Annonse

Erna Solberg (H) og Siv Jensen (Frp)Med 10.000 medlemmer i ryggen presenterer Norsk Elbilforening her konkrete innspill til den nye Høyre-Frp-regjeringen.

Regjeringspartienes positive holdning til elbilen må få raske utslag i konkret politikk.

Den norske elbilpolitikken reduserer miljøutslipp fra biltrafikken betydelig. Politikken har vært – og er – en suksess. Den er summen av en rekke velfungerende incentiver. For at politikken skal fortsette å være en suksess, ser Norsk Elbilforening behov for ytterligere grep.

Begge de nye regjeringspartiene svarte, da Elbilforeningen utfordret dem før valget, bekreftende på at miljøgevinsten ved elbiler oppveier inntektstapet de vedtatte incentivene medfører. Begge partier ønsker dessuten – Frp riktignok med visse forbehold – et landsdekkende nett for hurtiglading av elbiler. Både Høyre og Frp sier de ønsker en nasjonal støtteordning for ladeinfrastruktur.

Norsk Elbilforening applauderer dette, og vil oppfordre Regjeringen til rask etablering av en slik støtteordning, som må dekke alle typer lading.

I dag finnes det kun 4.500 offentlige eller halvoffentlige ladepunkt for ladbare biler, hvorav 123 er hurtigladepunkt (46 er tilpasset Tesla). Ved utgangen av året vil de 4.500 ladepunktene være fordelt på rundt 16.500 elbiler.

Ladeinfrastrukturen må bygges ut, raskere enn i dag, for å møte veksten i elbilbestanden.

Fire viktige tiltak

Dette mener Norsk Elbilforening er de viktigste tiltakene som bør settes i verk snarest for å sikre videre vekst i elbilbestanden:

  • Sikre retten til å lade: Mange elbilister, også potensielle, sliter med å få tilgang til lading. Elbilforeningen mener det må bli påbudt å tilby lading på arbeidsplass, i borettslag og i sameier. Rundt 26 prosent av norske boliger er, ifølge Statistisk sentralbyrås boligtelling, i borettslag, aksjeselskap, rekkehus og boligblokker (nesten 580.000 enheter).
  • Nasjonalt tilskudd for ladepunkt: Det må etableres en nasjonal tilskuddsordning etter modell fra Bymiljøetaten i Oslo kommune (Klima- og energifondet). En slik ordning vil stimulere til raskere utbygging, og senke terskelen for både å etablere og å tilby lading. Ordningen må dekke normallading på offentlige plasser, i borettslag/sameier og på arbeidsplasser, i tillegg til hurtigere ladepunkt ellers.
  • Redusert omregistreringsavgift: Elbiler straffes i dag for batterienes egenvekt ved videresalg. En reduksjon i omregistreringsavgiften vil fjerne noe av usikkerheten ved å velge elbil. Ett alternativ er at elbiler får vektfradrag for batteripakken tilsvarende ordningen hybridbiler har i sin engangsavgift.
  • Nullsats (MVA) ved leasing: Med nullsats (fritak for beregning av merverdiavgift ved omsetning) kan leasing, i motsetning til i dag, bli et godt alternativ til kjøp av elbil. Nullsats ved leasing av elbilbatteriet er like viktig. Dette vil gi valgfrihet og økt trygghet for elbilkunder.

Vi trenger nye visjoner og perspektiver

I år blir veksten i elbilsalget i Norge, målt mot 2012, cirka 70 prosent. Om vi legger samme optimistiske vekst til grunn for de neste årene, kan elbilbestanden vokse omtrent slik (utgangen av hvert år):

2013: 16.500
2014: 28.000

2015: 47.500

Dette er en svært optimistisk prognose. Men det er likevel ingen grunn til at veksten i år ikke skal fortsette. Regjeringen må derfor stake ut en stø kurs frem mot 2020. Dette året skal gjennomsnittlig utslipp fra nye personbiler, ifølge klimameldingen, ikke overstige 85 g CO2 pr. kilometer. Dette målet nås ikke uten et stort innslag av elbiler og ladbare hybrider.

Norsk Elbilforening setter pris på at Regjeringen i sitt dokument «Politisk plattform», publisert 7. oktober, har et videre perspektiv enn 50.000 solgte elbiler. I dokumentet slås det fast at avgiftsfordelene for nullutslippsbiler uansett videreføres ut 2017.

Mer enn fire år uten endringer i politikken gir forutsigbarhet for elbilen. Regjeringen må likevel sørge for en målrettet og forutsigbar elbilpolitikk for årene etter 2017, og veien videre mot 100.000 elbiler, for å hindre en potensiell kollaps i salget. Dette handler både om incentiver og ladeinfrastruktur. Norsk Elbilforening mener det vil være en fordel å delegere forvaltningskraft til fylkesnivå, for å få fart på utbyggingen av infrastruktur, i samarbeid med statlige Transnova. I dag er det liten elbilaktivitet på fylkeskommunalt nivå.

Det er helt sentralt at ladeinfrastrukturen øker i takt med elbilparken. Private tilbydere av ladetjenester er dessuten avhengige av kundevolum for at driften skal bli regningssvarende og i sin tur gi rom for videre investeringer i utbygging.

Den norske elbilbestanden blir stadig mer variert. Forutsigbare rammevilkår vil sørge for en varig positiv utvikling.

Den norske elbilbestanden blir stadig mer variert. Forutsigbare rammevilkår vil sørge for en varig positiv utvikling. (Foto: Ståle Frydenlund

 

Elbilistene anbefaler

Basert på elbilistenes erfaringer, har Norsk Elbilforening en rekke anbefalinger til den nye Regjeringen og Stortinget. To av dem vil bidra særlig sterkt til at flere nordmenn bytter til elbil, og dermed reduserer utslippene fra biltrafikken både lokalt, nasjonalt og globalt:

  • Avgiftsfordelene for nullutslippsbiler må garanteres frem til minst 2020 eller til det er 100.000 elbiler i Norge.
  • Usikkerhet knyttet til elbilens tilgang til kollektivfeltet må avklares. Vi etterlyser konkrete tiltak for å sikre tilgang til kollektivfeltene så lenge som mulig slik det er vedtatt i Klimaforliket.

Norsk Elbilforening mener de politiske partiene – gjennom aktiv opprettholdelse og forbedring av elbilpolitikken – kan gjøre jobben med å nå målene i klimameldingen langt enklere.

Bakgrunn: Klimameldingen

Ha som mål at gjennomsnittlig utslipp fra nye personbiler i 2020 ikke skal overstige et gjennomsnitt på 85 g CO2 pr. kilometer, blant annet gjennom å:

  • Fortsette å bruke bilavgiftene til å bidra til omlegging til en mer miljø- og klimavennlig bilpark.
  • Vurdere gradvis å fase inn krav til miljøegenskaper og CO2-utslipp for drosjer som kan benytte kollektivfelt.
  • Bidra til utbygging av infrastruktur for elektrifisering og alternative drivstoff, blant annet gjennom Transnova.
  • Være pådriver for det internasjonale arbeidet for standardisering av løsninger og harmonisering av regelverk for null- og lavutslippsbiler.
  • Fortsatt være internasjonalt i front i å legge til rette for bruk av el- og hydrogenbiler.
  • Gi plug-in hybrider tilgang til parkering med ladetilgang.
  • Etablere bedre systemer for overvåking og kontroll av trafikkutviklingen i kollektivfeltene slik at elbiler og hydrogenbiler kan få tilgang lengst mulig uten at det forsinker kollektivtransporten.
  • Utvikle et opplegg for utvidet miljøinformasjon ved salg av nye biler, herunder informasjon om drivstoffkostnader og avgiftsmessige ulemper ved kjøretøy med høyt utslipp, samt styrket kontroll med miljø- og energimerking ved salg av nye biler.