NOBILNylig skrøyt vi av å ha nådd 3.000 ladepunkt for elbiler i Norge. Men det er også annet som skjer med NOBIL.

For drøyt halvannet år siden ble NOBIL påbegynt. Idéen var å lage et funksjonelt databaseverktøy slik at alle lett kan få tilgang til informasjon om den norske ladeinfrastrukturen. Arbeidet gikk på skinner og samferdselsministeren åpna databasen 6.juni 2010.

I 2010 fikk vi som startgrunnlag databasen til ladestasjoner.no og deretter inn mange fra Transnovas storstilte finansiering av ladestasjoner over hele landet. Hele tida er Oslo kommune flinke til å melde inn sine. Også mange andre utbyggere gjør det. Fordi de ser nytten av å gjøre ladestasjonene sine kjente. Men ikke minst er landets elbilister utmerkede agenter for å få inn korrekt informasjon og nye ladestasjoner. Derfor har NOBIL blitt en oversiktlig database som påkaller oppmerksomhet også fra aktører i andre land.

Utviklingsarbeidet og vedlikeholdet utføres av Norsk Elbilforening. Transnova finansierer drift og utvikling og er eier av databasen slik at informasjon er åpent tilgjengelig for alle. Positiv respons og gode resultat bidrar til at utviklingsarbeidet fortsetter.

Norden

Første steg var å tilrettelegge for at ladestasjoner fra flere land kan legges inn i databasen. Transnova påtok seg å finansiere en utvikling som forberedte NOBIL til bruk for alle nordiske land. I et håp om at aktører i Sverige, Danmark, Finland og Island vil melde seg på med datainnsamling slik at vi kan ha en fullstendig nordisk, godt kvalitetssikra database for ladestasjoner.

NOBIL NordenUtviklingsarbeidet gikk fint. Men datainnsamlingen og registreringen har latt vente litt på seg.

Imidlertid er det nå et prosjekt, finansiert av Nordisk Energiforskning, som vil ta hånd om dette. For fjorten dager siden var det et oppstartsmøte på Island. Vi har stor tro på at prosjektet vil oppnå resultater. Foruten å samle inn data fra andre nordiske land enn Norge, skal prosjektet finne løsning på videre drift av en nordisk database, bistå til at det utvikles nordiske visningslag for internett og mobil, samt lage en prototyp på en ruteplanlegger. Det er interessante deltakere involvert: Sweco, Northern Lights Energy, Trafikverket i Sverige, Volvo, Eniro, Ericsson – og selvfølgelig Norsk Elbilforening.

Økt funksjonalitet

NOBIL ble lagd for den virkeligheten som var for knappe to år siden. Sannelig utvikler verden seg og nye, spennende muligheter byr seg.

NOBIL tilpasses nå med en ny funksjonalitet som skal «snakke» med ladeinfrastrukturen. Det vil si med ladestasjoner som er kommunikative, eller intelligente som de også kan kalles. Vi lagde sammen med Option Development en pilot på dette. Den kalles Ravnen og er ment som et «proof of concept». Her får vi løpende oppdatering om ladepunkt er ledige, når sist brukt, strømforbruk m.m.

Behovet for en lignende funksjon styrt av NOBIL, meldte seg brått med den økte satsingen på hurtiglading. Disse stasjonene har stort sett evnen til å fortelle hva som skjer. Og nytten av å vise om de er opptatt eller ei, og ikke minst kunne reservere, vil være uvurderlig. Derfor har også Transnova stilt som krav at hurtigladestasjoner de gir støtte til, i sanntid skal kunne levere relevant data til NOBIL.

NOBIL har derfor intet valg, databasen må være istand til å ta imot denne dataen, behandle den fornuftige og formidle interessant informasjon ut til visningslagene på nett og mobil. Det skal funksjonaliteten NIM ta seg av. En portvokter som sørger for at NOBIL kun tar vare på og formidler signifikant informasjon.

Dette ønsket førte også til en nødvendig endring i databasestrukturen. Til nå har data kun vært registrert på stasjonsnivå (lokasjon). Nå må en del av dataen legges på punktnivå (hver enkelt stikkontakt). Av den åpenbare grunn at om ett ladepunkt er opptatt, er ikke hele stasjonen det.

Vi benytter denne omleggingen av databasen også til å ta med en del nye informasjonsfelt. Infrastrukturen vil bli mer komplisert framover, ikke minst med et «virrvarr» av kontakter, ladefart, betalingsmåter osv. Noe NOBIL da forbereder seg på. Dette er også utløst av samarbeid med større internasjonale aktører for bruk av NOBIL-data, f.eks. Navteq som utvikler digitale kartverk (med ladestasjoner som POI) og navigasjonssystem for mange av de store bilprodusentene, inkl Nissan og deres LEAF.

NOBIL Arkitektur

Tidshorisont

Før sommeren gikk Transnova for den økte funksjonaliteten i NOBIL. Prosjektet brukte noen måneder på å utforske hvilke muligheter og begrensninger som ligger her, bl.a. i samtaler med sentrale leverandører av data. Vi har blitt særlig oppmerksomme på å trekke en tydelig linje mellom hva NOBIL kan gjøre, og hva eierne av infrastruktur skal gjøre. NOBIL er ikke instrumentell i operasjoner, men et verktøy for å samle og rapportere data.

Vi har skuet litt utover kongerikets grenser for å se hva som skjer. Det viser seg å ikke være mange som ligger foran oss, så det er mye nybrottsarbeid. Vi prioriterer å finne løsninger som er åpne, og ser på muligheter for samordning slik at våre løsninger kan inngå i internasjonale standarder, f.eks. Open Charging Point Protocol (OCPP), som etterhvert blir omforent.

Det er ikke all data NOBIL samler inn som er hensiktsmessig å vise til elbilistene. Det vi prioriterer av sanntidsdata fra ladestasjonene, er å vise statusen. Det vil si om de er ledige, opptatte eller har feil. Først og fremst er det hva elbilistene lurer på, vil vi tro. Dessuten ser vi på muligheten for å la NOBIL være et instrument for å opprette kommunikasjon mellom elbilist og ladestasjonseier, f.eks. for å gjøre reservasjoner.

Utover dette samles det annen informasjon som vi håper infrastruktureierne vil bidra med. I den hensikt at NOBIL kan få en unik datasamling for kartlegging av elbilisters lademønster.

LadeNå!De aller mest nysgjerrige kan lese mer om NOBIL i en engelsk presentasjon. Innspill og kommentarer er velkomment pr epost.

Visningslag

Hva vi gjør i NOBIL, er ikke alltid det som blir synlig for elbilistene. Det er visningslagene som f.eks. ladestasjoner.no, klimabiler.no og LadeNå! som kommuniserer informasjonen til oss som brukere. Vi regner med at i hvert fall enkelte av disse tjenestene, sammen med hva som skal utvikles på nordisk nivå, skal være i stand til å fange opp alle de nye mulighetene. Det kommer vi snart tilbake til.