– Drosjenæringen må få krav om nullutslippsbiler
Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.

Løyvemyndigheten må kunne kreve at det brukes nullutslippskjøretøy i drosjenæringen, som i dag bidrar betydelig til klimagassutslipp.
Dette slår Norsk elbilforening fast i sitt høringssvar i forbindelse med utkast til endring i yrkestransportloven.
For å hindre de farlige klimaendringene må vi kutte norske utslipp drastisk. I 2030 bør utslippene være halvert fra 1990-nivå. Regjeringen har satt som klimamål at utslippene skal reduseres med 40 prosent innen 2030. 40 prosent av utslippene kuttes i ikke-kvotepliktig sektor.
– Utslippene fra transporten står for en stor del av dette. Skal vi klare å kutte klimagassutslipp fra transportsektoren er vi avhengig av å bytte ut drivstoffet i bilparken. For personbiler er elektrifisering det beste alternativet, fastslår generalsekretær Christina Bu i Norsk elbilforening.
– Mye av transporten i urbane områder skjer med drosjer. Næringen står for én prosent av klimagassutslippene nasjonalt og mellom én og 4,4 prosent i de største fylkene.
Forurenser også stillestående
Innledningsvis er Norsk elbilforening svært positiv til forslaget om en endring i yrkestransportlovens § 9. Siden vårt mål er at hele den norske bilparken skal over på nullutslipp gir vi følgende forslag (kursivert), og kommentarer til disse, som innspill til endringen av lovteksten:
Med en overgangsordning på tre år bør alle drosjer med opptil 7 seter erstattes av nullutslippskjøretøy. Dette oppnås gjennom en endring av yrkestransportlova. Omleggingen vil ha stor betydning for luftkvaliteten i tettbebygde områder.
– Siden de fleste drosjene står med motorene i gang også i ventetiden, skapes forurenset byluft over hele tidsperioden de er på oppdrag. Støy er også et stort problem i byområder, og siden mye av kjøringen i bysentra foregår i hastigheter under 50 km/t vil nullutslippsbiler føre til en vesentlig nedgang av dette problemet.
Rekkevidden vil øke betydelig
Et avgjørende moment for å muliggjøre denne overgangen er at fylkeskommunene sikrer offentlig støtte til nødvendig ladeinfrastruktur spesielt tilrettelagt for drosjenæringen. Dette betyr hurtigladere på et nødvendig antall knutepunkter.
– Norsk elbilforening mener kostnaden for en slik utbygging av ladeinfrastruktur er en god investering i arbeidet for å bedre luftkvaliteten og redusere klimagassutslippene.
Det finnes i dag relativt få elbilmodeller som har den nødvendige rekkevidden for drosjekjøring, som Tesla Model S og nye Nissan Leaf. Innen den treårige overgangsordningen er over, vil det være flere bilmerker i markedet med rekkevidde på cirka 300 kilometer.
– Flere løyvehavere, blant annet i Oslo, har allerede kommet godt i gang med drosjekjøring med Tesla Model S. Disse kan vise til god økonomi selv om bilene er dyrere i innkjøp.
Anbefaler ikke ladbare hybrider
Forslaget om bruk av lavutslippsbiler er noe vi ikke anbefaler. Dette segmentet består av hybridbiler og ladbare hybridbiler. Begge disse har en begrenset kjørelengde på ren batteridrift, og klarer sjelden mer enn 30 km under kalde værforhold.
– Etter at strømmen er brukt opp vil disse bilene ha et høyere drivstofforbruk enn en tilsvarende «fossilbil», siden vekten av både et elektrisk og et konvensjonelt drivsystem gjør bilen tung, og fører dermed til et høyere drivstofforbruk selv om spesifikasjonene til bilene ikke viser denne realiteten. Ladbare hybridbiler kan som regel (med visse unntak) ikke hurtiglades, og vi føler dermed med stor sikkerhet at disse ikke vil lades i løpet av en arbeidsdag.
I dag har busser, alle typer drosjer og nullutslippsbiler tilgang til å bruke kollektivfeltene. Et betydelig insitament for en overgang til nullutslipp i drosjenæringen, vil være å kun tillate nullutslippsdrosjer å bruke kollektivfeltene.
– En slik betydelig overgang må i tilfelle annonseres i god tid (tre år) før implementering.