BilnevroserVi elbilister er kjent for nevrosen rekkeviddeangst. Men hva er det å frykte? Er du risikoavers, som det så fint heter, og likevel kjøper en bensin- eller dieselbil? Tenk deg om!

Innimellom kan vi i Elbilforeningen framstå som vel nøkterne når vi forfekter elbilsaken. Vi har våre sår å slikke etter noen tiår med skuffelser og ikke så rent få penger tapt både på biler og produsenter. Medaljens bakside har blitt forstørret slik at nye elbilister kan bekymre seg slik som vi gamlingene gjør. Kom ikke her og si at vi ikke har delt våre frustrasjoner ! Men nå er det vanskelig å lenger være bekymra.

Nå vil vi vise omsorg for dem som kjøper bil med tradisjonell, forurensende teknologi. Uten at de ser hvilke trusler de utsetter seg for. Hvilken risiko de tar!

Avhengighet av en energiressurs

Ville du sjøl vært komfortabel med kun å ha én kilde for næringen du trenger? Dessuten at denne næringen ikke produseres særlig effektivt, det kan knapt nok kalles produksjon. Kloden brukte flere millioner år på å få fram det vi nå svir av på få hundreår.

BensinprisHeller ikke er vi sikre på hvor mye næring vi har. Så usikre er vi at oppdagelsen av noen reservoarer gjør oss i fyr og flamme. Det vitner ikke om den store trygghetsfølelsen. Hele transportindustrien og vår egen mobilitet har basert seg på en ressurs som sakte og sikkert tømmes.

Vi har lært oss å bore dypt i havet. I vår avhengighetsskapende oljerus søker vi det svarte gullet på stadig mer utsatte og sårbare steder. Om det skulle bli litt olje- og kjemikaliesøl, så overlater vi til naturen å håndtere forurensningen. Konsekvensene av dette vil returnere til oss som en bumerang.

Sjøl oljeressursene som idag utvinnes, er det vanskelig å være trygge på. Store deler er i svært urolige områder. Kriger har rast der, vil rase der, boretårn og oljeledninger sprenges, raffinerier må stenges. Oljeprisen på verdensmarkedet stiger. Bare i bekymring. Oljebørsene skjelver av muligheten for at en sentral transportåre for oljetankere stenges.

Så om du ikke bekymrer deg for miljøskadene, enten fra oljeproduksjon, -raffinering og -transport, ei heller for faren for klimaendringer, så kan du bekymre deg for hva bensinen vil koste i framtida. Ikke nødvendigvis når det begynner å bli tomt for olje. Det er nok med økende etterspørsel og fallende tilbud. Da øker prisene. Det blir svært dyrt å kjøre bil som bruker fossile ressurser. Og intet annet kan.

Da er det langt mindre risikofylt å kjøpe seg en elbil. Vi kan godt bruke samme energiressurs som fossilbilene. Det er bare å gjøre olje til strøm. Men vi er langt heldigere stilt. Vi har mange kilder for energi som effektivt kan omdannes til elektrisitet: Vannet vil alltid renne, sola vil skinne, bølgene slå mot kysten og vinden blåse over hav og land. Utømmelige er disse ressursene. Og helt nær oss.

Trygg teknologi?

Vi har våre bekymringer om kostnadene ved slitasje og skader på elbilbatteriene. Fortsatt er vi pionérer med en teknologi som er på vei inn i masseproduksjon.

Men sannelig om det er så enestående skremmende når vi ser hvor avanserte fossilbilene har blitt for å være attraktive. Ikke minst i konkurransen med de nye elbilene som er så komfortable, lydløse, enkle å kjøre pluss stasha med moderne kommunikasjonsteknologi.

Fossilbilenes kompleksitet øker for hvert år for å hente ett gram CO2 der og ett her. Materialene blir lettere og mer kostbare. Drivverket med styringssystemer er reneste romfartsteknologien for at drivstofforbruket kan senkes ytterligere en milliliter pr mil. Sensorer i alle retninger og avanserte systemer skal bidra til redusert risiko og økt komfort når du kjører. Konsekvensene av dette? Glem å mekke sjøl. La deg taue til verkstedet for seinere å hente bilen og en astronomisk regning.

ADAC bulkTviler du? En liten bulk i lav fart kan gi deg en kostnad som ikke så forskjellig fra prisen på batteripakka om noen år. Og dette eksempelet er for støtfangerne som i nye biler ikke lenger er påsatt for å redusere kostnaden på skader, men kan konkurrere med NATOs mest velutstyrte overvåkningsstasjoner. Plassert mest utsatt i trafikken. Vi kan si at den økonomiske risikoen er i ferd med å jamne seg ut.

Og tviler du fortsatt? Ja, da nevner vi bare den populære bilsporten tilbakekallinger! Stadige tilbakekallinger. Hundretusenvis av biler. Gjerne noen elektroniske filleting som kan tenne en uheldig gnist eller føre til manglende kontroll over bilen. Veldig kjedelig.

Sjølsagt fint at produsenten tar ansvar for å hindre at uhell skjer. Men det forteller oss noe om at det vi tror var en velutprøvd, trygg teknologi fra Henry Fords dager, er former for forskning og utvikling i samme grenseland hvor elbilen er.

Avgiftskåthet

Statsbudsjettet salderes med bilavgifter. Bilen er et fy-fy-produkt, akkurat som alkohol og tobakk. Derfor en melkeku politikerne bruker med god samvittighet.

Slett ikke så urimelig å beskatte bilen hardt. Så lenge vi ikke får drikke oss sanseløse eller tjærebredde lungene våre uten å betale ekstra til staten for fornøyelsen, bør også det som ikke bare skader din egen helse, men alle i omgivelsene, få svi på pungen. Forurensning og utslipp skal beskattes. Politikere fra A til Å er enige om dette. Bare litt uenige om hvor mye.

BilforurensningDessuten er de alle alltid usikre på hva som skal beskattes imorgen:

  • Biodrivstoff var en frelser, men så finner noen ut at det kommer nye artigheter ut av eksosrøret og ressursgrunnlaget kan være tvilsomt.
  • For få år siden virka diesel å være et trygt «miljøvalg» og klimaets redning. Ja, folk kjøpte dieselbiler med god samvittighet. Nå skal imidlertid avgiftsskruen strammes fordi de lokale utslippene er så skadelige for folks helse.
  • Drivstoffgjerrige bensinmotorer er nok en redning. Skal bli fine og reine med den nye standarden Euro 6 som regulerer tillatt mengde lokale utslipp. Framstilles som et langt bedre valg enn diesel for byene. Ikke helt urett, men så leser vi en artikkel om nye funn for partikkelutslipp. Da aner vi igjen at miljøvinden kan snu. Utslippene av de mest skadelige ultrafine partiklene fordobles fra bensin-motorer med direkte innsprøytning for redusert drivstofforbruk og CO2-utslipp.

Slik kan vi fortsette. Det vi har erfart er at en endring for å redusere et utslippsparameter, kan føre til nye utslipp som det tar tid å oppdage. Så er avgiftene igjen på plass.

Det vi også veit, er at der det ingen utslipp er – ei heller skade kan være. Og dermed heller ingen grunn til å avgiftsbelegge. Null utslipp = null avgift.

En gang i framtida, når elbilteknologien ikke trenger samfunnets hjelp for å erobre markedet, vi vil også få avgifter på elbilisme. For å bidra til veivedlikehold, veiutbygging, kostnader ved ulykker og kødannelser. Slik veiprising skal vi kunne leve med når tida er inne. Men avgifter på utslipp får vi aldri. Den avgiftsskruen finner du ikke på en elbil.

Lider du av frykt for nye avgifter, trenger forutsigbarhet, da er under disse forutsetningene elbilen den tryggeste havna. Du står best rustet mot avgiftsmessige viderverdigheter og kan senke skuldrene litt.

Brann, eksplosjon

Brann bensinstasjonVi har hatt våre bekymringer for elbiler som brenner. Men det har stort sett vært hjemmesnekra løsninger som har tatt fyr. Det kan skje med den beste. Også bilprodusentene som lager fossilbiler. Sjøl om de i hundre år jevnt og trutt har holdt på med teknologien.

Når det kommer underlige blink fra taklyset, vær forberedt på en skikkelig bilbrann.

Hvor vil du la bilen din brenne? På bensinstasjonen med tusener av liter eksplosiv væske rundt deg? Nei, slike sjanser slipper vi elbilister å ta.

Plutselig og kraftige utløsninger av store energimengder i en bil er ikke stas om du sitter inni, går forbi eller opplever det i garasjen under der du bor. Moderne litiumbatterier kan antennes hvis du overlader dem, forsøker å kjøre strøm gjennom tomme celler eller får en form for kortslutning. Men forsøk å holde en fyrstikk inntil batteriene eller la det slå noen gnister rundt dem – ingenting skjer. Det gjør det heller ikke med bensinen hvis den er trygt bunkra i en tank. Men likevel, det skjer gang på gang – bensin- og dieselbiler brenner.

BilbrannNå som bilene er så store – og tankene også, kan du fort risikere at 50-60 liter eksplosiv væske antennes. Det er intet mindre enn en energimengde på 500-600 kWh som får en utblåsing. Den som har lekt med bensin, veit at det sier brått poff. I de stakkars elbilene våre med litiumbatterier er energimengden idag normalt 10-24 kWh. Sjøl om det sikkert kan brenne flott, litt mindre poff bør det gi. Energimengden i batteriene tilsvarer én til knappe tre liter bensin. Ja, det er maksimum et par store brusflasker.

Så spørsmålet – hva er vi mest redd for? Ekstremt lettantennelig, eksplosiv bensin – bare som en gasslekkasje for den saks skyld – eller godt polstra batterier hvor du ukontrollert skal putte større strømmengder eller gå hardt til verks med spett eller geværkule, for å få en reaksjon?

Vi har merket oss at røyking og annen «åpen ild» er forbudt på bensinstasjoner, men intet om dette på ladestasjonene.

Forbud

Bilen er frihet. Bilen er retten vår til å bevege oss hvor vi vil.
Eh, vi mener: Elbilen er frihet. Elbilen gir deg anledning å bevege deg hvor du vil.

Forbered deg på å oppleve det samme her hjemme som vi ser er akselererende tiltak i europeiske storbyer: Kjøreforbud og lavsutslippssoner. Ja, det kommer til å få mange navn. Men realiteteten er at det er oss med elbil som beholder friheten. Kjøper du idag en bensin- eller dieselbil, kjøper du samtidig et forbud mot å bruke den overalt. Kommer du som elbilist og ser skiltet «Grønn sone», betyr det bare et velkommen til deg. Til et sted hvor du kan kjøre rundt lydløst og utslippsfritt sammen med andre som har gjort samme kloke bilvalg.

Så går vi igjen ut til elbilen på en kald vinterdag. Vrir om en nøkkel eller trykker på en knapp. Som vanlig ingen lyd fra motoren. Men det bekymrer oss ikke. Vi kan som alltid være sikre på at elbilen starter. Hvor kaldt det enn er.

Av alle nevroser velger vi rekkeviddeangsten.
Den er kun er en vakker rose å ha i ladekontakten.