Derfor dropper jeg kollektivfeltet

Gjennom en årrekke har jeg vært pendler mellom Drammen og Oslo. Selv om jeg naturligvis har elbil, tar jeg toget ni av ti dager.

Jeg er pendler langs en av landets mest trafikerte ferdselsårer. Jeg har sett hvor ille bilkøene kan bli mellom Asker og Oslo.

En gang for mange år siden kjørte jeg fossilbil en vinterdag, og brukte to og en halv time fra Drammen til Nydalen i Oslo. Alt er bedre enn å bruke tid på en så meningsløs måte, selv om det heldigvis ikke er fullt så galt på mer normale dager.

For stadig flere er det derfor blitt nesten en selvfølge å ha tilgang til kollektivfeltet langs store deler av denne strekningen. Det er behagelig å ikke måtte sette av én til halvannen time til turen.

Elbilen er blitt et svar på stress og tidsklemme for dem som trenger bil i arbeidssammenheng eller ikke finner passende kollektivtransport.

Men tilgangen til kollektivfeltet diskuteres stadig oftere, og mye denne siste uken.

Dobbelt så lang tid

La meg bare oppklare det med en gang; jeg er ikke ute etter å ta noen for den plassen de opptar i kollektivfeltet med sin elbil. Tilgangen er fullt lovlig og helt grei. Men det er like fullt et faktum at tilgangen er under press. Dette presset vil ikke bli mindre i tiden som kommer.

Gjennom mitt arbeid i Elbilforeningen har jeg gjentatte ganger argumentert for elbilens fortsatte plass i kollektivfeltet. Det vil både foreningen og jeg fortsette med, av åpenbare grunner.

Vi følger utviklingen kontinuerlig, og mener elbilen så langt ikke representerer noe stort problem for bussen – i rushtrafikken. Dersom det skal fortsette å være slik, er det viktig at flest mulig tenker gjennom om de trenger å bruke feltet.

Er det nødvendig å kjøre elbilen fra husdør til kontordør? Det er dessverre slik med knapphetsgoder – de krever at hver og en tar ansvar.

Slik er morgenturen

Selv har jeg for tiden 5,1 mil vei mellom bosted og kontorpult. Denne strekningen tar gjerne 40 minutter å kjøre med elbilen, dersom jeg drar hjemmefra klokken 07.00. En time senere er trafikken i kollektivfeltet vesentlig tettere. Men sammenlignet med vanen mange av fossilpendlerne har, er dette den reneste luksus. Fossilbilisten som drar fra Drammen senere enn 05.45 må regne med å stå i kø.

40 minutter er selvsagt effektiv tidsbruk. Og jeg kunne stort sett gjort det hver dag. Men jeg har mine grunner til ikke å gjøre det.

Derfor brukes elbilen først og fremst til å levere arvingen i barnehagen, før jeg fortsetter til Drammen sentrum – og parkerer så nært stasjonen som det lar seg gjøre. En vanlig dag betyr dette å levere poden klokken 06.45, før jeg kan ta et tog en halvtime senere. Da er jeg på Oslo S cirka klokken 08.00, og har et kvarters gåtur til kontoret foran meg. Strekningen er helt fossilfri, og tar meg cirka en og en halv time.

Andre dager tar jeg bussen til og fra stasjonen, med den økte tidsbruken det innebærer.

Hva koster det ekstra?

Kort fortalt bruker jeg altså dobbelt så mye tid på å benytte elbil, tog og føtter som om jeg bare kjørte elbil. Alene. Og det er akkurat dette siste ordet som er avgjørende: Å kjøre én og én langs denne strekningen er ingen god løsning for trafikkflyten.

Men det er andre fordeler ved å reise på denne måten: For eksempel at jeg kan starte arbeidsdagen når jeg setter meg på toget. Jeg kan lese rapporter, svare på mail, skrive dette notatet. Kort sagt få oversikt over arbeidsdagen.

Togturen tar 36 minutter, og om jeg er effektiv kan jeg hente inn en times arbeid til og fra jobben.

Da er også merforbruket av tid mer eller mindre utlignet. Jeg er selvfølgelig klar over at ikke alle har jobber som passer til slike rutiner. Men om du har, kan det være en god idé å inngå en avtale med sjefen om «togkontor».

Slik er regnestykkene

Mange elbilister er blitt vant til fordelene incentivordningene gir dem. Foruten kollektivfeltet langs «min» strekning, er det også andre åpenbare fordeler som gratis bompenger og ditto lading og parkering.

Om man legger til at min bil, en Volkswagen e-up!, bruker cirka 1,8 kWh/mil vinterstid (inkludert varme, om jeg tar i litt), betyr det et totalforbruk på 18 kWh tur-retur. Det betyr en grovt regnet strømkostnad på 18 kroner dagen, 90 kroner i uka og 360 kroner i måneden. I sommerhalvåret blir denne kostnaden redusert med 30-50 prosent (utgifter til dekk, spylervæske og vask er holdt utenom).

Men jeg bruker altså heller rundt 1.600 kroner på månedskort til toget. Fordelene er nevnt, i tillegg til at jeg sparer 50 mil kjøring pr. uke. Det er 200 mil i måneden, som i et normalår ville gi rundt 20.000 kjørte kilometer.

Så mye kjøring, i tillegg til at elbilen dekker 90 prosent av familiens individuelle lokaltransport, innebærer naturligvis økt forsikringspremie sammenlignet med den jeg har nå. Samtidig får en (el)bil som kjøres mye naturligvis et raskere verdifall. Disse kostnadene blir neppe like høye som for x antall månedskort på toget, men gjør at togbilletten tross alt ikke oppleves som astronomisk mye dyrere.

Bedre samspill mellom elbil og tog

Debatten om at kollektivtransport er for dyrt lar jeg ligge i denne sammenheng. Utover at det ikke er noen som helst tvil om at billettpris er et poeng for mange, og at rimeligere kollektivreiser ville gjort valget enklere.

Viktigst for meg er likevel at flest mulig, som har mulighet til det, bør reise kollektivt. Dessuten er det også slik at vi i Elbilforeningen prioriterer elbilen som nummer fire etter gange, sykkel og kollektivtransport. Jeg har ingen problemer med å stille meg bak denne rangeringen.

Derfor ønsker jeg også å legge til rette for bedre samarbeid mellom elbil og tog, på godt norsk kalt «Park & Ride». Jo før jo heller, og i hvert fall før dagen med krigstyper kommer i avisene: NÅ STENGES KOLLEKTIVFELTET

Hva jeg ønsker for 2014 er at vi fortsetter å tilrettelegge for bedre samspill mellom elbil og kollektivtransport. At det er gode og forutsigbare parkeringsmuligheter i nærheten av stasjonene. Ikke som i dag, der det i mitt tilfelle er slik at man må være på månedskortparkeringen ved Drammen stasjon lenge før klokken 07.00. Her blir det fullt, og det rimer dårlig med barnehagens åpningstid.

Kan ikke utsettes i årevis

Jeg vil anta at flere deler denne skjebnen, og at det er utslagsgivende for at man velger å kjøre elbilen på hele pendlerstrekningen.

Derfor er det viktig at både kommuner og fylkeskommuner, i samarbeid med kollektivselskapene (og Elbilforeningen), ser på hvordan de kan legge til rette for bedre parkerings- og ladeløsninger for nullutslippskjøretøy. Og tilretteleggingen kan ikke utsettes i årevis. Denne saksbehandlingen bør starte nå og gi snarlige resultater.

Hvorfor? Kall meg naiv, men jeg tror tilgangen til kollektivfeltet ikke er like kritisk langs hovedferdselsårer inn til storbyene hvis kollektivløsningene blir bedre. Og at det inviteres til godt samspill mellom nullutslippskjøretøy, buss, trikk, t-bane og tog.

På denne måten står hver og en elbilist friere til å foreta sine vurderinger rundt individuell transport, og kollektivfeltet forblir et gode – i mye lenger tid – for dem som absolutt ikke finner andre måter å komme seg fra A til B på.