Sandnes-mannen Frode Larsen byttet dieseldrevet Skoda med en elbil fra Renault. Her får du Larsens beretning om den første langturen - til Bø i Telemark. Konklusjonen fra vårt nye medlem? Løp og kjøp.

Vi har hatt en del biler, kona mi og jeg, siden vi i 1971 kjøpte vår første engelske Morris Mini van 1000. Bilen var brukt i et år, men like god som ny.

Etter hvert som årene gikk skiftet vi til biler fra Spania, Japan, Tyskland og Italia. Noen nye og noen brukte, men alle med bensin som drivstoff. Helt fram til 2004.

Etter 2004 har vi hatt tre tsjekkiske biler (Skoda), med diesel som drivstoff. Det var det mest miljøriktige drivstoffet på den tiden, ifølge politikerne.

Men i det siste er vi som bruker diesel blitt sett på som miljøverstinger. Derfor bestemte vi at vår neste bil skulle bli litt mer miljøvennlig. Kanskje en hybrid eller ladbar hybrid?

For elektriske biler med lang rekkevidde var utenfor vår økonomiske rekkevidde.

Ingen omvei om hybrid med eller uten ledning

Så, plutselig, i slutten av 2016 dukket det opp et rimelig elbilalternativ med tilfredsstillende kjørelengde for oss. Renault Zoe med 400 kilometer rekkevidde, etter NEDC-normen, ville dekke vårt daglige behov i bøtter og spann.

Frode Larsen

Selv med en reell rekkevidde på 200 kilometer en vinterdag og 300 en sommerdag ville vi komme dit vi skal og vel så det. At bilen er litt høyreist og lett å sette seg inn i, var også viktig i valg av bil. Likeså at det er «automatgir», slik det alltid er på elbiler.

Det gikk ikke lang tid før avgjørelsen ble tatt. Nå skulle den fire og et halvt år gamle dieselbilen (verstingbilen) skiftes ut med ny helelektrisk, miljøvennlig bil.

Uten å gå veien om hybrid med eller uten ledning.

Langtur allerede i mars!

10. februar fikk vi den nye, titangrå metallic, Renault Zoe Z.E. 40. Spennende ny teknologi for oss skulle nå utprøves: Tur/retur Sandnes – Bø, en strekning på drøyt 450 kilometer hver vei.

Vi startet fra Sandnes, 16. mars om morgenen, med fulladede batterier og en estimert kjørelengde på 230 kilometer.

Tørre veier helt fram til Bø, og en temperatur på fem plussgrader hele veien. Vi brukte varmeapparat, aircondition og radio, og kjørte uten bruk av ECO-modus begge veier på turen. Vi kjørte i alle tillatte hastigheter fra 30 til 100 km/t.

For å unngå rekkeviddeangst hadde vi planlagt to korte ladepauser og en lang ladestopp i forbindelse med middag.

Gjennomsnittsforbruk: 1,61 kWh

Første stopp, etter 137 kilometer på E39, var Pit Stop Handeland, i nærheten av Lyngdal. Her tok vi en kaffe og litt å bite i, mens bilen ladet i cirka 40 minutter.

Neste etappe var 124 km på E39 og E18 via Kristiansand til en ladestopp på 20 minutter ved Grimstad.

Frode Larsen

Deretter var det bare 66 kilometer på E 39 til Lyngrillen på Brokelandsheia i Gjerstad, hvor vi spiste middag og ladet bilen opp til 76 prosent i løpet av 1 time og 20 minutter. Resten av turen til Bø, 127 km, gikk på E39 til Rugtvedtmyra, Bamble og avslutningsvis Fv 353 og Rv36 til Bø.

  • Frode LarsenDa vi kom fram til vår adresse i Bø hadde vi kjørt 455 kilometer
  • Vi hadde hatt tre ladestopp på til sammen to timer og 20 minutter
  • Gjennomsnitts forbruk var 1,61 kWh pr. mil
  • Totalforbruket var 73 kWh
  • Gjennomsnittshastighet var 68,5 km/t
  • Gjenstående rekkevidde var 50 kilometer.

Sju ekstra kilowattimer på returen

På tilbaketuren fra Bø til Sandnes, 20. mars, startet vi i flott, tørt vær med en plussgrad. Siste del av turen fra Grimstad til Sandnes gikk i mye regn med svært våte veier og temperatur på tre plussgrader. Returen startet vi også med fulladet batteri og anslått rekkevidde på 220 kilometer. Vi fulgte stort sett samme reiserute begge veier.

Frode Larsen

Etter å ha kjørt 130 kilometer fra Bø tok vi en ladestopp på 40 minutter på Brokelandsheia. Nok til å komme oss trygt videre de 100 kilometerne til Sørlandssenteret utenfor Kristiansand. Her ble det middag med kaffe og kake før turen gikk videre etter lading i en time og 30 minutter til 82 prosent.

Så kjørte vi nest siste etappe på 140 kilometer, til en ladestopp på 30 minutter ved Kiwi på Moi. Siste del av turen, 87 kilometer, gikk like fint som alle andre etapper av langturen.

  • Da vi stoppet, vel hjemme i Sandnes, hadde vi tilbakelagt 457 kilometer
  • Vi hadde hatt tre ladestopp på til sammen to timer og 40 minutter
  • Gjennomsnittsforbruket var 1,76 kWh pr. mil
  • Totalforbruket var 80 kWh
  • Gjennomsnittshastighet var 67,2 km/t
  • Gjenstående rekkevidde var 45 kilometer.

– Betydelig steg å ta, men løp og kjøp!

Hele turen ble gjennomført på piggfrie vinterdekk, av typen Continental 195/55 R16 T XL.

Årsaken til at forbruket ble en god del høyere på returen tror jeg skyldes at det var betydelige vannmengder i veibanen på 2/3 av strekningen (den antagelsen stemmer godt, red. anm.).

Med AC-semihurtiglader på 22 kW (400V/32 A), visste vi at ladingen ville ta relativt lang tid. Men vi synes det var veldig godt å kunne ta oss god tid til middagspausene. Dessuten var det helt ok med mindre pauser på en halv time til toalettbesøk, kaffe og mat, i tillegg til å kunne strekke litt på beina.

Frode Larsen

Konklusjonen min er at det er et betydelig steg å ta når en går fra bil med forbrenningsmotor til helelektrisk bil. Særlig hvis du skal på langtur. Men i det daglige vil du merke at du slipper å besøke bensinstasjonen en gang i uka.

At du heller ikke har utslipp av CO2 og NOX, gir en godfølelse. Derfor mener jeg at en elektrisk bil med god rekkevidde er tilstrekkelig for mitt og veldig mange andres kjørebehov. Miljøgevinsten er en kjempebonus. Så løp og kjøp!

PS. På sommertid, når snøen er borte, er avstanden Sandnes – Bø kun 300 kilometer. Da er det tilstrekkelig med en ladestopp i Valle i Setesdal.