Annonse

I Norge er 98 % av strømproduksjonen fornybar vind- og vannkraft. I snitt eksporterer vi mer elektrisitet til utlandet enn vi importerer.

Logisk sett er det derfor fornybar vann- eller vindkraft som driver elbilene og alle andre elektriske apparater du har hjemme.

Men vi importerer også elektrisitet fra andre land når prisen i Europa er lav, særlig om natten. Dette kan være kullkraft fra Danmark og Tyskland eller kjernekraft fra Sverige eller Finland.

For å være helt sikker på at elbilene går på fornybar strøm, kjøper Elbilforeningen fornybare sertifikater for sine medlemmer.

Hvis hele den norske bilparken på 2,5 millioner personbiler ble byttet til elbil ville elektrisitetsforbruket bare økt med 5-6 prosent. Hvis hver elbilist reduserer energiforbruket i sitt eget hjem tilsvarende, vil ikke overgangen til elbil føre til økt elektrisitetsforbruk i det hele tatt. Kombinasjonen elbil og solceller på eget hustak passer også svært godt sammen.

Myten om at elbilene går på kullkraftverk kommer fra økonomiske modeller som antar at all økt elektrisitetsforbruk fører til at økt produksjon av kullkraft. Men i stadig større grad er det vindkraft og solkraft som bygges ut.

Tidligere solgte vi vannkraft til Tyskland på dagtid og importerte billig kullkraft om natta og i helgene. Men på grunn av massiv utbygging av fornybar kraft, er dette bildet i ferd med å snu. De dagene det blåser mye i Danmark og Tyskland blir overskuddskraften fra vind overført til Norge og «lagret» i norske vannmagasiner. Og ennå er Tyskland bare halvveis til å nå EUs mål om 20 prosent fornybar energi innen 2020. Tyskland har per i dag like mye vindkraft som Norge har vannkraft.

Hvis vi likevel skal anta at elbilen går på marginal kullkraft, må vi også anta at bensin- og dieselbiler går på marginal fossilt drivstoff. Da må vi anta at drivstoffet kommer fra skitten oljesand fra Canada. Da blir det uansett bedre å kjøre elbil.

Elbilen blir renere for hver dag samtidig med utbygging av fornybar energi.