Alle taxier elektriske i 2020?

Vi har skrevet litt om det før, Bellonas fine samarbeid med Oslo Taxi for å fremme mer elektrisk drosjevirksomhet. Nå har det kommet en visjonær rapport.

Bellona lager ikke bare fine rapporter, som Frederic Hauge understreker, de ønsker også å være praktiske og operative når de arbeider for bygninger og transport fyrt med fornybar energi. Derfor ble de fire «Tesla-ladepunktene» i Vulkan p-hus ved Mathallen offisielt åpna samtidig som rapporten ble framlagt. Rapporten er et samarbeid mellom Bellona (lagd den), Transnova (delfinansiert) og Oslo Taxi som har stilt datagrunnlag og drosjekunnskap til rådighet.

Vi har tidligere omtalt arbeidet. Det er flott å se at det har endt i en svært ryddig og god rapport, med optimistiske anslag for hva som er mulig. Hele rapporten er tilgjengelig hos Bellona, vi vil gjengi noen av hovedpunktene.

Ring 3
Bellona har utforsket om Oslos ring 3 kan være et gunstig geografisk avgrensa markedssegment for elektrisk taxidrift. Undersøkelsene er gjort med på tanke på om Nissan LEAF kan egne seg til denne bruken. Konklusjonen er ja:

• 40 prosent av turene til sentralen i OsloTaxi starter og slutter innenfor ring 3
• Gjennomsnittlig kjørelengde på disse turene er 3,3 km
• En LEAF-sjåfør kan takke ja til 2/3 av turene hun blir tilbudt innenfor ring 3

For at dette skal fungere, må sentralen tilrettelegge for en mer informasjonsdetaljert og sentralstyrt bestillingsløsning.

Tesla Model S
Bellona finner ingen grunn til at bruken av denne elbilen, med den generøse rekkevidden, kun skal være i et avgrensa marked innenfor ring 3. Analysene viser at Model S vil kunne betjene de fleste skift som Oslo Taxi i dag har. Men bruken må avstemmes med tilgjengelig ladeinfrastruktur.

Bedre ladeinfrastruktur for drosjer
Dette er en helt sentral forutsetning. Bellona argumenterer med at utrullingen av ny infrastruktur bør fokuseres mot sentrum og vest i Oslo. Hurtigladere med VIP-tilgang for drosjer, det vil si førsteprioritet for nyttetransport, gjerne knytta til taxistasjoner og pauseplasser. Dessuten lading 6-22 kW som kan brukes for nattlading, f.eks. ved offentlige bygg. For kommunens viktige rolle er å kunne stille arealer til disposisjon for ladestasjoner, nettopp mangelen på plasser er mange steder en flaskehals.

Myndighetens krav til drosjenæringa
Dagens organisering er en hemsko for en kraftig satsing og videre innovasjon. Bellona ønsker at det skal utvikles en flerbilsmodell som gir færre, men mer profesjonelle foretak som løyvehavere. Dagens bransjemodell fører til at drosjesentralene i liten grad kan drive fram omstilling til ny elbilteknologi. Det blir opp til hver enkelt løyvehaver som må få miljøkrav og insentiver retta mot seg. Det er mulig at Yrkestransportloven eller -forskriften bør forandres for å ha tilstrekkelig hjemmel for implementeringskrav i eksisterende løyver.

Bellona har vurdert ulike krav myndighetene kan stille, og falt ned på å anbefale at det stilles et direkte krav til løyvehavere om at alle biler skal være nullutslippsbiler innenfor en gitt tidsramme (som ikke er avklart).

Bellona mener at Oslo kommune må ta en sentral rolle ved å sikre offentlig støtte til ladeinfrastruktur som tilrettelegges spesielt for taxinæringa. Dessuten må kommunen, som en storkunde med markedsmakt, bidra til å drive fram miljøvennlig innovasjon i bransjen. Til slutt kom Bellona med en liten brannfakkel i diskusjonen om økende trafikk i kollektivfeltet: Et bidrag kan være at kun eldrevne drosjer får tilgang. Noe som også vil stimulere en raskere omstilling av drosjebilparken.

Bellona uttrykte stolthet over at Oslo er verdens elbilhovedstad for privatbilisme, nå må drosjenæringa følge etter, var den klare oppfordringen fra Frederic Hauge.

En av taxiverdens pionerer er utvilsomt sjåfør Trond Gustav Sømme (til venstre) som begynte med Nissan LEAF, og som på mandag passerte 10.000 km som drosjesjåfør i Model S – unnagjort på tre måneder. Her får Sømme koble seg på hva som sikkert blir en ofte benytta lademulighet for han – 22 spreke kW i Vulkan p-hus.