En lokal kilde skulle gi gode råd om bilkjøp under tittelen «Hjelper deg å velge drivstofftype». Det kunne like gjerne stått «Prøver å overbevise deg om å kjøpe eksosbil».

TILSVAR: Det står i teksten i Smaalenenes Avis, publisert onsdag 8. mars (betalingsartikkel, se faksimile fra papiravis lenger ned), at kilden Arild Hansen er daglig leder i Autobransjens leverandørforening, en gruppering som leverer bildeler og verkstedutstyr.

Uten å være spesielt konspiratorisk, kan det jo tenkes at stillingen gir et visst motiv for å nedsnakke elbiler. De har som kjent langt færre bevegelige deler. Mindre behov for slitedeler og lavere servicekostnader er logiske konsekvenser.

Hansens påstander er blant mange eksempler i media. Vi kan dessverre ikke svare alle som farer med villedende påstander og myter om elbil. Denne artikkelen er derfor like mye et generelt tilsvar som en kritikk av det som kommer fram i den aktuelle artikkelen.

I det følgende er påstandene kursivert, med våre kommentarer.

Hevder eksos kan inhaleres

«Selv jobber jeg seks mil fra Askim. Ofte må jeg også kjøre lengre strekninger til møter. Jeg kjører en Mercedes diesel, forteller han. Rådet er klart; har du en reisevei på minimum fire mil til jobben, bør du velge dieselbil.»

Dette rådet er svært subjektivt, og sier heller ingenting om arbeidsgivere som tilbyr ansatte tilgang til lading. Uansett klarer de fleste moderne elbiler å tilbakelegge åtte mil daglig uten å lade, også gjennom vinterhalvåret. Om det skulle knipe, blir også hurtigladenettverket stadig bedre i det aktuelle området. I tiden som kommer vil dessuten rekkevidden på kompakte elbiler øke betraktelig.

«Ny teknologi vil gi oss både bensin- og dieselmotorer med utslipp vi kan inhalere. Trolig vil det dempe avgiftsnivået.»

Hvis noen faktisk ønsker å inhalere dieseleksos, er det et svært risikabelt eksperiment dersom man samtidig ønsker å opprettholde god helse. Vi legger til grunn at Hansen viser til den nye Euro 6-standarden, men også biler som tilfredsstiller denne har vist seg å slippe ut 4-20 ganger mer nitrogenksider (NOx) enn oppgitt. NOx bidrar som kjent til luftveissykdommer. 

Bensinbiler har lavere NOx-utslipp en dieselbiler, men har samtidig høyere CO2-utslipp som følge av lavere effektivitet i forbrenningen (høyere forbruk).  Det er dessuten all grunn til å spørre om «ny teknologi» for fossile motorer er realistisk etter historien om Volkswagens utslippsjuks (internasjonal uttalelse).

I etterkant har Volkswagen fastslått at «framtiden er elektrisk».

blogg 20160309 faksimile smaalenene 800 kopi
Faksimile: Oppslaget i Smaalenenes Avis 8. mars.

Nei, vi hurtiglader ikke hjemme

«Er du pensjonist, bor i Askim, kjører til OBS! for å handle eller til hytta på Lyseren, er elbil et greit valg. Men du må sørge for å ha et elektrisk opplegg i boligen og hytta som tåler hurtiglading.»

Her skaper kilden et feilaktig inntrykk at man kun kan kjøre korte turer dersom man skal ha elbil. Dette er naturligvis feil. Selv om det selvsagt, og heldigvis, er framsynte pensjonister blant landets elbilister, er hovedtyngden av elbilkjøperne yngre. De bruker som regel også elbilen som husholdningens nummer én-bil (dersom de disponerer to biler), og de tilbakelegger vesentlig lengre distanser enn til nærbutikken eller de få milene fra Askim til Lyseren.

Kilden har heller ikke innsikt i begrepet hurtiglading (med likestrøm, forkortet DC). Dette foregår på offentlige hurtigladestasjoner (400 volt, med ladeeffekter fra 50-135 kW). Typisk normallading hjemme (nettets vekselstrøm, forkortet AC) skjer typisk med ladeeffekter mellom 2,3 og 7,2 kW (230 volt).

For å illustrere: En induksjonstopp hjemme på kjøkkenet kan teoretisk trekke det samme som sistnevnte (7,2 kW), men de færreste har slik ladehastighet hjemme. De fleste nøyer seg med 2,3-3,6 kW (10-16A sikring). 

Elbilforeningen anbefaler bruk av dedikerte ladeuttak (Mode 3 Type 2-teknologi og jordfeilvern type B) både for privat, halvoffentlig og offentlig bruk. Dette i stedet for bruk av jordet husholdningskontakt. Teknologien gir både sikker og effektiv lading, og avbryter dessuten ved feil, og kan i tillegg – etter ønske – kommunisere eventuelle feilmeldinger i realtid.

Eksosbiler vil bli dyrere

«Jeg tror også at disse godene blir fjernet. Det vil trolig medføre at færre kjøper elbil i framtiden.»

Her står selvsagt kilden fritt til å mene hva han vil. Men: Incentivene for kjøp og bruk av elbil har blitt til gradvis gjennom de siste 20 årene, og særlig konkretisert gjennom Klimaforliket på Stortinget sommeren 2012. Målet med dette var at det gjennomsnittlige CO2-utslippet fra nye biler i 2020 ikke skal overstige 85 g/km.

I dag er dette målet realistisk, med fjorårets gjennomsnittlige CO2-utslipp på 100 g/km (ned fra 110 i 2014). Den viktigste grunnen til det er at hver elbil med 0 i utslipp bidrar til å dra ned gjennomsnittet. Typegodkjente utslipp fra fossilbiler har også gått ned, men det viser seg som nevnt at det er stor forskjell på disse og faktisk bruk (en bil bruker gjerne 30 prosent mer drivstoff enn oppgitt fra fabrikken).

I årene etter 2020 vil elbilene få færre fordeler, i takt med at kjøpsprisene faller (særlig motivert av fallende batteripriser) og de fleste elbilister forstår dette. Samtidig er det gjeldende prinsippet at «forurenser skal betale», noe som igjen betyr at sannsynligheten for økte avgifter på fossile biler er svært høy.

Dropper to viktige hensyn

Det er også grunn til å diskutere forutsetningen journalisten legger til grunn for artikkelen:

«Denne artikkelen baserer seg på hva som er lønnsomt og praktisk for bileiere – og ser bort fra miljøhensyn.»

Vi oppfatter det som underlig å se bort fra miljøhensyn i en slik sak. Den viktigste egenskapen ved elbilene er nettopp miljøhensynet, at de har null lokale utslipp. Dette gir helsegevinster for alle i lokalsamfunnet, gjennom bedre luft, og representerer en kollektiv elbilfordel mange ikke tenker over.  Elbilene kan også ha null utslipp totalt sett, dersom de går på ren, fornybar strøm (som i Norge, som er nettoeksportør av vannkraft).

Hvis målet med artikkelen var å gi lønnsomme råd, er elbilen vinneren uansett hvilke politiske incentiver som gjelder. En kilowattime (kWh) koster under en krone, og en elbil bruker typisk 1,5-2 kWh/mil. Med bensin/diesel og en literpris på 13-14 kroner og et forbruk på 0,6-0,7 l/mil, ender milkostnaden på 8-10 kroner.

Forskjellen er altså rundt 80 prosent i favør elbilen. I mange tilfeller vil den være større.

En forkortet utgave av dette tilsvaret ble publisert i Smaalenenes Avis 9. mars.