Det er gjort mange beregninger på elbilens forbruk av strøm. Vi kan grovt skissere at elbilens innvirkning på det totale strømnettet kan være totalt ubetydelig eller total kollaps. Hvis vi tror «ekspertenes uttalelser».

Strømforbruket

Vi har kikket på hva Grønn Bil, et prosjekt eid av Energi Norge, presenterer av tall og fakta i januar 2011:

  • Takket være elmotorens effektivitet vil det totale energiforbruket halveres selv om vi øker fra dagens 2,6 millioner biler til 4 millioner i 2050. En økning av bilparken til ca 4 millioner vil selvsagt medføre mange andre konsekvenser av negativ art, som vi ikke skal komme inn på her.
  • Hvis vi forventer at 90% av bilene i 2050 er elektriske, vil disse kreve et strømforbruk på 10,5 TWh. Fortsatt beregnet ut i fra 4 millioner kjøretøy.
  • I 2050 vil elbilene under disse forutsetningene kreve en strømmengde på omtrent 8,5% av dagens norske årsproduksjon på ca 125 TWh.
  • Statnett / Hafslund bruker en elbilbestand på 750.000 biler i sine beregninger for planlegging av nettet. Disse vil sannsynligvis kreve et strømforbruk på ca 2,2 TWh, noe som er under 2% av hva vi idag produserer av strøm.
  • Følger vi Grønn Bils beregninger, og har Elbilforeningens mål om 100.000 elbiler i 2020 i mente, vil elbilene i 2020 ikke kreve mer enn 2 promille av dagens strømproduksjon.

Elbilforeningen påpeker videre at en overgang til elektriske biler vil redusere behovet for strøm til raffinering av olje og det generelle strømforbruket knyttet til drifting av fossilt drevne biler.

HurtigladerLadeinfrastruktur

Det er hevdet at en overgang til såkalt hurtiglading, med 250A/400V ladere, kan føre til kollaps i strømtilførselen. Åpenbart vil det være en unødvendig og uhåndterlig stor utfordring hvis brorparten av 4 millioner elbiler samtidig skal hurtiglades. Med effekten det krever, vil nettet få ekstrembelastning. At dette i realiteten vil inntreffe, er imidlertid helt usannsynlig. Behovet for dette vil ikke være tilstede. Vi må arbeide og tilrettelegge for at et mer differensiert lademønster videreutvikles og etterstrebes.

Dagens mønster med primært to valg i segmentene normallading 2,2-3,8 kW og hurtiglading på 40-50 kW, vil suppleres av flere ulike varianter som er i mellom disse to effektene som trekkes. I tillegg til at vi nok også vil få enda raskere lading. Oppgaven for nett- og strømleverandører blir å tilpasse tilbudet etterhvert som standardiseringen bringes i havn.

Styring av lademønsteret

Biler generelt står for det meste parkert. Det gjelder også elbiler. Derfor er det ikke slik at det alltid er hastverk med å få strøm. Snarere tvertimot. Så lenge såkalt normallading tilbys på anviste plasser og uten brukerbetaling , eller hjemme til gjeldende priser, vil dette også i fremtiden fortsette å være den mest benyttede ladeformen.

Det øvrige ladetilbudet bør organiseres og prises slik at hurtighet er parameteret som avgjør betalingsnivået. Da uttrykkes det at effekten og belastningen på nettet er den kritiske faktoren, ikke mengden strøm som brukes, noe vi anser at vi i starten påviste er en relativt liten utfordring. Brukerne vil da vurdere ladehastighet fra gang til gang og velge rasjonelt utifra kost/nytte, noe som bidrar til at belastningen på nettet ikke blir høyere enn nødvendig for at elbilene får den strømmen de skal ha til rett tid.

Fremtidsvisjon for lading av elbilene

Hurtiglading som f.eks. 250A/400V bør fremover i hovedsak bli lokalisert langs stamveiene slik at det sikres rimelig fremkommelighet for elbilbrukerne.

Dagens situasjon for infrastrukturen til elbil er ikke ulikt hva som var for bensinbilen på samme stadium i utviklingen av markedspenetrasjonen. Vi kjenner ikke til avstanden det er mellom bensinstasjoner i Norge, men i store deler av landet er det kun få titalls kilometer før du møter neste pumpe. Det bør gi en pekepinn på hvordan vår fremtidige ladestruktur for hurtiglading kan komme til å se ut.

Smartgrid og smart el-nett

Elbil og vindmølleElbilistene har den overbevisningen at elbilen faktisk innebærer en ressurs for det totale strømnettet. Om vi lader en elbil om natten når forbruket er lavt og overskuddet i strømmarkedet er høyt, vil elbilen faktisk kunne representere et lager av strøm ved morgengry da forbrukstoppen gjør seg gjeldende.

Med enkle grep, og trolig innen relativt kort tid, vil elbiler bygges slik at de tilbyr strøm tilbake til nettet ved toppbelastning. Dette vil videre kunne utnyttes av strømtilbydere til bedre planlegging. Elbilen vil derfor gå fra å være en potensiell strømsluker til å være et form for strømdepot. Den vedtatte innføringen av nye strømmålere til hele markedet innen 2020, vil sikre oss teknologien for gjennomføringen av det ovennevnte.

Norske strømtilbydere og nettleverandører bør så snart som mulig engasjere seg i utviklingen av å tilpasse elbilen til å bli en potensiell ressurs som strømdepot og strømleverandør. Hva som kalles smartgrid utenlands og smart el-nett kan egne seg på norsk. Land i vår umiddelbare nærhet, som Danmark og Sverige, arbeider allerede aktivt på dette området og Norge bør følge dette opp i sin fremtidsplanlegging.

Strømselskapene må aktivt satse på smartere bruk av strømnettet – også ut over temaet elbil. Å tilby lavere strømpriser om natten vil styre forbruket over til tider av døgnet hvor strømforbruket normalt er lavt – og nettet er relativt lite belastet. Får elbilister ulik prising av strømmen for når vi lader, vil vi selvfølgelig så lenge det praktisk er mulig f.eks. velge lading om natten framfor stresstidspunkt for nettet som morgen og ettermiddag.

Konklusjon

Kort oppsummert tør vi påstå at elbilismen mer er en alliert for nettselskapene enn et strømslukende problem. Forutsatt at aktørene i el-bransjen samarbeider med aktørene i elbilmarkedet, og sikter inn mot en felles standard som integreres i et overliggende system for styring av prioritert og uprioriterte laster i hele nettet. I smartgrid vil elbilene faktisk kunne fungere som strømdepoter i perioder av døgnet da belastningen er stor. Elbilene kan også utnytte overskuddskraft fra beredskapsproduksjon som ellers kan gå til spille, såkalt offpeakpower.

Tør vi foreslå at alle kraftselskaper og netteiere i landet satser på et visst antall elbiler selv? Det er fint for å skaffe seg bred erfaring på dette feltet.

Disse synspunktene er også levert til arbeidet med Nettplan Stor-Oslo. Danskene med sin vindavhengige strømforsyning har et eget prosjekt Edison for fremtidens smartgrid. Vi avslutter med en video som Energinet.dk har lagd om smartgrid i Danmark.