DSB tar ansvar for elbilsikkerhet

DSB er en pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. Nå er de opptatt av alle elbilene som kommer. Hva synes DSB om disse – og hva kan de gjøre?

DSB er Direktoratet for Sikkerhetssystemer og Beredskap. Vi har tatt en prat med sjefingeniør Ørjan Steen som jobber med forebygging og sikkerhet for elektriske anlegg. I et drøyt års tid har han vært aktiv i miljøer som diskuterer elbil.

Hva tror DSB om elbiler?

– Vårt hovedanliggende er å sikre elbiler, ladepunkter / -stasjoner etc blant annet for at de ikke skal få et ufortjent dårlig rykte. For elbiler vil vi ha. Og vi ser nå at det selges utrolig mye av dem.

Ja, hva gjør dere nå?

– Vi forsøker å følge med på alt som skjer rundt elbilene i markedet. Fra 2011 har for DSB elbiler blitt et satsningsområde på el-siden. Nå driver vi og graver i en verden vi ikke kjenner så godt, for å samle den kunnskapen vi trenger.

Hva konkret kan DSB gjøre?

– Oppgavene våre er:

• Lage regler og forskrifter
• Delta i standardiseringsarbeid
• Informere om risiko og fornuftig bruk av elbiler (når vi er sikre på hva vi informerer om)

DSB har vel ikke alt ansvaret for elbiler?

– Nei, vårt hovedanliggende er når elbilene er knyttet til nettet. Fra stikkontakten i veggen hjemme, eller hele ladestasjoner, med ladeledningen til pluggen inn i bilen, og hvilke konsekvenser som kan oppstå hvis noe går galt.

– Dessuten har vi ansvar for å sørge for at eventuelt redningsarbeid kan foregå trygt. Det betinger at brann- og redningsmannskap har tilstrekkelig opplæring. De må forstå hvordan de skal håndtere bilbranner som kan være nærmest umulig å slokke, samt være trygge på at kjøretøy ikke er strømførende etter en ulykke.

Dere samarbeider med andre om dette?

– DSB ligger under Justisdepartementet. For kjøretøy som både tilknyttes strømnettet og brukes på vei, må vårt departement samarbeide med Samferdselsdepartementet. Nå rører det seg på høyt nivå for å sette inn positive tiltak som berører alt rundt sikkerhet for elbiler.

Hvilke særlige utfordringer ser dere?

• Det vil bli bygd mange ladestasjoner, inkl hurtiglading, langs veiene og på p-plasser.
• Manglende regelverk både for el-anlegget i og utenfor bilene.
• Manglende regelverk for hvem som kan arbeide med elbiler.
• Godkjenningsordninger for nye og brukte / ombygde elbiler.
• Brann- og elsikkerhetsrisiko.
• Opplæring av brann- og redningsmannskaper.
• Det særnorske strømforsyningssystemet som ikke kan overføre like mye energi pr tidsenhet som det forsyningssystemet som er vanlig i Europa.

La oss ta det siste først, hva er det med strømnettet?

– Vi forventer at elbiler skal bli konkurransedyktige med vanlige biler. Da kan ikke alltid opplading ta mange timer. Den bør ikke ta lenger tid enn hva det tar å trøkke i seg ei pølse på en bensinstasjon.

– Folk vil kanskje akseptere 15 minutter for å lade opp reine elbiler. Da må ladestasjonene ha en helt annen tilgang på strøm enn idag, med installert effekt tilsvarende to eller flere eneboliger. Flere elbiler må kunne lades samtidig. Strømkablene må ha en helt annen dimensjonering, stasjonene må sannsynligvis ha egne nett-transformatorer, og det kan bety at høyspentnettet må forsterkes.

Hvor synes du vi kan lade elbilene våre?

– Stort sett hjemme hvis du ikke trenger hurtiglading. Du må bare passe på at stikkontakt og ladeplugg er dimensjonert for den mengden strøm som brukes. Vi har denne vinteren sett problemer for enkelte biler der strøm brukes både til å lade batteriene og varme opp kupéen. Da er belastningen helt opp mot maks for hva sikringen er merket for, og kan være mer enn hva utstyr, ledning og kontaktpunkter er dimensjonert for. Våre vanlige stikkontakter i vegg er ikke lagd for så høye kontinuerlige belastninger, selv om trekket er lavere enn hva sikringen er merket for.

Vil dere sette noen begrensninger på hvor elbiler kan lade?

– Det er et knallhardt regelverk for bensinstasjoner og fylling av drivstoff. For lading av elbiler har vi ikke et tilsvarende regelverk. Sannsynligvis må vi lage forskrifter for hvor og hvordan biler skal lades.

– I mellomtida ønsker vi at vi alle skal være oppmerksomme på fare og risiko hvis noe går galt. Selvfølgelig er det en større bekymring hvis brann oppstår i garasjer / p-hus enn ute. Det har ikke nødvendigvis med selve kontakten å gjøre eller økt sjanse for brann, men mere konsekvensene av hva som skjer ved en brann. Her bør oppmerksomheten på sikkerhet økes, og over tid er det DSBs oppgave å gi fornuftige retningslinjer for å redusere risiko og skadeomfang.

Du nevnte godkjenningsordninger for brukte / ombygde elbiler. Det er også Elbilforeningen svært opptatt av, men vi opplever at Vegdirektoratet sier at dette er vanskelig å få til?

– DSBs kunnskapsnivå ligger etter i utviklingen av batteriteknologi, og foreløpig vet vi ikke nok. Men hvorfor skulle ikke en godkjenningsordning være mulig å få til i Norge når det går an i andre land? Vi må samle kreftene som ligger under både Samferdsels- og Justisdepartementet for å ta tak i dette viktige arbeidet.

– Flere bensindrevne biler er ombygd til elbiler, andre har endret batterikjemi i elbilene sine. Det er et komplisert arbeid hvor profesjonelle folk må bistå. Hvis ikke kan det gå riktig galt. Særlig byr løsningene som styrer lading og utlading på sikkerhetsmessige og teknologiske utfordringer. Jeg sier slett ikke dette for å skremme folk fra å kjøpe ladbare biler, men for at de skal være oppmerksomme på farene med å tukle med det elektriske anlegget i og utenfor bilen. Så får institusjoner i samfunnet sammen forsøke å bidra til at endringer i elbiler kan gjøres av fagfolk innenfor trygge rammer, og deretter godkjennes av offentlige organ.

Hva kan Elbilforeningen bidra med?

– DSB har sine myndighetsområder, men vi samarbeider med mange, f.eks. Vegdirektoratet, Statens bygningstekniske etat, bilbransjen, energibransjen og standardiseringsorganisasjoner.

– Elbilforeningen kan mase på DSB om å ta ansvar for elbilenes sikkerhet! DSB må også informere mer. Ikke minst er Elbilforeningen viktig for å skaffe oss mer kunnskap på dette feltet. Der har dere allerede bidratt svært godt, og vi ser fram til å fortsette samarbeidet.

Har du noen råd til dagens elbilister – pionerene som er på veien og på ladestasjonene?

– I påvente av regelverk ønsker vi å informere bileiere om hva vi de skal passe på.

– Vårt inntrykk er at dagens ladestasjoner for normallading er OK utstyrt for jobben. Selv om de har samme stikkontakttype (Schuko) som vi har hjemme. Kontaktene er av bedre kvalitet.

– Særlig hjemme bør du være oppmerksom på stikkontakten, støpslet du dytter inn der, ladeledningen og pluggen i bilen. Unngå fuktighet og smuss i koblingspunkt og sørg for at støpsel sitter godt i stikkontakten (fjærer i dårlige stikkontakter blir slappe). Kjenner du unormal varmgang på kontaktene eller ledningen, er dette det beste varslet på at noe er galt og utstyr må skiftes.

– Rekkefølgen på tilkoblingene til bilen er også viktig. Sier bilprodusenten at du skal sette i kontakten på bilen først, så gjør det. Sier produsenten at du skal sette pluggen i stikkontakten på veggen først ,så gjør det.

– Til slutt vil jeg understreke at DSBs arbeid med elbilenes sikkerhet er for å bidra til at elbiler blir den suksessen i markedet slik politikerne og de fleste av oss borgere ønsker. Vi vil derfor samarbeide med alle gode krefter, og fortsette etter beste evne å samle kunnskap, slik at våre forslag til tiltak vil være treffende for å stimulere den gode utviklingen vi er inne i. Ladbare biler som er laget av velrennomerte produsenter, er i utgangspunktet trygge, både når de kjører og når de lader når de og utstyret ellers blir vedlikeholdt. Så gled deg over elbilen din, avslutter Ørjan Steen, sjefingeniør elektriske anlegg, DSB.

Intervjuet er krydra med noen bilder fra elbillading som viser hva vi kan kalle litt uheldige forhold som vi må styre unna. Dessuten en diger kabelrull bare fordi den er så kul.