Annonse

{jcomments on}Tesla superlader

Vi har henta ut statistikker fra NOBIL for å se hvordan siste års utvikling har vært for ladeeffekt og ulike kontakttyper, samt hvilke hvilke produsenter som har levert mest ladeutstyr.

 

 

 

Ladefart

Har ladepunktene i Norge blitt raskere? Tabellen nedenfor gir raskt svaret.

Ladeeffekt

Andelen med normallading, det vi kjenner fra de fleste ladestasjonene som en vanlig stikkontakt 230V enfas med opptil 16A strømstyrke tilgjengelig, er nå fallende – men fortsatt kraftig dominerende. På to år er andelen falt fra med 3 prosentpoeng. Til tross for at antallet vokste mer enn det har gjort siden 2010.

Antall DC (likestrøm) hurtigladere har økt kraftig. Med unntak av 44 dedikerte superladere for Tesla Model S, er dette i all hovedsak beregna på elbiler som Nissan LEAF og trillingene. Der kan de på en god sommerdag fylle fra 0-80% på cirka 20 minutter, mens det kan ta både tre og fire ganger så lang tid å utføre det samme i streng vinterkulde. Kanskje verdt å ta en kikk på denne artikkelen igjen om hurtiglading i kulda, nå som det endelig ser ut til å bli kaldt også på Østlandet.

DC semihurtiglading, effekt ca 22 kW – som tilsvarer «hurtigladeeffekten» i vinterkulde, har ennå ikke tatt av til tross for at dette er noe rimeligere punkter å sette opp. Kun to steder finnes det, på Statoil Majorstua og Skagerak Arena i Skien.

Blant de andre variantene av AC-lading (vekselstrøm), der det er kapasiteten til laderen i elbilen som bestemmer hvor stor effekt du klarer å utnytte, er det litt av hvert. Vi vil peke på to av effektene vi forventer betydelig mer av i 2014:

  • 230V enfas 32A som er normalladepunkt med dobbel strømstyrke. Noe nyeste versjon av LEAF kan ha glede av, akkurat som BMW, Tesla og Ford Focus Electric. De har kraftige nok ladere i bilen. De første punktene som har kommet opp med denne effekten, har vært av litt mer privat karakter. Men nå ser vi at flere offentlige ladestasjoner også får denne effekten, noe Oslo kommune har sagt at de vil teste ut på rotasjonsplasser (maks tre timers p-tid)
  • 400V trefas 32A som gir en effekt på helt opptil 22 kW, hva vi kaller semihurtiglading. Dette er det store samtaleemnet nå i ladebransjen. Rimelig å sette opp sammenligna med DC hurtiglading og midt i blinken for armadaen av Tesla Model S som invaderer Norge. Mon tro om det allerede i 1.kvartal 2014 blir registrert flere Model S enn det som kom i høst. Med tvillinglader fylles den største batteripakka opp på noen få timer fra ladepunkt med 22 kW effekt. Elbilene som har ladere med 6-7 kW effekt, har også glede av å lade her hvor det går mye raskere enn på et normalladepunkt. Det forventes nok at det er en grei betalingsevne blant Tesla-elbilistene, slik at vi endelig kan få en forretningsmessig lønnsom infrastruktur. Undertegnede er villig til å vedde på at vi i slutten av dette året vil ha over 200 i Norge av disse kjappe ladepunktene. Annet vil være dumt.

Vil du lese litt mer forklaringer om dette med ladeeffekter, anbefaler vi denne siden.

Kontakttyper

Ikke overraskende ligner statistikken for kontakttypene ganske mye på den for ladefart. Effekt og stikkontakt har en viss sammenheng.

Ladekontakter

Schuko som er betegnelsen på den vanlige husholdningskontakten, blir fortsatt massivt tilbudt. Men andelen er nå tydelig fallende. Dette har sammenheng med introduksjonen av den nye elbilkontakten, med teknisk betegnelse «Type 2». EU har utnevnt den til standard, og Elbilforeningen har anbefalt at det framover satses på denne, mer kan leses om det her.

Vi ser nå at det endelig begynner å komme noen Type 2 kontakter ut på ladestasjonene. Enten i kombinasjon med Schuko (bare én kan brukes av gangen) eller aleine. Dette skal gi sikrere og noe raskere lading også på normalladepunkt. I løpet av 2014 forventer vi mange hundre nye Type 2 ladepunkt. Bare i Oslo skal det – i følge planene – bli satt opp minst 400. Mon tro om vi kan passere tusen i løpet av inneværende år?

Tredje mest populære kontakt er den som brukes ved CHAdeMO hurtiglading. I år kommer vi til å se langt flere hurtigladere som kombinerer kabler med CHAdeMO og CCS/Combo (for BMW og VW) ladeplugger. Siden kun en av ladeteknologiene kan brukes av gangen, regner vi dette som et ladepunkt med kombinerte kontakttyper.

Øvrige kontakttyper er gamle typer (industrikontaktene var inspirasjonen for Type 2 kontakten), ladepunkt med fast kabel for elbiler med Type 1 kontakt på bilen (Nissan LEAF og trillingene) og Teslas proprietære kontakter.

Vil du orientere deg litt i jungelen av stikkontakter, anbefaler vi denne siden.

Hvem er den største leverandøren?

LadestasjonsprodusenterI NOBIL forsøker vi å registrere fabrikanten av utstyret på ladepunktet. Vi har bilder av over 70% av ladestasjonene, det hjelper godt. Men kjære elbilister, send oss bilder der dere ser at det mangler, og gjør det også enklere for deres medelbilister å finne fram. Bare bruk epost.

Av de godt over 70% av ladestasjonene hvor vi kjenner produsenten av utstyret, kan vi utpeke vinneren. Det er den gamle traveren Garo som har levert ulike strømuttak i mange år. Svenskeide Garo, med en særdeles drivende dyktig norsk avdeling i Norge, fornyer utvalget sitt etter hvert som nye krav og ønsker kommer. De kan derfor levere alle typer ladeuttak, fra enkle Schuko, via Type 2 med Mode 3 lading og overvåking, til hurtiglading av alle typer (fra den portugisiske produsenten Efacec). Gratulerer Garo, dere topper fortsatt.

Nummer to er ingen fabrikant, men helt vanlige husholdningskontakter som plasseres på vegg. Dette finner vi mange steder – og faktisk er andelen økende. Kanskje litt overraskende med det fokuset som har vært på sikkerhet. Men prisen er uslåelig. Der dedikerte ladeuttak koster fra en håndfull tusenlapper, koster en enkel stikkontakt knapt en håndfull tikroner. Nok en av grunnene til at disse kontaktene fortsatt brukes flittig, f.eks. i parkeringshus hvor det smelles opp titalls av ladepunkt.

Finske Ensto har bronseplassen. Utviklinga det siste året har vært beskjeden, deres store volum ble skapt av mange kommunale kontrakter, inkludert Oslo kommune, som Proxll har hatt. Tipper de kommer sterkt tilbake.

Norske DEFA har ikke fulgt med i timen. Mulig at de nå angrer litt på det, ettersom elbilismen stiger til værs. Stort sett de gamle, brune boksene som ble brukt i en tidlig fase av ladestasjonsutbygginga.

LadestasjonsprodusenterAv de resterende er det Mennekes, levert i Norge av Salto Ladestasjoner AS, som vi forventer vil få en eksplosiv vekst i 2014. Dette er ladestolpen som bl.a. Oslo kommune nå tar i bruk, f.eks. omtalt i denne artikkelen om hvordan ladepunktet kan brukes.

Semihurtig- og hurtigladerne har fått sin egen statistikk. Og utrolig nok, ikke bare er Tesla Norges mest solgte elbil nå om dagen, de har også gått til topps som den største leverandøren av hurtigladeutstyr. Takket være etableringa av seks superladestasjoner raste de forbi tidligere markedsleder ABB. Det sier også litt om ladeeffekten de har etablert på disse stedene – totalt cirka 2,5 megawatt (MW) som tilsvarer den samlede maksimale effekten til 680 normalladepunkt. La oss kalle dette årets høydepunkt i den norske ladestasjonsverden.

Ellers er det en fin blanding av ulike produsenter, både av avanserte hurtigladestasjoner med likerettere (som CHAdeMO og Combo) og vekselstrøms ladepunkt med minimum 22 kW effekt (f.eks. fra Ensto, ABL og Mennekes på lista). Internasjonalt er det mange som kaster blikket mot Norge og ser et håp om å bli en sentral leverandør i verdens raskest voksende elbilmarked. Kun én ting å si til det – måtte leverandøren med best kvalitet på utstyret vinne!