For mindre enn ett år siden var elbil fullstendig uaktuelt for paret Tom Kevin Nedrejord og Renate Grunnvåg i Flekkefjord. Nå vil de aldri ha eksosbil igjen.

FLEKKEFJORD (elbil.no): – Hvis jeg så en elbil langs veien, tenkte jeg bare «hjelp». I mine øyne var en elbil aldri en fullverdig bil. Ikke i nærheten en gang, sier en dønn ærlig Tom Kevin.

Jeg møter paret i eneboligen deres på Austad, rett utenfor Sørvestlandets lille byperle Flekkefjord. Området er ikke mest kjent for høy elbilandel. Og det var ikke mulig å se for seg akkurat hvor god denne storyen faktisk skulle bli. Etter halvannen times prat med paret forsto jeg at de er selve grunnfjellet i den norske elbilismen.

elbilenogjeg1– Jeg er født motor- og bilinteressert så det holder. Og jeg har en sønn på 17 som holdt på å gå av skaftet da jeg sa jeg skulle kjøpe LEAF. Han er nok ingen elbilfantast i dag, heller, men han har godtatt det. 

Mot alle odds er familien altså blitt helelektrisk. Tidligere var det kun bensinbiler.

– Jeg har vært veldig glad i fossilbil. Men etter mange år med slike biler – og jeg har sett hvor mye som kan gå i stykker – har jeg lært. Det er så mye trist og kjedelig som kan skje underveis, en bensinpumpe som ryker eller en clutch som tar kvelden.

Betaler lånet med bensinpenger

Familien på sju hadde to gamle Audier, 17 og 18 år gamle, som slurpet unna 3.000-3.500 kroner hver i bensin. Hver eneste måned.

– Drivstoffutgiftene var altfor høye. Det er det ingen tvil om. En V6-bensinmotor er ikke billig i drift, og i hvert fall ikke når den ene bilen også hadde firehjulsdrift. De var veldig glade i Statoil, sier paret med ettertrykk.

Men fordommer møter de likevel etter valget de tok.

blogg-20150501-tk renate 5 800

– Da svarer jeg; nå har jeg faktisk to rimelig nye biler, og det lånene koster meg i måneden er mindre enn driftskostnadene vi hadde før. For vår del var det ingenting å tape kontra de gamle Audiene som hadde gått fem ganger rundt Ekvator. Minst. Din hadde jo gått 350.000 kilometer, sier Tom Kevin henvendt til kona.

– Det var også usikkerheten om bilene ville fungere i morgen. En gang sto vi i Kristiansand med defekt servo.

– Ja, nå har vi fått to biler med helt fantastisk kjørekomfort. Det er utrolig deilig at det er så stille i bilen, sier Renate.

Så hvordan gikk det til?

– Vi skulle på kino. Renate jobber på kinoen i Farsund, og en kollega av henne begynte å prate om at elbilene begynte å bli veldig ålreite på pris. Jeg sa jeg hadde vært innom tanken, men at den virket litt, eh, suspekt, sier Tom Kevin.

Men frøet var sådd. Paret søkte på internett, og særlig på LEAF.

– Så en lørdag ettermiddag ringte jeg til forhandleren, Sør-Import AS i Mandal, og avtalte et møte mandagen etter. Det var egentlig helt ut av det blå, og på impuls. Vi hoppet i bilen og kjørte bort. Så gikk vi derfra to elbiler rikere, humrer paret.

– Dere tok avgjørelsen der og da?

– Ja. Bilene kom hit på henger dagen etter, og naboene syntes nok det var svært spesielt da vi kom kjørende i følge, svarer Renate.

blogg-20150501-tk renate 3 800

Og ikke nok med det: De sørget også for å få påfølgende registreringsnummer på de to LEAF-ene. I ettertid husker de godt at de brukte fire timer av selgerens tid.

– Han ene var nok ganske lei av oss, sier Tom Kevin med et smil.

– Ja, jeg husker jeg sa at vi i hvert fall ikke skulle ha blå biler, de var ikke fine. Så gikk vi inn for å kikke. Etterpå var vi enige om at fargen var fin likevel.

– Jeg er født nysgjerrig, så det dukket opp mange spørsmål. Jeg synes det er bedre å spørre enn å angre i ettertid. For dette var så nytt for oss, det var å snu helt opp ned på ting. Selv om jeg hadde lest mye om elbil før vi kjøpte.

– Jeg hadde ikke tenkt på elbil i det hele tatt før den tid. Det var et veldig stort sprang, istemmer Renate.

Har kjørt totalt 33.000 kilometer

Siden har elbilene praktisk talt blitt lokale landemerker.

– For å sette det på spissen: Om vi skal forklare hvor vi bor, er det bare å si «der hvor LEAFene står», sier Tom Kevin.

For det er ingen andre i nabolaget som kjører elbil. Ennå. På de første ti månedene har de to tilbakelagt henholdsvis 16.000 og 17.000 kilometer. Fullstendig problemfritt.

– Vi har kjørt 33.000 kilometer. Før var vi veldig opptatt av å se etter hvor bensinen var billigst, med to veldig tørste biler. Med elbilen var jeg litt redd for rekkevidden i starten. Hvor langt kunne jeg komme? Så gikk det en liten stund og jeg ble vant til det. Du lærer deg å kjøre økonomisk, sier Renate.

blogg-20150501-tk renate 2 800

– Hvor lang tid gikk det?

– Hun ringte meg en gang fra Kvinesheia, med rekkeviddeangst så det holdt. Men det var bare det første varselet om lavt batteri. Jeg sa «slapp av og kjør hjem, dette går helt fint». Og det gjorde det, ler Tom Kevin.

– Men etter to måneder begynte jeg virkelig å komme inn i det. I dag kjører jeg helt til Kristiansand uten å lade, ja helt til Sørlandssenteret. Og enda lengre, sier Renate.

Selv nøyde han seg med en førstegenerasjons LEAF, mens konas er andre generasjon og har alt av utstyr – skinnseter, varmepumpe og 6,6 kW-lader inkludert.

– Jeg kjenner stor forskjell på de to elbilene våre. Jeg har et ekstra trinn for regenerering, nemlig B, og så bruker jeg bremsepedalen minst mulig. Min har klart bedre rekkevidde enn Tom Kevins, sier Renate.

Elbilhater ble imponert

Tom Kevin har en kompis som hater elbil. I hvert fall i utgangspunktet. 

– Jeg sendte en SMS til ham og sa jeg skulle kjøpe en. Han svarte bare «nei». Så ringte han og spurte om jeg hadde kjøpt. Jeg svarte ja. «Er du idiot», sa han. «Har du gått fra vettet?»

– Nei, sa jeg. Dette vil jeg prøve. Men jeg var tydeligvis en tosk i hans øyne. Så gikk det noen dager, og jeg kjørte innom. Da ville han prøve den. Han ga pedal, alt var helt stille. Så så han på meg og sa: «Jeg er imponert». Etterpå har han faktisk ikke vært negativ, sier Tom Kevin.

Han mener enkelte ser på elbilister som sinker i trafikken fordi mange kjører økonomisk og respekterer fartsgrensen.

– Ja, det er mange som absolutt skal kjøre forbi biler med EL-skilt. Da hender det jeg blir litt «full av f…» og drar på litt. Bare så de vet at jeg kan hvis jeg vil, gliser Renate.

Flekkefjord er forresten en nokså fossil by når det gjelder bil. 

Fantastisk arbeidsgiver

– På jobben er jeg også den eneste som har elbil, sier Tom Kevin, som daglig pendler til jobben hos dørprodusenten Giljedoor AS på Moi i Rogaland. Der har LEAF-en blitt møtt med pur velvilje. 

blogg-20150501-tk renate 4 800

– Da jeg sa jeg skulle kjøpe elbil, tok det ikke lang tid før de laget til et ladepunkt med 16A for meg. Helt uoppfordret. Det er jeg svært takknemlig for, og det er helt fantastisk. De har tatt så varmt imot meg og elbilen, og det er noe andre bedrifter kan lære av, sier Tom Kevin.

– Jeg har også sagt at jeg glatt betaler den femmeren jeg lader for hver dag. Det er null problem. På vinteren har jeg dessuten fordelen av å komme til en forvarmet bil, legger han til.

Kun en ting å angre på

– Nei, jeg savner ikke fossilklakkingen lenger. Det er en nedtur å komme i en fossilbil når man er blitt vant til komforten og stillheten i en elbil, sier Tom Kevin når vi nærmer oss slutten av praten.

Forvandlingen i løpet av et snaut år er i praksis total.

– En gang var det sånn: Det vil være én eneste grunn til at jeg kjøper meg elbil, og det er den dagen jeg er lobotomert, ler han.

Etter intervjuet, mens jeg er på vei videre til Østlandet, er Tom Kevin plutselig på tråden. Det er noe han gjerne vil si.

– Folk spør meg om jeg angrer på at jeg har kjøpt elbil. Da svarer jeg ja, sier Tom Kevin, som gjerne får det forventede og medlidende ansiktsuttrykket i retur.

– Så legger jeg kjapt til: Jeg angrer på at jeg ikke kjøpte den før, gliser han. 

Ti kjappe til Renate Grunnvåg og Tom Kevin Nedrejord!

– Hvor lenge har dere eid elbil (og når prøvde dere elbil første gang)?

– Siden juli i fjor. Vi prøvde elbil første gang samme dag som vi kjøpte begge. Det var 8. juli.

– Hvorfor byttet dere til elbil, og hva bruker dere den til?

Renate: – Vi byttet fordi Tom Kevin var veldig interessert i å gjøre det. Jeg tenkte det var gøy å prøve noe nytt. Jeg bruker den til jobb i Farsund, kjøre ungene til skole og på turer til Kristiansand og Arendal. Det aller meste.

Tom Kevin: – Jeg tenkte alltid at det var uaktuelt. Så tenkte jeg: Hvorfor ikke? Den som intet våger, intet vinner. Jeg kjører stort sett tur-retur jobb, og noe lokalt. Kollektivtransport er et «ikke»-ord her. Det er uaktuelt.

– Hva kjørte dere før (tre foregående)?

Renate: – Audi A6 quattro (1998), Renault Meganè Scenic (2001) og «gammel» Mitsubishi Lancer.

Tom Kevin: – Audi A6 (1996), Renault Grand Espace (2000) og Opel Vectra (1997).

– Hvor fornøyde er dere som elbilister, på en 1-10-skala?

Renate: – 10. Målt mot vanlig bil. Litt trekk for rekkevidde.

Tom Kevin: – Jeg er ikke helt på 10. Åtte på grunn av rekkevidden, men ellers storveis.

– Ser dere på dere selv som bilinteresserte?

Renate: – Ja. Jeg har alltid likt biler, og rå biler er fantastiske. Jeg er typen som skifter motorolje og hjul selv.

Tom Kevin: – Jeg vil si jeg er godt over middels interessert. Jeg har alltid likt biler og var veldig opptatt av hvordan de så ut. Det er ikke så viktig lenger, driftssikkerhet betyr mer. At du kan stole på bilen. Men jeg har aldri vært så interessert i å skru.

– Hva er den viktigste elbilfordelen for dere?

Renate: – Det er fritak fra moms og engangsavgift ved kjøp, og bompengefritak i bruk.

Tom Kevin: – Den dagen kjøpsfordelene forsvinner, blir det for dyrt (vurdert etter dagens priser). Bruksfordelene er ikke viktige for meg, så lave driftsutgifter er viktigst.

– Har dere blitt mer energibevisste av å kjøre elbil?

Tom Kevin: – Ja, det har vi blitt. Jeg sluttet å røyke for tre måneder siden, på dagen. Det har litt med elbilen å gjøre, siden jeg er blitt mer bevisst både på økonomien og det jeg forbruker. Og jeg har også fått en mye mer økonomisk kjørestil. Naturen får bestemme.

Renate: – Jeg har alltid vært bevisst. Da jeg ble kjent med Tom Kevin spurte jeg gjerne; «hvorfor står lyset på der, du er jo ikke i det rommet». Man bør ikke bruke mer enn det som trengs.

Tom Kevin: – Ja, jeg har lært litt. Naboen skjønner det når vi sover, hehe.

– Må dere ofte oppklare myter om elbil?

Renate: – Nei, ikke for min del. Jeg tar ikke på meg den oppgaven.

Tom Kevin: – Jeg blir stadig fortalt hvor dårlig batteriet i bilen er, og at jeg i hvert fall må forstå at det er ødelagt om tre år. Da sier jeg at det skal mye til for at et litiumionbatteri i Norge blir ødelagt, siden klimaet er nærmest ideelt. Batteriet i Renates bil er eksempelvis i bedre form nå enn da vi kjøpte den. Jeg har også tatt diskusjonen om CO2-avtrykket gjennom livsløpet. Men noen har bestemt seg, og de orker jeg ikke diskutere med.

– Frykter dere at elbilfordelene forsvinner før elbilen er konkurransedyktig?

Renate: – Ja, for hvis kjøpsfordelen forsvinner er det kun de rike som får råd til å kjøpe elbil. Og vi er ikke rike. Nå har hele Norges befolkning muligheten. Det må fortsette.

Tom Kevin: – Jeg håper politikerne er så oppegående at de ikke ønsker å drepe dette markedet. Den vanlige elbilen kan ikke konkurrere i dag, og må ha mer hjelp. Skal jeg kjøre elbil, bør jeg få en gulrot for å velge den.

– Hva synes dere om lukten av eksos?

Renate: (Tenkepause) – Etter jeg sluttet å røyke for 8-9 måneder siden, kjenner jeg alle lukter bedre. Jeg er blitt skikkelig antirøyker. Eksos bryr meg ikke så veldig, men det er mye bedre for miljøet ikke å ha den. Jeg liker ikke når det ryker svart fra andre biler. 

Tom Kevin: – Jeg har vært veldig obs på eksos i tunneler. Det er vemmelig å få den inn i kupeen.

blogg-20150501-tk renate 9 800

Les resten av artikkelen!

Her avslører paret blant annet hva den elektriske drømmebilen heter. Og:

  • Vil kjøre elbil selv med bompenger
  • Savner kun to ting på elbilene
  • Mislykket elbiltur til Stavanger

Les flere intervju i serien «Elbilen og jeg»

03.04.15: – Den neste bilen måtte bli en elbil (Tom Stiansen)

10.04.15: Måtte ha elbil etter turen med Leif Elmer (Iren Vestly Sveistrup)

17.04.15: Han elsker elbil og hater eksos (Thorvald Sæby)

24.04.15: De har C-Zero som eneste familiebil (Kari og Nicolas Kolnes-Cassis)

29.04.15: Intet e-Golf-fjols til fjells (Knut-Magnus Betten)