Lurer du på hva som skjer med batteriene dine etter at de blir ubrukelige? Enten de har sittet i mobilen, hodelykta eller elbilen? Vi har forhørt oss om hva Batteriretur gjør.

Litt sensasjonelt, det er kun 4 personer som sørger for at de fleste batteriene våre blir samlet inn og gjenvunnet. OK, de gjør ikke selve jobben, men håndterer hele prosessen og administerer innsamlere, mottak og finner fabrikker for gjenvinning.

I sin tid var det miljøvernminister Torbjørn Berntsen som sparka igang Batteriretur AS. Han krevde at produsentene skal ta ansvar for batteriene når de blir til avfall, og lagde en lovgivning for produsentansvar. Idag består medlemsmassen av produsenter og importører av batterier. Det er frivillig å være med. Men velger du ikke å betale et miljøgebyr til Batteriretur og la dem ta ansvaret, må du dokumentere at du ordner innsamling og gjenvinning sjøl.

Daglig leder Frode Hagen har vært med siden starten i 1993, etter mange år på salgs- og markedssiden i bilbransjen. Det er han vi treffer for å få høre litt mer om jobben Batteriretur gjør. Interessant for oss batterielbilister å ha kjennskap til om avfallet vi en gang skaper, blir håndtert fornuftig.

Hva er det egentlig Batteriretur gjør?

BatterireturVi administrerer all innsamling, mottak og gjenvinning av norske batterier, fra store bil- og togbatterier til de minste knappecellsbatteriene. Arbeidet gjøres etter EU-krav implementert i Norge. Det er Batterireturs ansvar, på vegne av produsenter og importører, å nå målene som er satt.

Klarer dere det?

Vi har følgende innsamlingsgrader for de tre gruppene batterier er delt opp i:

  • Blybatterier 96-98% (industri- og bilbatterier)
  • NiCd-batterier over 100% pga utfasing (industri-, tog-, bilbatterier etc)
  • Annet 20% (portable småbatterier etc)

For de portable batteriene skal vi i 2012 opp i 25% som blir EUs minstekrav.

Ja, det var innsamling, men hvordan er materialgjenvinningen?

  • I blybatteriene gjenvinnes mer enn 65%
  • For NiCd gjenvinnes mer enn 75%
  • Av annet gjenvinnes mer enn 50%

Eksakt gjenvinningsgrad varierer litt med hvilken gjenvinner vi bruker. For blybatterier materialgjenvinnes alt blyet, men om vi er på 65% eller 95% for batteriene totalt, avhenger f.eks. av hva som gjøres med plasten. Vår svenske gjenvinner brenner den for energiproduksjon. Mens vår engelske gjenvinner resirkulerer også plasten til nye produkter, f.eks. disse isskrapene. Derfor er den engelske fabrikken på 95% materialgjenvinning. Vi har en plansje som viser prosentene for de forskjellige batteritypene og hvilke fabrikker vi bruker. Hva vi gjør skal være transparent og åpent.

Hvor fornøyd er du med jobben dere gjør i Batteriretur?

Vi kan være så ubeskjedne å si at Norge er blant de beste i Europa på innsamling og gjenvinning av batterier. I EU-direktiv stilles det krav til innsamlings- og gjenvinningsprosent. Vi overoppfyller dem. Norge, takket være initiativet til Torbjørn Berntsen, har lang fartstid i dette arbeidet og EU ser derfor med stor interesse på hva vi har fått til. Nå sitter vi sentralt i Brussel for å forme praktisk politikk basert på EUs direktiver for batterigjenvinning.

Så det betyr at Norge kan utforme Europas gjenvinningspolitikk for batterier?

Hvis Norge hadde hatt en intensjon eller vilje til å påvirke europeisk politikk, kunne vi overført til Europa det gode samarbeidet det sivile samfunn (produsenter / forbrukere) og myndighetene har i Norge. Men i Europa er det nå kaos for batterigjenvinning, til og med for tradisjonelle blybatterier. Men ikke at vi fortviler, Batterireturs ansvar er kun det norske markedet. Det er mer et spørsmål hva norske myndigheter vil med det europeiske samarbeidet.

Ja, hvordan løser dere oppgaven i det norske markedet?

Først av alt, Batteriretur er ikke et selskap som skal skape profitt – men som skal løse et problem. Vi kan si at vi selger en tjeneste til dem som har blitt pålagt et ansvar for at avfallet skal gjenvinnes. De skal kunne stole på at vi får samlet inn batteriene og resirkulert mest mulig på en god og forsvarlig måte. Slik selger vi en trygghet. Det er hva alle betaler for gjennom miljøgebyret Tollvesenet krever inn for oss.

Eh, det er ikke litt enkelt for en monopolbedrift å sette et høyt gebyr?

Vi har ikke monopol. Hvem som helst kan gjøre det vi gjør, enten utenlandske aktører som oss eller den enkelte produsent / importør. Det er frivillig å stå på Batterireturs kundeliste. Du kan gjerne dokumentere overfor myndighetene at du sjøl gjør hele innsamlings- og gjenvinningsprosessen. Da ser du kjapt at det lønner seg å outsource oppgavene til oss.

Batteriretur tilbyr en stordriftsfordel. Gebyret vårt står seg godt mot hva det ellers koster i Europa. Våre innsamlings- og gjenvinningstjenester i Norge er ikke dyrere til tross for høyere arbeidskostnad og demografi. Rett og slett fordi Batteretur ganske enkelt er effektive.

Eierne våre har også gjort et strategisk valg. Hvis miljø og pris kolliderer, er det alltid miljøhensyn som skal velges. De ønsker å være gode borgere og sikre et kretsløp. De tar samfunnsansvar i praksis.

Likevel, vi er konkurransedyktige. Ikke minst fordi Batteriretur er en garantist for at avfallet ikke kommer på avveie eller havner hos mindreverdige aktører. Derfor vet alle som er tilslutta Batteriretur, at de har ryggen dekket. En trygghet om at «end-of-life-problematikken» er løst på en miljømessig god måte.

Når det dukker opp gamle batterier av historisk interesse, hender det at de tas til side. Her har vi til venstre en 60-70 år gammel blyakkumulator (12V, 84 Ah) og til høyre et omtrent like gammelt NiCd-batteri (12V, 26 Ah). Den gangen var trebokser innpakningen.

Gamle batterier

Har ikke brukte batterier en verdi?

Jo, gjenvinnerne betaler for mye av batteriavfallet fordi materialene som resirkuleres er verdifulle. Men som et incitament lar Batteriretur innsamlere og mottakere få disse inntektene. Det styrker hele varestrømmen.

Er det ingen problemer med batterigjenvinningen?

Jo, vi har tre utfordringer:

  • «Hvite varebiler» som kjører rundt i Norge og plukker opp batteriavfall, transporterer dette til Litauen for en «gjenvinning» som er langt fra forsvarlig. Ureint bly selges videre.
  • Deklarasjonen utstedt av Klif blir altfor lite brukt. Derfor er det en risiko for at mange leverer inn batterier som ikke kommer inn i et forsvarlig system. Regelverket er en god modell, men myndighetene er neppe i stand til å håndheve det tilstrekkelig. Batteriretur må nå ta tak i dette, noe vi gjør i samforståelse med myndighetene. Dette er veldig viktig. Husk alltid å be innsamleren om deklarasjon på at batteriene går til godkjente mottak!
  • Det er fortsatt mangel på gjenvinningsløsninger for bilindustriens nye batterityper.

Ok, det var generelt om batterigjenvinning. Men vi er selvfølgelig opptatt av elbiler. Er du som gammel bilmann og batterigjenvinner det?

Ja, elbilbatterier står høyt på agendaen hos Batteriretur. I prognoser vi lager, forventer vi at markedet for «industribatterier», dvs alt som ikke er smått og portabelt, vil endre seg kraftig. Idag dominerer vanlige startbatterier av bly, og vil fortsatt være der i samme volum, men vi får et nytt, stort volum av mer komplekse batterikjemier.

Hva gjør dere for å møte dette?

Batteri Toyota PriusVi bygger nå kompetanse for gjenvinning og har gjort noen foreløpige tiltak:

  • Vi har utviklet en database med det som er relevant batteriinfo for oss. Denne omfatter nå også 9 forskjellige litiumkjemier.
  • Allerede har vi skaffet oss erfaring med batterier fra Toyota Prius (se bildet til høyre). Begynner å bli litt volum etter at bilen har vært 10 år på markedet.
  • Vi har kjøpt opp alt batteriavfallet til Miljøbil Grenland for sammen med FFI å gjennomføre et forskningsprosjekt på risikoprofil for skadde litiumbatterier.

Det er nye utfordringer med litiumbatterier. De er mer komplekse og trenger andre typer anlegg for å håndteres. Vi tror at batteriprodusentene sjøl i større grad må gjøre gjenvinningen. Samtidig må vi sørge for at skadde litiumbatterier kan samles inn og transporteres trygt.

Der vel ikke så mye litium å hente ut av disse?

Nei, det er litt mystisk at det kalles litiumbatterier da det bare er 3-4% litiummetall i dem. Men vi har påtatt oss produsentansvaret for bilimportørene, og skal bidra til at så mye som mulig av verdiene i avfallet blir gjenvunnet.

Batterier som blir ubrukelige i en elbil, kan være funksjonelle for andre installasjoner?

Det er ikke vår oppgave å sikre et «secondlife» for batteriene, vi tar oss bare av avfall – og ikke ombruk. I så fall må andre i verdikjeden sørge for en forlengelse av batteriets liv. Vi står på sidelinja og tar imot søpla, og deretter behandler den på en kvalifisert måte.

Når er dere klare for el- og hybridbatterier i store mengder?

Idag! Toyota har vi et system for. Andre bilprodusenter er vi i dialog med. Nå har vi også starta et svært viktig samarbeid med en global aktør som gjenvinner denne typen krevende avfall.

Da er det allerede bare velstand?

Det vil vi ikke si. Men ingen skal bekymre seg. Batteriretur går alltid inn og ordner opp der det er et miljøproblem. Selv når situasjonen er som den foreløpig er for avanserte, nye batterityper. Som vi sier: «Vi vet nok til at vi vet at vi ikke vet alt!»

Vi regner med at alle som driver med elbiler sørger for at Batteriretur tar ansvar for avfallet deres?

Alle tradisjonelle bilimportører står på kundelista vår. Hver gang en bil importeres, betaler de miljøgebyr enten det er for startbatteri, framdriftsbatterier i en elbil eller til fjernkontrollen. Men jeg kan se at ikke alle elbilimportører er medlemmer hos oss, og betaler for batteriene i komplette elbiler som importeres.

Men må elbilimportørene være medlem og bruke Batteriretur?

Nei, det er helt frivillig. Men en klok elbilimportør gjør det. For batterier kommer til slutt alltid ut av bilene. Da er det vårt ansvar å samle dem inn og sørge for maksimal gjenvinning. Er du kunde i Batteriretur, ivaretas forpliktelser og samfunnsansvar. Kostnaden er miljøgebyret som dekker håndteringen av avfallet. Medlemskap i Batteriretur er helt gratis.

Et lite sidespor om en løpende forvirring – hva skal vi gjøre med de små batteriene hjemme?

Dette er en prosess som nå går. Det er ikke miljøskadelig å kaste dem i søpla, men da blir de ikke gjenvunnet. Vi vil sikre en avfallstrøm fra husholdningene, sammen med renholdsverkene i de store byene.

Har du til slutt en liten batterimelding?

Jo, nye batterityper har kommet på markedet og vil vokse kraftig i volum. Likevel, det betyr ikke at blybatterier er avlegs. Det er bare teknologien vi kjenner som er gammel. Nye blyteknologier er på vei. Og godt er det. Bly har et etablert og lukka kretsløp som bare i Norge gir 10.000 tonn årlig. Hva skal vi gjøre med alt blyet hvis blybatteriteknologien forsvinner?

Vi takker Frode Hagen for samtalen. Her står han foran Batterireturs lille utstilling. I hånda holder han en moderne litium-polymer battericelle.

Frode Hagen Batteriretur