En elbil har et fåtall bevegelige deler, mens en bensin- eller dieselbil har hundrevis. Selv om sjekkpunktene er færre ved kjøp av brukt elbil, er det noen du bør være spesielt nøye med.

I øyeblikket ligger drøyt én prosent av landets elbiler til salgs på finn.no. Nær halvparten selges via bruktbilforhandlere, mens drøyt 1/5 tilbys av merkeforhandlere. Rundt 500 selges privat.

Svært få av de brukte elbilene er fra 2010 eller eldre, selv om det fortsatt finnes anslagsvis 1.700 registrerte i denne kategorien – som domineres av Buddy og TH!NK. Sistnevnte er blant modellene uten eksisterende produksjons-, importør- eller salgsapparat, og kan være krevende å håndtere med mindre du selv har kompetanse eller tilgang på kyndig fagpersonell i ditt nærområde.

Blant de moderne elbilene (2011 og senere) domineres bruktmarkedet av Nissan, Tesla, Volkswagen, Kia og BMW.

Blant elbilens store fordeler er få bevegelige deler. Dermed er det også dramatisk færre sjekkpunkt enn på fossildrevne biler. Elbiler trenger ikke oljeskift, og det er ingen kompliserte automatgirkasser, turboer, rustne eksosrør eller registerreimer – for å nevne noe. Drift, vedlikehold og service er langt billigere enn for øvrige biler, samtidig som batterihelse er en avgjørende faktor.

Servicepriser vil vi komme nærmere tilbake til i en egen gjennomgang i høst.

I denne oversikten gjennomgår vi det grunnleggende du bør være klar over før kjøp av brukt elbil.

  • Sjekk først hvor lang garantitid som er igjen på batteri/drivlinje på den aktuelle elbilen. Garantien er oftest lengre enn garantien på selve bilen, og garanterer som regel batterikapasitet nedad til 70 prosent av tilstand som ny. Normen i dag er 8 år / 160.000 km (det som inntreffer først)
  • Om bilen ble førstegangsregistrert i Norge, er det norske garantibetingelser som gjelder. Er bilen førstegangsregistrert i et annet land, gjelder garantien (som regel dårligere enn i Norge) fra det aktuelle landet. Service kan også bli en utfordring ved kjøp av parallellimportert bruktbil (autoriserte merkeforhandlere ønsker ikke alltid å ta service).
  • Om noe uforutsett skulle skje, kan derfor et prisgunstig bruktkjøp utvikle seg til noe negativt. Imidlertid hører vi (via vår daglige forbrukerrådgivning) sjelden om alvorlige og kostbare feil.

Batteridiagnose

Selv om det viser seg at batteripakkene klarer seg meget bra (Nissan rapporterte eksempelvis kun tre «breakdowns» etter de første 200.000 produserte bilene), kan det være lurt å få gjennomført en batterisjekk/-diagnose hos et verksted, med riktig kompetanse og utstyr, før eierskifte.

En slik diagnose gir kunnskap om batteripakkens restkapasitet.

  • Oppsøk et verksted (stadig flere, også uavhengige, skaffer seg denne kunnskapen) som kan utføre diagnosen.
  • Om det avdekkes svakheter celler i enkeltmoduler, kan disse vanligvis byttes ut enkeltvis – altså ikke hele pakken – på nyere elbiler.
  • Helt sentralt er det at den svakeste cellen «styrer butikken» i en litiumion-batteripakke.
  • Hvis en celle hver gang avbryter lading eller utlading av batteripakken, kan man forvente at det er den svakeste.

Petter Haugneland / elbil.noSelv om moderne batteripakker i utgangspunktet ikke tar direkte skade av hyppig hurtiglading, kan slitasjen øke som følge av økt temperatur/friksjon under lading:

  • Et elbilbatteri som stort sett bare hurtiglades (40-50 kW effekt DC vanligste) vil svekkes noe raskere enn et batteri som AC-lades på lave effekter (3,6-7,2 kW/16-32A).
  • Likevel finnes det eksempler på elbiler som har gått langt over 100.000 kilometer som, til tross for hyppig hurtiglading, har det meste av originalkapasiteten i behold.

Sjekk av øvrige komponenter

Batteripakken er den viktigste komponenten å være klar over, men de øvrige elektriske bestanddelene bør man også ha et våkent øye for:

  • Sjekk bilens ladekontakt for eventuelle feil og skader. Om kontakten har vært eksponert for ytre påkjenninger (særlig relatert til vær), kan det øke slitasjen.
  • Sjekk ladekabler og annet medfølgende utstyr for tydelig slitasje. Standard ladekabel på moderne elbiler har Mode 2-kontrollenhet integrert.
  • Hvis vekten av den ikke har vært avlastet (via oppheng) kan det ha ført til slitasje på ledningen/pluggen.
  • Kobberledningene i elbiler blir normalt ikke utsatt for slitasje, og er som elmotoren nærmest uslitelige.

Indre og ytre batterihelse

Det kan være vanskelig å få bilens ladehistorie bekreftet uten å gå til verksted. Tredjepartsverktøy som f.eks LEAF Spy (bildet under) gir imidlertid innsikt i slike data, blant annet historisk fordeling på normal- og hurtiglading, og kobles til bilens OBD-port.

Batterihelsen kan påvirkes av flere enkeltfaktorer. Dersom batteripakken ofte er blitt utsatt for topplading for så å bli stående fulladet over tid, kan dette føre til betydelig kapasitetsnedgang. Med andre ord:

  • Et toppladet batteri skal tas i bruk, ikke stå med full spenning (i praksis at topplading fullføres rett før avreise). Likeledes er det heller ikke bra for batteriet dersom det (tilgjengelig ytelse) hyppig lades ut.
  • Forannevnte punkt til tross: Husk at elbiler – i motsetning til mobiltelefoner, nettbrett og laptoper – ikke utnytter batteriets fulle kapasitet. Batteriene har derimot buffere i topp og bunn. Det betyr at utnyttbar kapasitet som regel er 5-10 prosent mindre enn bruttokapasiteten.
  • Bruken styres av avanserte batteristyringssystem (BMS), som påser at batteripakken får operere under best mulige forhold. BMS beskytter dermed batteriet og forlenger levetiden.
  • Flere moderne elbiler kan forhåndsinnstilles til å lade til f.eks 80 prosent av total utnyttbar kapasitet, siden fullading i utgangspunktet benyttes til lengre turer (avhenger selvsagt i noen grad av batteripakkens størrelse). Dersom man følger dette prinsippet, vil slitasjen på batteriet bli mindre enn ved hyppig topplading.

Ikke minst er det viktig å undersøke chassis/bunnplate rundt batteripakken for synlige, utvendige skader. Dette inngår også i de fire egne punktene for elbiler og ladbare hybrider i periodisk kjøretøykontroll (PKK) siden 2015, som du kan se nærmere på i kontrollveiledningen (se punkt 4.14).

Ytre deformasjoner på mindre enn en centimeter, synes å være akseptable. Mer omfattende skader, som følge av at elbilens underplate/batterikasse har fått et møte med bakken, bør utbedres.

Dette for å forsikre seg om at det ikke er lekkasje fra battericeller som på sikt kan gi utfordringer.

Sjekk av resten av bilen (sammenfallende med fossilbil)

Elbiler har naturligvis mange av de samme komponentene som bensin- og dieselbiler. Disse bør undersøkes på normal måte.

  • Sjekk bremser, hjuloppheng, drivaksler, mansjetter, foringer, bærearmer og -kuler.
  • Om bremser: Fysiske bremser brukes sjeldnere i en elbil enn i en bensin- eller dieselbil, derfor er det viktig at man bremser litt ekstra innimellom for å motvirke rustskader som følge av manglende bruk.
  • Sjekk altså skiver for gravrust, og se også etter eventuell rust i bærende konstruksjoner.
  • Ta en prøvetur og hør etter klunkelyder (for eksempel fra endeledd og bærekuler).
  • Om du er usikker, kan det være aktuelt å ta en uavhengig test av bilen.