Dette vil partiene gjøre for elbilen
Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.

Kun tre av ni politiske partier dropper å nevne elbil spesifikt i sine partiprogrammer før stortingsvalget. De minste partiene vier elbilsaken mest plass, men de aller fleste omfavner den.
For deg som er elbilist, eller vurderer å bli det, vil de politiske rammevilkårene ha helt avgjørende betydning for kjøp og eierskap.
Norsk Elbilforening utfordrer partiene før stortingsvalget på hva de mener om elbil, og hva de vil gjøre for elbilismen i landet i den kommende stortingsperioden.
Vi stiller derfor 15 viktige spørsmål til sentrale politikere i ni politiske partier. Intervjuene vil du kunne lese her på elbil.no i tiden frem mot valget.
Aller først har vi sett nærmere på hva partiene skriver om elbil og beslektede tema i sine programmer.
Her får du oversikten!
Arbeiderpartiet (Ap)
Hos det ledende partiet i dagens regjering er det lite konkret å finne i partiprogrammet om hva Arbeiderpartiet vil gjøre for elbilen i den kommende stortingsperioden.
Det viktigste innholdet finner vi under overskriften «en offensiv klimapolitikk»:
«Denne politikken har gitt gode resultater. Dette kommer til uttrykk blant annet ved at utslipp per produsert enhet (karbonintensitet) i norsk økonomi har falt med om lag 36 prosent de siste 20 årene når oljesektoren er inkludert. I fastlandsøkonomien er utslippsintensiteten nesten halvert i samme tidsrom. CO2-utslippene fra nye personbiler har falt med over 2 prosent de siste årene. Norge har den høyeste andelen elbiler og hybridbiler i verden. I årene framover må likevel den nasjonale klimapolitikken skjerpes ytterligere. Arbeiderpartiets mål med den nasjonale klimapolitikken er en langsiktig omstilling av Norge til et lavutslippssamfunn.»
Høyre (H)
Dette partiet har store ambisjoner om regjeringsmakt etter valget. Det mest vesentlige om elbil finner vi under overskriften 6.2 Klima: «Høyre vil støtte overgangen til null- og lavutslippsbiler gjennom avgiftsomlegging, effektivitetskrav for kjøretøy, infrastruktur for lading og hydrogen, samt krav om innfasing av nullutslippskjøretøyer i det offentlige.»
Dessuten vil Høyre:
- I større grad legge opp skatte- og avgiftssystemet slik at det koster å forurense og er lønnsomt å opptre miljøvennlig. Dagens avgiftsfordeler ved kjøp og bruk av nullutslippsbiler videreføres, og avgiftssystemet for kjøretøy må i større grad stimulere til lave utslipp.
- Legge til rette for at flere kan reise kollektivt eller bruke sykkel, blant annet gjennom utbygging av kollektivfelt, sykkelveier og innfartsparkering, og gi større statlige bidrag til store kollektivprosjekter i og rundt de store byene. Det skal stilles miljø- og klimakrav ved anskaffelser av kollektivtjenester og offentlige kjøretøy.
Fremskrittspartiet (Frp)
Også Fremskrittspartiet har ambisjoner om å ha en avgjørende rolle i norsk politikk i årene 2013-2017.
Men hva med elbilen i Frps langsiktige politikk? Partiet har delt opp sine budskap i ett prinsipp- og ett handlingsprogram. I det første – og kortere – prinsipprogrammet, står det ikke ett eneste ord om elbil. Heller ikke i handlingsprogrammet for de neste fire årene.
FrP nøyer seg med å fastslå at «bilrelaterte avgifter som engangsavgift ved kjøp av ny bil, årsavgift og omregistreringsavgift skal reduseres betydelig. Vrakpanten skal økes. Slik vil bilparken fornyes og bli mer trafikksikker og miljøvennlig.»
Sosialistisk venstreparti (SV)
Dette partiet er representert i dagens rødgrønne regjering, og profilerer seg gjerne i miljøsaker.
I prinsipprogrammet står det ingenting å lese om elbil. Her fastslår SV utelukkende at kollektivtransporten skal være ryggraden i transportsystemet. Arbeidsprogrammet er mer konkret, og med en positiv tilnærming:
«Med den stadig raskere teknologiske utviklingen av utslippsfrie drivstoff åpner det seg nye muligheter for miljøvennlig transport på vei. I dag produseres elbiler med rekkevidde og kapasitet som er i stand til å konkurrere med bensin- og dieselbiler. Aktiv miljøpolitikk har gjort Norge til et av de beste markedene for elbiler i Europa. SV mener det er svært viktig å opprettholde gunstige avgiftsordninger for utslippsfrie biler for å fremme omlegging fra fossile forbrenningsmotorer.»
SV sier partiet vil jobbe for:
- Økt bruk av elektrisitet, biogass og andre utslippsfrie drivstoff, blant annet gjennom en opptrapping av støtten til Transnova og utbygging av flere ladepunkter for elbiler.
- At minst halvparten av det offentliges bilinnkjøp skal være elbiler eller ladbare hybridbiler.
Kristelig Folkeparti (KrF)
KrF er ett av partiene som er tydelig på hva det vil gjøre for elbilismen i årene som kommer. Dette fremkommer i en rikholdig liste i partiprogrammet for 2013-2017:
Det viktigste KrF vil jobbe for:
- Omlegging til CO2-nøytralt drivstoff og økt bruk av hybrid-, hydrogen- og elbiler og plug-in hybridbiler.
- Opprettholde de unike norske rammevilkårene for elbiler til 2020 eller til det tidspunktet der det er 10 prosent ladbare motorvogner på norske veier.
- Sørge for et godt utbygd nettverk med ladestasjoner, herunder hurtigladestasjoner som gjør det mulig å bruke ladbare biler også på lengre turer.
- Arbeide for internasjonale avtaler som pålegger bilfabrikantene at alle nye biler skal være basert på nullutslippsteknologi, i det minste på korte strekninger, fra 2020.
- At alle nye offentlige personbiler skal være miljøvennlige biler.
Venstre (V)
Venstre vil også spille en viktig rolle i elbilsaken, og legger opp til ambisiøse mål i partiprogrammet for 2013-2017.
Venstre ønsker primært å:
- Stimulere til videre elektrifisering av veitransporten ved å beholde dagens avgifts-, moms- og bompengefritak for el- og hydrogenbiler.
- Fjerne moms på leasing av nullutslippsbiler og batterier.
- Øke bevilgningene til videreutvikling av teknologi for å fremme andregenerasjons biodrivstoff.
- Styrke Transnova for økt utbygging av infrastruktur for fornybare drivstoff som elektrisitet, hydrogen og bærekraftig biodrivstoff. Opprette flere ladestasjoner for elbiler, og opprette et hurtigladeprosjekt for strekningene mellom de store norske byene.
Senterpartiet (Sp)
Partiet, som sitter representert i dagens regjering, har et samlet prinsipp- og handlingsprogram for perioden 2013-2017. Programmet inneholder lite spesifikt rundt elbil, og begrepet elbil er heller ikke nevnt.
Partiet sier imidlertid at det vil:
- Sikre en storstilt satsing på bioenergi, andregenerasjons biodrivstoff og annen fornybar energi.
- Fase inn ny og miljøvennlig kjøretøyteknologi og gjøre det lettere å velge kollektivtransport.
- Legge til rette for at veksten i persontransport i byene og større tettsteder skjer ved hjelp av kollektivtransport, sykkel og gange.
- Øke produksjonen av fornybar energi. Partiet mener den blant annet må tas i bruk der den kan erstatte fossil energibruk, som for eksempel i samferdselssektoren.
Vi har dessuten sjekket partiprogrammene til Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Disse var størst av de landsdekkende partiene som ikke nådde Stortinget ved valget i 2009, med henholdsvis 1,3 og 0,3 prosent av stemmene:
Rødt
Har ingen spesifikke elbilsaker i sitt siste arbeidsprogram. Partiets mål er å bli kvitt mest mulig biltrafikk.
Under avsnittet Samferdsel står det å lese at Rødt jobber for å redusere transportbehovet og gjøre gjenværende transport mest mulig utslippsfri.
Partiet mener bruk av klimavennlige drivstoff for nødvendig offentlig transport kan være aktuelt, slik som biometangass og elektrisitet. Men uten å gå nærmere inn på hva som anses som nødvendig.
Miljøpartiet De grønne (MdG)
Partiets prinsipprogram inneholder lite – eller ingenting – konkret når det gjelder elbiler og elbilisme. Avsnittet 1.3 Bærekraftig samferdsel i arbeidsprogrammet har imidlertid langt mer interessant innhold:
«Det er store muligheter for å redusere utslippene fra transport med allerede kjent eller ny teknologi. På kort sikt er mulighetene størst for personbiler og varebiler. Alle nye biler bør snart være elektriske eller hybridbiler. Likevel vil bilene oppta areal og være ressurskrevende å produsere. Derfor vil vi fortsatt prioritere kollektive løsninger.»
Partiet sier det vil:
- Forby import av nye biler med ren bensin- og dieseldrift fra og med 2015.
- Beholde og øke insentivene til å kjøpe helelektriske biler minst fram til 2020.
- Stimulere til bildelingsordninger.
- Bygge ut ladepunkt og hurtigladestasjoner for el-biler i høyt tempo over hele landet.
- Fjerne moms på leasing av nullutslippsbiler og batterier.
MdG mener dessuten at potensialet for energieffektivisering er stort, både i bygninger, industrien og selve kraftsystemet. Partiet mener det kan frigjøre elektrisitet som blant annet trengs til å drive morgendagens bilpark.
Hva tenker du om de politiske partienes innsats for elbilen så langt – og om innholdet i partiprogrammene? Hva er viktig for deg i fortsettelsen? Si din mening under!