godt inne i Oslofjordtunnelen i rushtiden.

 blogg-20150429-betten visdalsvegen 800

Flere intervju i serien «Elbilen og jeg»

03.04.15: – Den neste bilen måtte bli en elbil (Tom Stiansen)

10.04.15: Måtte ha elbil etter turen med Leif Elmer (Iren Vestly Sveistrup)

17.04.15: Han elsker elbil og hater eksos (Thorvald Sæby)

24.04.15: De har C-Zero som eneste familiebil (Kari og Nicolas Kolnes-Cassis)