Annonse

Fortum Grønn Kontakt

Elbilistene stiller stadig kloke spørsmål om tilgang og betaling til hurtigladere. Vi har retta spørsmålene videre til operatørene. Transnova har dessuten en ny rapport om betalingsløsninger for ladestasjoner.

 

Transnovarapport: Interoperable betalingstjenester for lading av elbil

På oppdrag fra Transnova har Sintef utredet interoperable betalingstjenester for lading av elbil. Med interoperabilitet menes det at brukeren av ladestasjoner kan benytte en avtale, ett betalingsmedium og få en faktura for å lade på alle ladestasjoner.

Kort oppsummert endte Sintef på en løsning med RFID-kort som betalingsmedium (uten å ekskludere framtidige løsninger som mobilapp), felles ladetjenesteavtale mellom operatørene, en enkel database for utveksling av hvitelister (tillate ladekort utstedt av en operatør til å lade hos alle), mellomfakturering midlertidig opp til operatørene og med Transnova som samordningsorgan i den innledende fasen. En løsning med relativt lav investeringskostnad i starten, men skalerbar etter hvert som volumet og behovet for økt roaming og mellomfakturering blir større. Hele rapporten finner du her

HurtigladestasjonDet er viktig å påpeke at denne løsningen for interoperabilitet skal komme i tillegg til at alle hurtigladestasjoner, slik Transnova krever ved tildeling av midler, skal ha løsninger for tilfeldig, ikke-avtalt bruk – eller «pay-as-you-go» som det kalles på engelsk. Ingen skal tvile på at Elbilforeningen ikke forfekter alle former for tilgang som er enkel og pålitelig, samtidig som vi forsøker å finne løsninger sammen med operatørene av hurtigladere.

I arbeidet med Sintef-rapporten har det vært en referansegruppe som har kommet med innspill, bl.a. har Elbilforeningen ved undertegnede fått lov til å komme med synspunkt på vegne av elbilistene. Fra hurtigladeoperatørene deltok Fortum ved Jan Haugen Ihle, Grønn Kontakt ved Jan Pedersen og EV Power ved Gøran Vollan. De to førstnevnte har sagt seg villige til å gi svar på de hyppigste spørsmålene elbilistene stiller seg om tilgang og betaling. Så er det opp til dere lesere, å komme med spørsmål og kommentarer til hvordan hurtigladeoperatørene ser på verden.

Først av alt er det behovene for dem som bare vil hurtiglade når nøden oppstår:
– Hvorfor kan ikke alle hurtigladestasjoner ha en betalingsterminal for bruk av kort som Visa/Mastercard?

Jan PedersenFor Grønn Kontakt er kortterminaler for kostbare. Prisen per lading vil bli veldig kostbar hvis vi skal begynne med det. Jo færre ladinger man har på denne betalingsløsningen, jo dyrere vil den bli.
Vi vil alternativt tilby SMS betaling til alle ikke-kunder i løpet av januar 2014. Dette er også en meget kostbar løsning, men tydeligvis akseptabel for de som bare planlegger å bruke ladenettverket vårt svært sjeldent. Fordelen med denne løsningen er at kostnadene for operatørene er avhengig av hvor mange ganger den brukes. 

Jan Haugen IhleFortum gjorde en større evaluering av forskjellige betalingsløsninger i fjor høst og valgte løsningen som var kostnadseffektiv og brukervennlig. Vi vil å fortsette vår åpne løsning med SMS som vi nå har hatt i drift i to år, samtidig som vi videreutvikler ladekortløsningen.

 

 

Så er vi over på dette med ladekort: Hvorfor ønsker dere primært at elbilistene skal anskaffe og bruke ladekort?

Jan PedersenGrønn Kontakt ønsker at kundene skal bruke ladekort fordi dette gir de laveste prisene for kundene. Kostnader ved bruk av ladekort er vesentlig lavere enn for andre betalingsløsninger, og lave driftskostnader vil bety lavere priser for kundene.

Bruk av ladekort åpner for bruk av svært fleksible produkter til kundene. Andre betalingsløsninger vil fort bli svært begrensende i forhold til utvikling av prismodeller for lading. Vi ønsker å legge tilrette for fleksible løsninger for kunden i en tidligfase hvor markedet skal slite med ulike standarder på ladeutstyr samt ulik ladeeffekt. Det er svært krevende å tilby kommersiell lading til et så variert utvalg av løsninger.

Vi tror ikke at det vil være mulig å betjene en svært diversifisert elbilpark, uten at man bruker ladekort i lang tid framover. Både bankkort og SMS vil ha store begrensninger når det gjelder håndtering av ulike ladestandarder og ulike ladeeffekter på biltyper som kommer. 

Jan Haugen IhleFortum anser at bruk av ladekort gir mulighet for en kostnadseffektiv betalingsløsning, noe som gjør at vi kan holde prisnivået lavere. Ladekortet kan også brukes selv om laderne er offline noe som gir en økt tilgjengelighet og stabilitet. Vi vil i løpet av første halvår lansere en webside hvor brukerne kan følge med på ladingen hos oss, knytte betalingskort til ladekortet eller mobiltelefonen hvis de ønsker det.  

– Hvorfor kan det ikke være ett felles kort for alle hurtigladestasjoner – uavhengig av eier og operatør?

Jan PedersenMan kan ikke forvente at man kan bruke ulike ladekort på alle ladestasjoner i Norge, før myndighetene har etablert en roaming aktør. 

 

 

Jan Haugen IhleKonkurranse mellom aktørene holder prisen nede og styrer utviklingen av tjenestene i riktig retning. Et felles ladekort kan redusere konkurransen. Men det kan bli mulig å lade hos oss med kort fra andre aktører, men det er vi som vil bestemme tilbudte tjenester og prising på våre stasjoner.

 

  

Til slutt er spørsmålet om hva vi egentlig skal betale for:
– Hvorfor kan ikke hurtiglading prises etter varen elbilistene opplever å kjøpe – kilowattimer strøm?

Jan PedersenJeg håper ikke at bilistene opplever at de bare kjøper strøm. Da bør både Elbilforeningen og operatørene gå sammen å fortelle alle at når man kjøper strøm hjemme, så er en stor del av prisen avgifter til staten og betalingen for nettet som transporterer strømmen. Det samme vil være tilfelle med salg av tjenester ved ladestasjoner. 25 % er avgifter til staten. Resten fordeler seg på investering i ladeinfrastruktur, etablering av driftssystemer for kommersialisering av ladeinfrastrukturen og dekning av løpende kostnader for strøm og annen drift.

Hvis kundene mener at de bare skal betale for strømmen, må de jo mene at det er andre som skal betale infrastrukturen. Det er myndighetene som har besluttet at ladeinfrastrukturen skal bygges ut i et markedsbasert konkurranse system hvor det er brukere av ladeinfrastrukturen som skal betale alle kostnader for bygging og drift av all ladeinfrastruktur i Norge. Myndighetene har åpnet for 45 % subsidier inntil man når kritisk masse på både antall elbiler og antall ladestasjoner. Etter at kritisk masse er nådd, vil all bygging og drift måtte skje på basis av markedsbehov.

Jan Haugen IhleStrømkostnaden er en liten andel av kostnadsbildet ved hurtiglading. Hoveddelen av kostnadene for hurtiglading er knyttet til investering, drift og vedlikehold. Derfor er det riktigere at det betales for den tiden kunden bruker hurtigladeren. Hvor lang tid ladingen tar, styres av elbilen på bakgrunn av utetemperatur, batteriets temperatur og hvor mange prosent batteriet er ladet. Hurtigladeren gir samme effekt hele året, det er bilen som redusere ladefarten når det er kaldt. 

 

HurtigladestasjonTusen takk til begge som har vært villige til å dele vurderingene de har lagt til grunn for valgene de har gjort. Grønn Kontakt har 11 ladestasjoner med totalt 15 hurtigladepunkt. Fortum har i dag 16 ladestasjoner med totalt 40 ladepunkt hvorav 14 av dem er hurtigladepunkt.

Begge har mange nye ladestasjoner på trappene. De har begge vært først ute i Norge med å tilby Combo/CSS (for VW e-up! og BMW i3) i tillegg til CHAdeMO hurtiglading for Nissan LEAF og «trillingene». Dessuten satser begge operatørene framover på AC 22 kW som er populært blant Tesla-eierne.

Hos Grønn Kontakt er det foreløpig kun tilgang til ladestasjonene med deres ladekort, du kan kjøpe klippekort for betaling pr lading, eller velge mellom ulike abonnementsløsninger. Fortum gir tilgang med SMS eller deres eget ladekort, betaling pr minutt du lader.