Elbilister blir energibevisste
Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.
Gjesteskribent Arne Asphjell forklarer hvorfor elbilister blir flinke til å kjøre energieffektivt, og mener det er bortimot meningsløst å EU-pålegge norske elbiler å ha dekktrykksensorer.
Ordet rekkeviddeangst fikk 2. plass på ti-på-topp-lista over nyord i 2013, og betegner redselen elbilister har for å gå tom for strøm.
Oftest er det ferske elbilister som er spesielt utsatt for rekkeviddeangst. Etter å ha fått erfaring med batterikapasiteten, blir man mer trygg på hvor langt bilen kan kjøre. Elbilisten går over i en ny fase – fra rekkeviddeangst til energibevissthet.
Du utvikler en annen kjørekultur som elbilist. Det blir ikke stas å frese raskt og høylytt avgårde med gummistriper på asfalten, men å tilbakelegge lengst mulig strekning med minst mulig energiforbruk.
De fleste elbiler på markedet gir grei beskjed om strømforbruk per kilometer, og på elbilforum.no er det konkurranse om å rapportere lavt forbruk.
Har gunstig smitteeffekt
En Tesla-eier på Levanger forteller at han T/R Værnes brukte 149 wattimer per kilometer, mens en som har kjørt i 120 km/t i timen på Autobahn rapporterer 240 wh/km. Strømforbruk per kilometer avhenger av mange ting – føreforhold, temperatur, last, kjørestil, dekktype osv. 21-toms hjul gir høyere forbruk enn 19-toms ifølge Tesla-folket.
En kar kjørte sin Model S fra Lillehammer til Dombås med et forbruk på 210 wh/km, men klarte seg med 158 wh/km på returen. Rekorden i lavt forbruk har han som nøyde seg med 126 wh/km på strekningen Dombås-Lillehammer.
Flere rapporterer om at den energibevisste kjørestilen de utvikler som elbilister, den tar de også med seg når de kjører fossilbil. Elbilenes inntog har derfor en gunstig smitteeffekt som bidrar til reduksjon av energiforbruket i transportsektoren.
Tvilsomt EU-direktiv
På denne bakgrunn virker det ganske søkt at vi fra november i år kan bli pålagt et nytt EU-direktiv om at alle nye biler skal ha dekktrykkovervåkning. En sensor monteres i hvert hjul og gir beskjed hvis dekktrykket blir for lavt. For lite luft øker rullemotstanden og dermed energiforbruk og CO2-utslipp. Reduserte utslipp er derfor et argument for å innføre direktivet.
Vel og bra, men de glupe EU-byråkratene har kanskje ikke tenkt på at vi her i Norge har to sett dekk og bytter disse to ganger i året – kombinert med sjekk av lufttrykk?
Trykksensorene koster penger – det anslås opp mot tusen kroner per hjul – og de må kalibreres på verksted. Forutsatt at Norges 2,5 millioner personbiler har to hjulsett, vil det koste nasjonen 20 milliarder kroner å utstyre bilparken med trykkmålere! Ville det ikke være mer fornuftig å investere disse midlene i midtdeler på utsatte veistrekninger?
Dessuten kan det jo være andre årsaker til økt rullemotstand. For eksempel bremser som lugger eller hjullager som krangler. En våken elbilst vil oppdage det ved å avlese energiforbruket. Derfor bør elbiler være unntatt fra EU-kravet om trykksensor i alle hjul.
Etter min mening er dette EU-påfunnet nok et uttrykk for at vi lever i et forbrukersamfunn som er i ferd med å gå av skaftet.