De gir deg den norske elbilhistorien

Trønderne Arne og Øystein Asphjell har sammen med Elbilforeningens egen Hans Håvard Kvisle begått historieboken «Elbil på norsk». Fra 28. november har du muligheten til å gjøre den til årets julegave. 

I forbindelse med at arbeidet med boken nettopp er sluttført, har vi tatt en prat med de tre forfatterne, som har jobbet intenst for å bli klare med manuset. Like mye oppstyr som rundt Marit Christensens «Moren», om Wenche Behring Breivik, blir det neppe. Men det er like fullt en meget spennende historie de tre har gravd fram og satt i system.

– Ideen til boken oppsto blant norske ressurspersoner med interesse for elbil, og som har deltatt i det norske elbilmiljøet. Noen av oss lagde elbiler i en tid da den internasjonale bilindustrien ikke brydde seg, sier Hans Håvard Kvisle, som til daglig er prosjektleder i Norsk Elbilforening og har en forhistorie hos den norske elbilprodusenten Buddy.

2013 representerer et historisk tidsskille for elbilens fremganger i Norge. Aldri er det solgt flere, aldri har elbilen vært nærmere allemannseie enn nå. Derfor falt det seg naturlig å ta en oppsummering av historien så langt.

– Det er greit å ha dokumentert det som har foregått, og vise at det er lagt ned en innsats som både har vært formidabel og drevet fram av en entusiasme som har vært noe – la oss kalle det – naiv, erkjenner Hans, og legger til at et sentralt poeng har vært å beskrive hvordan mange har bidratt til at Norge har fått sin unike posisjon i elbilverden.

En meget omfattende historie

Det var far Arne og sønn Øystein Asphjell som først tok kontakt med Transnova, sammen med Grønn Bil. Elbilentusiastenes mål var å sjekke interessen for en bok om historien. Ideen ble presentert, og resten er – bokstavelig talt – historie.

Og elbilhistorien i Norge har vist seg å være mer omfattende enn som så:

– Mye mer enn jeg var klar over før dette prosjektet startet, og spesielt den eldre delen av historien. Det er interessant å notere at Norges nyere elbilhistorie er ganske unik i verden. Man blir litt stolt av at oljenasjonen Norge omtales som et «EV greenhouse» og er største marked for Tesla utenfor USA. Selv om det aldri ble noen stor elbilindustri i Norge, kan vi i hvert fall notere at vi var tidlig ute med seriøse forsøk og fremsto som et forbilde som mente alvor, sier Arne, som anskaffet sitt første elkjøretøy – en Sinclair C5 (svart/hvitt-bildet under) – av nysgjerrighet på midten av åttitallet.

Han har nå 12 års erfaring som elbilist (TH!NK), og var sammen med sønnen Audun først ute med eltaxi i nord-Europa.

Maskiningeniøren og bilentusiasten Øystein jobbet selv for TH!NK/Ford i perioden 1999 til 2006. Han er dessuten bilsamler, og har TH!NK-biler fra samtlige fem generasjoner, inkludert chassisnummer én av serie fire og fem.

– Jeg har visittkort med «automotive archaeology» som fagfelt. Historieforskning, oppsporing, innsamling og restaurering er hovedgeskjeftene. Å jobbe med bil var alltid en drøm, og med TH!NK/Ford ble drømmen virkeliggjort. Det var spydspissutvikling, ny teknologi og en jobb uten stillingsinstruks. Det trivdes jeg med, sier Øystein, som også bruker mye tid på å forske i dokumenter og fakta om tysk bilhistorie fra 1935 til 1955.

– Jeg vet hvor viktig det er å dokumentere historien før den går i glemmeboken. Det var driveren til at jeg i 1999 begynte å samle stoff til en TH!NK-bok, og det er derfor gledelig å kunne gjøre den mye bredere og «viktigere» gjennom dette bokprosjektet.

Dette tenker han om historien så langt:

– Fascinerende og innholdsrik! På samme måte som «Simonsen Elektro» banet vei for den moderne mobiltelefonen, og for eksempel Nokia har høstet fruktene, har norsk elbilindustri banet vei for at utenlandske aktører kan høste i verdens beste elbilmarked. Langsiktig politikk og langsiktige investorer manglet dessverre i kampen om å gjøre norsk industri til en global vinner, konstaterer Øystein.

Mange overraskelser underveis

– Vi har vært tre forfattere med forholdsvis ulik bakgrunn, men med samme interesse: Elbil. Vi kommer fra ulike deler av industrien, men alle tre er opptatt av det større bildet elbilen inngår i – og det er politikk og miljø, sier Hans.

Arbeidet med boken har gitt indikasjoner på at det er enkelte med store elbil-ego der ute. Det har gitt visse utfordringer underveis.

– Mange har tatt del i denne store elbildugnaden. Mange har gjort en veldig viktig innsats, men det kan være en tendens til å overvurdere seg selv og sin rolle. Derfor har det vært viktig for oss å gi et balansert bilde som viser at det er mange som har dratt i samme retning – ikke bare noen få, poengterer Hans, og er mer bekymret for dem som er glemt enn dem som er nevnt.

– Har det kommet fram noe dere ikke hadde peiling på?

– Så absolutt. Det har vært flere overraskelser, også for de av oss som trodde at de visste mye. Det er gøy å kunne dele historien med andre som på en eller annen måte er interessert i elbil, svarer Hans.

– Ja. Det er kanskje ikke så overraskende, men elbiler var svært ulikt fordelt over landet i vår tidlige elbilhistorie. For eksempel visste jeg ikke at damer i Drammen var elbilpionerer, svarer Arne, som legger til at han er blitt fascinert av ingeniøren Sverre Hagen fra Hamar, og har lyst til å finne ut mer om ham.

Det er Øystein enig i:

– Hamar-prosjektet er spesielt interessant. Historien før 1990 var mye mer innholdsrik enn jeg trodde.

– Er det lett å få tunnelsyn under arbeidet med en slik bok?

– Ja, det kan det være. Min frykt har forsåvidt vært at boka kan bli litt nerdete – i den forstand at det er mange detaljer man forelsker seg i når man har vært på innsiden av industrien og elbilpolitikken. Samtidig har vi vært opptatt av å ha støttespillere rundt oss som har hjulpet til å løfte blikket. Det har gjort stoffet lettere, og til dels underholdende, sier Hans.

– Og som forfatterteam har vi utfordret hverandre på å sørge for at vi ikke begår noen formelle feil, med hensyn til habilitet og tilhørighet. Utenforstående har derfor lest boken og hatt mulighet til å komme med innspill – også folk som ikke har noe med elbil å gjøre. Men det er klart: Vi har et hjerte for elbilsaken alle tre. Å skrive en slik bok uten at gleden og entusiasmen for elbil skulle bli synlig, ville vært bortkastet, mener forfatterne.

For både bilentusiaster og miljøvernere

Arne, Øystein og Hans tror «Elbil på norsk» primært er for lesere som har en viss interesse for bil – til tross for at det er forsøkt å gjøre boken så allmenn som mulig. Miljøsiden og politikken er ikke uvesentlig.

– Den raskt voksende gruppe av alle elbilfrelste i Norge er en klar målgruppe, men jeg har også stor tro på at mange som vurderer å anskaffe elbil vil synes at boken er en god innføring/veileder. Og at boken dermed oppfyller sitt uttalte formål: Få flere til å satse på elbil, fastslår Arne.

Øystein Asphjell jobbet for TH!NK/Ford mellom 1999 og 2006. Bilentusiasten har fortsatt fem TH!NK-biler i sin samling. (Foto: Privat)

– Alle som har et forhold til hvordan klodens energiressurser forvaltes bør være i målgruppen. Dessuten alle som har et forhold til bilhistorie og elbil i Norge, mener Øystein.

– Ja, leserne er nok fascinert av elbil som fenomen. De må ha lyst til å vite mer om den norske elbilhistorien, og det er jo fryktelig mange som har det nå. Enten de kjører elbil selv, og opplever gleden det gir, eller kjører en vanlig bil. Dette er norsk industrihistorie som man bør få med seg, sier Arne.

De tre sier det ikke har vært et mål at boka skal ha en analytisk tilnærming:

– Nei, vi ser ikke direkte på årsaken til hvorfor det gikk galt med den norske elbilindustrien. Vi har vært opptatt av å formidle historiene, rose dem som har forsøkt å få til noe. Hvorfor det ikke ble mer vellykket enn det ble, får være opp til hver enkelt leser å vurdere, selv om noen av kildene i boken prøver seg på noen forklaringer.

– Mye mer historie kan graves frem

Boka er rikt illustrert, med et omfattende bildemateriale, og har et tydelig «coffee table»-preg.

– Det er fine bilder. Rare bilder. Morsomme bilder. Triste bilder fra norsk elbilhistorie. Boken skal ikke nødvendigvis leses fra perm til perm, men man kan kaste seg over det som fanger interessen, mener Hans, som er en ivrig hobbyfisker (bildet) når han ikke er oppslukt av elbiler i det daglige.

Forfatterne gjør det klart at utgivelsen av boka ikke markerer en slutt på deres historiske engasjement. Hovedårsaken ligger i deres dyptgående interesse, og at det har vært umulig å fange opp alt i boka.

– Jeg ser på det som nå er gjort som en første øvelse som bør følges opp. Det er mer historie som kan graves fram, og det skjer hele tiden nye, spennende ting når det gjelder norsk elbilisme og elbiler generelt, sier Arne.

Dermed kan det fort bli flere elektriske julegaver enn årets:

– Vi har tatt med det åpenbare, og beskrevet det utførlig. Tesla-invasjonen og Nissans suksess på det norske markedet er naturligvis med. Men for å fange opp det som skjer i fortsettelsen har vi laget en egen nettside for boka, elbilpaanorsk.no, der elbilbrukere og -entusiaster kan dele sine historier og bilder.

– Hvem vet om det kan bli enda en bok av dét materialet, spør forfatterne.

 

FAKTA: Opplag, tidsplan og salg

• I første omgang trykkes 4.000 eksemplarer, utgiver er Transnova.
• Boka kommer ikke i ordinært salg i bokhandel, men gjøres blant annet enkelt og rimelig tilgjengelig gjennom Elbilforeningen.
• Boka koster 290 kroner. Kjøper du fem, betaler du 250 kroner pr. bok.
• Nettbutikk og smakebiter fra boka finner du på nettsiden elbilpaanorsk.no.
• Transnova arrangerer boklanseringen 28. november, for spesielt inviterte.
• Fra samme dag blir boka tilgjengelig for alle.