Annonse

{jcomments on}NOBILVi har brukt NOBIL til å få en oversikt over tilgjengelighet på, tilgang til, betaling eller ei og tidsbegrensningene for norske ladestasjoner.

Siden 2010 har NOBIL vært i drift. Vi begynner å få noen historiske tall å sammenligne med. Men siden veksten har vært forholdsvis beskjeden de siste to åra, ca 20% årlig, er det egenskapene for ladestasjonene fra 2009 og 2010 som fortsatt dominerer.


Tilgjengelighet

Er en ladestasjon Offentlig, er den til bruk for absolutt alle, f.eks. gateparkering, p-hus o.l. Besøkende forutsetter at du har et ærend på stedet (f.eks. kjøpesenter, kontorbygg, skoler og andre off.institusjoner). Vi regner begge disse kategoriene som relativt åpne og tilgjengelige for oss alle. Sjelden vi trenger å parkere (og kan lade) et sted hvor vi ikke har et ærend. Offentlig er dominerende og andelen for disse to til sammen utgjør knappe 90%. Sånn har det vært noen år – og vil sikkert fortsette slik.

Vi registrerer også ladestasjoner med mer restriktiv adgang, særlig der ulike myndigheter har gitt støtte til etablering. Disse særere kategoriene er nyttige for å kunne sjekke lademulighetene på forhånd hvis du skal skifte bosted eller arbeidsplass. For ingen har lyst til å gi opp elbilismen av den grunn? Men vi har nok ikke så god dekning i NOBIL av hva som faktisk finnes av disse, så vi tar gjerne imot flere. Kategorien Beboere er interessant å følge siden Elbilforeningen har et prosjekt for å få mer lading i borettslag og sameier. En litt mer utfordrende øvelse enn å sette opp en kontakt i egen garasje. Foreløpig har det ikke vært en kraftig vekst i ladepunkt for beboere. Vi vil være skuffa om ikke prosjektet gir gode resultat i år og neste år.

NOBIL
 

Tilgang

Vi ser på hvordan den fysiske tilgangen til ladestasjonene er. Fortsatt er det Ladenøkkelen som dominerer, den du får når du blir medlem i Elbilforeningen. Riktignok en litt fallende trend, men dekker 70% av ladepunktene.

En økende andel har helt åpne ladepunkt. Dette skyldes bl.a. en kraftig utbygging av ladepunkt på nye kontorbygg på Snarøya (Telenor, Statoil og Aker Solutions), godt over 100 til sammen. Der er det satt opp enkle veggkontakter uten adgangsbeskyttelse. Totalt er andelen for de to enkleste tilgangene ganske stabil og ligger godt over 90%.

Andelen med RFID-adgang, da et kort du må anskaffe deg, øker litt. Det vil vi helt sikkert se mye mer av etterhvert som mer avansert ladeinfrastruktur vokser i omfang, f.eks. hurtigere lading og såkalt Mode 3 (økt sikkerhet).

Kategorien RFID er gratis ladekort. I kategorien Betaling er det mange ladepunkt hvor du kjøper RFID-kort, pluss at det er noe bruk av vanlig bankkort og mobiltelefon. Framover forventer vi også vesentlig mer bruk av mobiltelefon (SMS) som tilgang. Det kan være vel så enkelt som å ha en RFID-kortstokk for å kunne lade når du trenger det hos ulike operatører eller eiere som ikke samarbeider om en felles løsning. Ennå er det intet felles ladekort, men et mangfold. Både fra «gammelt av» i en del småkommuner, men også noe vi risikerer ved videre utbygging av raskere lading. I denne sammenhengen bruker vi ikke mangfold som et positivt uttrykk.

Annet, for dem som er nysgjerrige på det, kan være spesielle nøkler, Autopass o.l. Heldigvis ikke noe som ser ut til å øke i utbredelse. Det får være nok med RFID og mobil.

NOBIL
 

Betale for å parkere og lade?

Fortsatt skjemmes elbilistene bort – fordi vi fortjener det. Over 80% av ladepunktene er uten p-avgift og gir deg gratis strøm.

En del private parkeringsaktører øker utbyggingsaktiviteten. Det gjør at andelen med p-avgift vokser. De skal ha pluss i boka for å tilrettelegge for lading. Så absolutt.

Det er særlig for hurtigladerne det koster å lade. En type premiumtjeneste alle bør forstå at det må betales for. Ellers blir det vanskelig å forvente videre utbygging. Derfor tror vi det generelt sett blir mer vanlig å betale for ladetjenester – når de gir oss noe ekstra utover vår egen kontakt i veggen. Mer originalt er det kanskje at kommuner (eller deres p-selskap) som Mandal, Stokke og Halden tar betalt for normallading.

Sannelig er det også noen ladestasjoner hvor du må betale både for å parkere og i tillegg for å lade. Det er Q-parks og Fortums to normalladestasjoner i House of Oslo og Lysaker Torg, samt Oseberg p-hus i Tønsberg og Byåsen vgs. For dem som skullle være nysgjerrige på dette.

NOBIL
 

Hvor lenge kan vi parkere på ladestasjonen?

Det er en litt fallende trend for ladestasjoner uten tidsbegrensninger. Noe det bør være forståelse for. Nå som det blir så mange elbiler, må knapphetsgoder deles. Da bør ikke elbilistene lenger parkere for kun å parkere, men først og fremst for å lade. Det tar sjelden over 8 timer.

I alle fall er det hyggelige betingelser, for på over 90% av ladepunktene kan du sette elbilen i 8 timer eller mer. Så vil vi tro, og det kan vi se antydning til, at det vil bli en voksende andel av ladestasjoner med en tidsbegrensing som sikrer hyppigere rotasjon. Noe elbilistene sikkert sjøl setter pris på den dagen strømbehovet er akutt – og en annen elbil må på grunn av tidsbegrensningen flytte seg fra en overfylt ladestasjon.

NOBIL

 

Summa summarum: I all hovedsak er ladestasjonene for oss alle, det er enkel tilgang til dem, de er gratis og vi kan stå der nesten så lenge vi vil. Svært liberalt – svært snilt. Elbilister får da utnytte denne situasjonen på best mulig måte. Være hensynsfulle, gjerne litt takknemlige og etter beste evne dele på godene.

Hvis du ønsker å lære mer om alle egenskapene vi samler for ladestasjonene i NOBIL, anbefaler vi denne artikkelen Ladestasjoner for dummies.