Del på elbilstrømmen

En liten realitetsorientering – det vil aldri igjen bli god plass på Oslos ladestasjoner. Nå må vi elbilister etter beste evne dele på ladestrømmen. På kort sikt ingen annen løsning enn å ta ansvar sjøl.

Vi har tatt det opp til diskusjon tidligere – og vi må gjøre det igjen. For nå er det mer enn trangt på ladestasjonene i Oslo. Overfor resten av landet får vi beklage Oslofokuset. Men et sted får vi starte, og her i verdens elbilhovedstad er det enklest for oss å gjøre feltarbeid for å kartlegge hvordan ladestasjonene brukes. Resultatet av den undersøkelsen kommer vi tilbake til i påfølgende artikler. Men først noen synspunkt, ja jeg kaller det realitetsorientering, fra en gammel-elbilist. Fnyser du av dette, så får du henge meg og ikke foreningen. Artikkelen er like lang som historien…

Vi så det komme

Nesten tre år tilbake i tid bekymra vi oss over at det var Trangt på ladestasjonene i Oslo. Da var antallet elbiler i Norge en femtedel av hva det var ved nyttår. I artikkelen hadde vi noen forslag til hvordan problemet kunne reduseres litt. Ganske gode tiltak, vil vi si. Fortsatt verdt å ta en kikk på – og toget har ikke gått for alle gode forslag. Nå har utfordringene med å finne ledig ladeplass blitt massive.

En liten snurr tilbake i historien

I 2008 begynte det å poppe opp større mengder «gratis parkeringsplasser med mulighet for lading, reservert for elbiler» – populært kalt ladestasjoner. Kommunen fortsatte å rulle ut 100 ladepunkt i året, inkludert noen imponerende store ladestasjoner i Oslo sentrum. Trekanttomta på Aker brygge ble en manifestasjon av kommunens utbyggingsvilje og satsing på å fremme elbilisme. Og joda, vi i Elbilforeningen visste at arealet bare var til låns. Men det ga oss ingen grunn til å si nei takk til herligheten.

De første par åra hadde Oslo kommune og Elbilforeningen en felles bekymring om at ladestasjonene skulle ende som en ørken av tomme p-plasser. Noe som ville vært til vår fortvilelse og flauhet. Elbilistene fikk beskjed – og var riktig lydige – om å bruke disse plassene mest mulig. Enten de skulle lade eller ei. For den gangen var vi ikke så mange. Dette gjorde oss også riktig bortskjemte. Vi ble vant til at det midt i Oslo sentrum alltid var en gratis p-plass til oss, hvor vi kunne stå hele dagen, enten vi trengte strøm eller ei. En riktig kongelig behandling. Noe vi uten blygsel skrøyt av til alle for å forklare hvor fortreffelig det var å være elbilist.

Veksten i antall ladepunkt

Den prosentvise økningen i antall kommunale ladepunkt har i den første femårsperioden 2008-12 vært fallende fordi antallet har vært fast med 100 i året. Da 2012 var over, var vi kommet til nesten 500 ladepunkt totalt. Kommunen bestemte seg deretter for å øke takten til 200 nye i året.

Men i 2013 har det vært nok av hindringer på veien. Det har blitt en beskjeden økning i antallet kommunale ladepunkt. Det tapte skal tas igjen i 2014 for å nå 900 ved inngangen til 2015 – nærmest en fordobling av dagens antall. Men løser det problemene våre? Nei.

Veksten i antall elbiler

Høstens ekstreme salgstall er velkjente. Helelektriske biler tar grovt for seg av nybilsalget og stabiliserer seg på en markedsandel i overkant av 10 prosent. Månedsvis selges det like mye elbiler som det totalt var på veiene i 2006-7. Sjøl den gangen fant vi elbilen litt synlig i Oslos bybilde. Hadde noen for et par år siden spådd at seinhøstes 2013 ville hver tiende solgte personbil i Norge være helelektrisk, ville belønningen sannsynligvis vært et besøk av menn i hvite frakker.

I Oslo har antall elbiler økt fra 946 ved utgangen av 2010 til 4.246 tre år seinere. Legg til Asker og Bærum og tallene er henholdsvis 1.900 og 7.227. Sånn rundt regna en firedobling. I samme tidsrom har antall kommunale ladepunkt i Oslo økt fra ca 300 til i underkant av 500. La oss kalle fjorårets svikt i ladestasjonsutbygginga for særdeles dårlig timing.

Åpenbart har en slik enorm økning i antall elbiler på veiene en konsekvens for parkeringsmulighetene på ladestasjonene. For disse har vært vel så mye for å hensette kjøretøyet som å fylle batteriene med strøm. Forsåvidt helt OK så lenge, og fortsatt der det er slik, hvor det er god plass på ladestasjonene. Og jo, det må jeg huske å si – det er fortsatt en god del av disse også i Oslo. Bare ikke midt i arbeidstida midt i sentrum.

Veksten i elbilens lengde

Parkeringsarealene som kreves avhenger ikke bare av antall elbiler, men også plassen de tar. Ikke nok med at veksten i antall kjøretøy er eksplosiv, men likeså lengden på disse. Går vi noen få år tilbake, til 2010 da parkeringsvelstanden for elbilistene var helt på topp, har gjennomsnittslengden på en elbil økt fra ca 3 til over 4 meter.

Da tar vi ikke hensyn til at en solid andel av elbilene i 2010 kunne parkere på tvers. I stedet for å oppta tre meter, nøyde de seg med drøye halvannen. De sto gjerne tre stykker tett i tett på en oppmerka p-plass. Først til ergrelse for parkeringsmyndighetene, etter hvert ble regelverket endra og beundringen for hensynsfullheten – ikke ta mer plass enn nødvendig – steg også i samme etat.

Dette er disse kjøretøyene som i mange sammenhenger blir stygt omtalt og latterliggjort, gjerne av de nye elbilistene, eller som av journalist Ole Mathismoen i Aftenposten:
Inntil nylig var elbiler synonymt med en livsfarlig liten plastkasse med fire små hjul som gikk i maks 30 kilometer i timen. Kun for bykjøring fordi batteriene måtte lades i eninga, og kun for folk som trives med å leke med livet i møte med annen hissig trafikk.

Hvor tar de det fra, denne forakten for kjøretøy som ville gjort det enklere for oss alle å få plass i byen? I det minste kunne han spandert på seg å skrive: – som eierne kan parkere nesten hvor som helst i byen uten å ta mer plass enn nødvendig.

Elbilforeningen har vært en forkjemper for små kjøretøy fordi byene har utfordringer både med forurensning og arealbruk. En trøst får være den revansjen småelbileierne tar hver eneste gang de kan parkere der elbiler med stor B ikke får plass. Husk da også å smile til dem – du med større elbil, for enhver eier av et lite kjøretøy bidrar til at det blir enklere for deg å parkere.

Den totale lengden på elbiler i Norge, hvorav kanskje 20-25 prosent daglig tar seg en tur innenfor Oslos grenser, var i begynnelsen av 2011 ca 10 kilometer. Dette har på tre år vokst til 80 kilometer – en åttedobling. Blir det plass til mange av disse kjøretøyene på kommunale p-plasser i Oslo?

Hvor mange kommunale p-plasser er det?

Det er stor forskjell på hva vi kan kalle beboerparkering eller -lading og de ekstremt omsvermede sentrumsplassene. For de førstnevnte, som primært er for Oslo kommunes egne innbyggere som ikke har lademulighet hjemme, tror vi Bymiljøetaten på et vis skal klare å opprettholde et akseptabelt tilbud. Det er bare å rulle ut ladestasjoner i bygatene hvor det normalt er plass nok.

Er primærbehovet å parkere gratis i sentrum hele dagen, da opplever du raskt knapphetsfaktoren. I hva vi kaller Oslo sentrum (i hovedsak avgrensa av Ring 1) ble det i 2010 beregna å være totalt 1.057 p-plasser inkludert dem som da var satt av til lading av elbiler. I forbindelse med arbeidet med en gatebruksplan for det som kalles Oslo sentrum (se kartet nedenfor), fant vi for to år siden ut at det er:

• ca 850 avgiftsbelagte p-plasser på gateplan
• 86 gratis ladepunkt reservert for elbiler
• ca 120 HC-plasser

Det har ikke blitt flere p-plasser, det blir færre på gateplan for hvert år som går. Oslo har et politisk mål om å redusere oppbevaring av biler der folk ferdes i sentrum. Om vi nå har noe rundt 800 p-plasser tilgjengelig i sentrum, gir det plass til ca 4 kilometer med elbil. Omtrent det som selges i løpet av et tertial bare i Oslo.

Er det overraskende at det ikke lenger i sentrum er lett å finne ledig gratis p-plass hele dagen? Neppe. Nå må du være på plass i otta for å finne et ledig ladepunkt. Superlett parkering er derfor et gode som kommende elbilister med plan om å ferdes i Oslo sentrum, ikke lenger kan ta med i betraktning. Ei heller kan vi som har vært usedvanlig bortskjemte, drømme om at gamledagers parkeringsELdorado skal gjenoppstå.

Knapphetsgoder forsvinner når elbilsuksessen tar av. Men litt kan gjøres for å forbedre situasjonen.

Oslo kommune kan handle nå

Dagens elbilinvasjon gir politikerne anledning til å innføre det som er helt nødvendig for byen og folk som lever der – en forurensningsfri sone i Oslo indre by. Det finnes knapt noen grunn lenger for at du ikke kan kjøre elektrisk. Bilutvalget er i ferd med å bli utmerket – prisene slett ikke gale. Så må du daglig kjøre bil til byen, og du velger en bil som forpester lufta – da er det ikke urimelig at du ikke lenger får parkere på gateplan. Det får være første skritt til å gjøre byen helt fri for forurensende biler.

I desember 2011 gjorde bystyret et visjonært vedtak: Innen 2014 skal minst 50 % av alle gateparkeringsplasser i sentrum være ladestasjoner for elektriske biler og ladbare hybridbiler.

Dessverre har oppfølginga av vedtaket vært fraværende. Ikke at vi tror det ville løst problemene aleine, til det er det for mange elbiler og for få kommunale p-plasser. Men elbilene må gjerne brukes for å tvinge forurensende biler bort fra gateparkering i sentrum. Seinere en gang blir det også elbilistenes tur til å måtte bevege oss under jorda for å frigjøre gatearealene helt. Vi er gjerne en brekkstang så lenge – samtidig som det vil skyte ytterligere fart i Oslos satsing på å være en ledende miljøby i verden.

I sentrum kan kommunen innføre 3 timers parkeringsbegrensning på langt flere av ladestasjonene, slik at den daglige rotasjonen øker. Da forsvinner godet gratis heldagsparkering, men muligheten for å lade øker kraftig. Hva er best og verst av dette for elbilistene?

Den glemte forskriftsendringen

I Oslo sentrum disponerer private parkeringsaktører rundt ti ganger så mange p-plasser som kommunen. Parkeringshusene ligger midt i Oslogryta, der vi virkelig ikke trenger forurensende biler. Et utmerket stimuli vil være om disse aktørene også må reservere en del av plassene til elbil – og ikke minst – sørge for at tilstrekkelig med p-plasser har lademulighet. De kan til og med lage litt ålreite ladetjenester som elbilistene vil være villige til å betale for.

Høsten 2010 ble det forberedt en ny parkeringsforskrift som inkluderte elbilkrav til private p-aktører. Elbilforeningen kjempa hardt for saken, vant gehør, og faktisk litt sympati fra våre opponenter – parkeringsselskap og eiere av næringseiendommer. Alt ble av byråkratiet i Samferdselsesdepartementet fint forberedt for en lovendring.

Men så har saken stått i stampe. Ikke på grunn av elbilkravene som vant fram, men andre juridiske finurligheter i samme nye parkeringsforskrift. Departementets politiske ledelse de siste 3-4 åra har ikke klart å rydde opp i saken. Hadde det vært handlekraft der, ville vi sannsynligvis fra 2012 hatt en situasjon med 3 prosent av private p-plasser reservert for gratis elbilparkering, pluss at 6 prosent av plassene i tillegg skulle ha lademulighet.

Vi får håpe på og dytte på at den nye politiske ledelsen klarer å ta tak i saken. Alle aktører har etterlyst den nye forskriften for vilkårsparkering.

Elbilistene må skjerpe seg

Men skyld ikke bare på politikerne. Elbilistene må også skylde på seg sjøl. Vi står til gangs i veien for hverandre, rettere sagt vi står i veien for dem som trenger strøm.

Liberale regler for bruk av ladeplassene forutsetter oppegående og hensynsfulle elbilister. Det er tvilsomt om vi ønsker et samfunn hvor offentlige myndigheters detaljregulering av menneskers atferd beveger seg ned på de laveste nivå i livet vårt, som f.eks. å håndheve at ladestasjoner for elbiler brukes til det de kalles.

Nei, dette må elbilistene klare å ordne opp i. Fortsetter vi å parkere i veien og forhindre at de som virkelig trenger energipåfyll, ikke får det, da blir vi raskt satt sjakk matt. Det blir vanskelig å få gehør for ropet om mange nye ladeplasser når disse i hovedsak brukes til parkering. Det skjønner vel både gamle og nye elbilister, enten de kjører Buddy, Think, Nissan Leaf, trillinger, VW e-up!, BMW i3 eller Tesla Model S.

Vi skal ikke sette oss til doms over hva hver enkelt gjør, for vi kan ikke være sikker på om vedkommende må ha strøm eller bare komfortparkerer. Valget må du og jeg sjøl ta ansvar for – om vi bryr oss om andres behov enn vårt eget.

Vel, det var en bitteliten historiebeskrivelse før resultatene fra kartlegginga vår kommer i neste artikkel.

Som en avslutning synes jeg følgende, ganske ferske, kommentar på elbil.no fortjener å gjentas. Det er ikke bare i Oslo sentrum enkel elbilparkering er et forsvinnende gode, men også i private p-hus – der du må betale. 

I dag hadde jeg en selsom opplevelse. Jeg kom sent til jobb med elbil i dag, og da var alle 4 ladeplassene i parkeringshuset (Sandakerveien, Nydalen) hvor vi har parkeringsavtale opptatt. I tillegg var det 2 andre elbiler der som ikke fikk ladet. Jeg sjekket deretter alle offentlige ladeplasser innen 15 min gåavstand, men alt var opptatt. Så tok jeg turen innom Nydalen P-hus som skilter med 28 ladeplasser, men også der var alt opptatt. Også der sto det enda elbiler også på vanlige plasser. Det verste var at når jeg skulle ut igjen at det store parkeringshuset så måtte jeg ut med 19kr uten å ha funnet parkeringsplass 🙁 Det tok tid å finne alle plassene, for de er ikke spesielt godt merket. Til slutt fant jeg heldigvis ladeplass på på Storo Senteret.