Italia studieturNorstart har vært på studietur til Italia sammen med Oslo kommune, Transnova og Zero. Sammen har vi hentet idéer til nye, elektriske tiltak i Norge. Nå har vi kommet til hva som skjer i byen Imola og hos elbilfabrikanten Micro-Vett.

Dette er en fortsettelse av tidligere rapporter som begynte med del 1.
I italiensk sammenheng er ikke Imola store byen, bare ca 65.000 innbyggere, men de har noe helt unikt. Nemlig 2 elbilfabrikker! Vi besøkte Micro-Vett som er en av dem.

Imola by

Før vi forteller om fabrikken, tar vi en tur til kommunen. Imola er en by fra antikken, med verneverdige bygninger og et behov for å forbedre den dårlige luftkvaliteten. Igjen ble vi mottatt som konger. Byrådssekretær Tommy Skjervold tok blidt imot Imolas fane. Vel så viktig, toppfolk i kommunen stilte opp for å dele de praktiske erfaringene som de har gjort med å innføre tiltak for å begrense trafikkforurensningen. Deres løsning har vært det såkalte «Bi-power»-prosjektet.

Tommy SkjervoldOpprinnelsen var behovet for å finne et kjøretøy som kunne transportere elever fra hjem til skole – og hjem igjen. Med minst mulig forurensning. I 2003 fantes ikke denne bussen. Derfor ble lokale Micro-Vett en samarbeidspartner for å utvikle en mindre forurensende buss som kunne gjøre nytten.

Siden september 2005 har bussen «Daily» vært i bruk og kan frakte opptil 22 skolebarn. Statistikken for bruken av bussen er interessant. Den totale kjøreturen er 225 km og tar 7,25 timer. Av dette er 140 km / 2,75 timer tilbrakt utenfor byen. Kjøreruta inni byen er kun 85 km lang, men tar hele 4,5 timer. Derfor er det en betydelig gevinst at bykjøringa kan gjøres elektrisk med en plug-in hybrid buss som dette.

I presentasjonen sin fastslår kommunen at vurderingen av prosjektet er på alle måter kun positiv. Den eneste forandringen de ønsker er at bussen skal gå mer på elektrisitet og mindre på diesel, og at kommunen skal klare å ta lignende løsninger i bruk også for andre tjenester.

Micro-Vett
Hvem er Micro-Vett?

Etter våre besøk til et knippe italienske byer, forstår vi at Micro-Vett har hatt en vital rolle i prosjektene som er igang. Uten en tilpasningsdyktig og kreativ produsent av elektriske kjøretøy, ville dette vært umulig å få til.

Siden 1986 – det er snart i 25 år – har Micro-Vett konstruert og produsert elektriske kjøretøy. Selskapet har jobbet tett med store produsenter som Fiat, Piaggio og Iveco. Kikker vi på milepælene i historien, ser vi også at de har vært innom det meste av batteriteknologier.

Eierne virker å ha en idealistisk motivasjon i tillegg til å ville kreere lokale arbeidsplasser. Det sier i grunn seg sjøl at 25 år med elbil krever en meget sterk inspirasjon utover det å skulle gjøre raske penger. For så lett har det ikke vært i alle åra. I lunsjen hadde vi gleden av å høre gamlefar formidle gode historier fra et langt liv som en ivrig elbilforkjemper. Han har glidd mer over i miljøaktivisme, mens sønnen nå sitter ved rattet. I Micro-Vett snakker vi kontinuitet og historie på lik linje med hva som oppvises i de gamle, italienske byene.

Kraftig vekst

I de siste 5 åra har Micro-Vetts omsetning økt fra 3 mill € til ca 15 mill €. I dag er det en fabrikk og administrasjon med 50 ansatte som kan vise til over 5.000 kjøretøy på veiene.

I de første 20 åra var det kun hjemmemarkedet som gjaldt. Sterke nasjonale subsidier ga mulighet til å utvikle biler og produksjonen. I de siste par åra har veksten kommet på eksport. I 2010 vil den utgjøre over 60% av omsetningen.

Micro-Vett har et distribusjonsnettverk over hele Europa. Interessant nok inkludert Russland hvor det er en gryende interesse for elektriske biler. I Norge kjenner vi bilene fra Micro-Vett gjennom importør Go Green og leasingselskapet MovingCity. Snart er det rundt 80 stk på norske veier, inkludert en Fiat e500 eid av Grønn Bil og en av Transnova, samt at Trondheim kommune har 7 elektriske Fiat varebiler.

Micro-Vett har brukt tidsvinduet sitt godt. For dem har det vært en åpning med gryende interesse for elbiler, før de større produsentene har kommet på banen. Gang på gang har Micro-Vett opplevd at kunder kommer tilbake til dem etter at andre ikke har evnet å levere. Selvsagt blir det spennende for dem å se hva som nå vil skje etterhvert som den tradisjonelle bilindustrien leverer elbiler sjøl.

Konvertering

Fiat e500Micro-Vett undersøkte ulike strategier for å tilfredsstille det lokale, italienske markedet. De endte opp med å holde seg til konvertering av konvensjonelle biler. Derfor anser de at de har fullverdige kjøretøy som er vel utstyrt og med høy sikkerhetsstandard. Ulike batterikjemier har vært brukt og hybridløsninger er en del av totalkonseptet.

 Kostnadene er selvfølgelig ulempen med konvertering. Fiks ferdige bensin/dieselbiler ankommer, drivverket plukkes ut, elmotor og elektronikk settes inn og batterier må på plass. Ca ei arbeidsuke tar det å konvertere en bil. Det blir litt som å betale for halvannen bil, det er neppe mye å hente av inntekter på kasserte motorer, eksosanlegg m.m. Det blir da heller ikke den optimale miljøløsningen.

Om dette ikke er en ideell løsning på lang sikt, så har det vært et nødvendig tiltak for å oppnå aksept og positivitet rundt elektrisk transport.

Kjøretøyene

EdyOneBærebjelken i Micro-Vetts utvikling har vært alle de elektriske variantene de har lagd av Piaggio Porter. Et relativt enkelt kjøretøy med masse muligheter: varebil, lastebil med tipp, søppelbil, femseters personbil, håndverkerbil osv. I Reggio Emilia krydde det av disse. Men Porteren er et avsluttet kapittel. Nå overtar kinesiske EdyOne som grunnlag for konvertering av enkle nyttekjøretøy. Fra hva vi kunne se, virker den mer moderne og bedre utstyrt – også sikkerhetsmessig.

Daily PHEV er en diesel plug-in hybrid som brukes til 9-seters minibuss, lastebil, stor varebil og til og med som skolebuss.

Mange Fiatvarianter konverteres til elektrisk drift, med varierende størrelse på batteripakka for å optimalisere kostnaden til brukernes behov for kjørelengde. Dette inkluderer de små varebilene Fiorino, større Doblo og de store Ducato som også levers som 9-seters eller 14-seters minibusser. Smykket i vareutvalget er selvfølgelig Italias lille kjæledegge – Fiat 500 – som Micro-Vett i nært samarbeid med Fiat har fått tillatelse til å selge i elektrisk versjon.

Slik som bilindustrien utvikler seg, vil vi ikke overraskes av om Micro-Vett vil forbli en spesialist på spesielle nyttekjøretøy. Det er nok der en nisjéprodusent har – ja nettopp – nisjén sin.

Hurtiglading
Hurtiglading

Heller ikke Micro-Vett har knekket batterikoden. Det blir for dyrt med kjempepakker, så kjørelengden på bilene deres er stort sett i området 10-15 mil. Derfor anser Micro-Vett hurtigere lading som en nødvendighet for å gjøre elbilene mer anvendelige, særlig til hovedfokuset nyttetransport.

De har utviklet egne eksternladere og systemer for kontroll av ladeprosessen. Vi fikk anledning til å overvære hurtiglading av en lekker, svart racingutgave av Fiat e500. Hurtigladinga gikk da på «halv maskin» med spenning 400V og strømstyrke 125A. De kan lade dobbel fart av dette, dvs doble strømmengden ved å øke styrken til 250A. For en elbil i normal størrelse/forbruk vil det si at du bruker ca 12 minutter for å få nye 10 mils kjørelengde.

 

Micro-Vett var en interessant opplevelse. I mange år har de vært en liten solstråle i en grå bilhverdag. Utvilsomt bidro Micro-Vett svært godt til at vi ble vel mottatt i byene og kommunene vi besøkte. Et tegn på at de er en god samarbeidspartner. Besøket til Italia ble derfor en flott opplevelse. Italienere har evnen til å være entusiastiske. Da er det strålende å oppleve dette på et område hvor vi trenger stor, stor entusiasme framover. Mon tro om ikke litt av dette smittet over på turdeltakerne.

Denne serien av rapporter har et bonusspor!
Les hva deltakerne på studieturen tenker å gjøre etter å ha fordøyet inntrykkene.

Andre artikler i serien:

Del 1 – besøk til Vicenza

Del 2 – besøk til Reggio Emilia

Del 4 – deltakernes kommentarer til opplevelsene