Elbilstøtten har størst effekt av alle klimatiltak

– Professor Anders Skonhofts regnestykker er feil på nesten alle punkt, skriver TØI-forsker Lasse Fridstrøm. Her forklarer han hvorfor elbilen er best.

Professor Anders Skonhoft påsto i Dagens Næringsliv 2. juni (betalingsmur) at elbilstøtten har liten klimaeffekt.

Ved hjelp av mildest talt velvalgte forutsetninger kommer han til at elbilene sparer oss 43.000 tonn CO₂-utslipp per år. Han sammenlikner da elbilene med 50.000 eksemplarer av hybridbilen Toyota Prius, hver med et påstått utslipp på 110 g/km.  

Noenlunde realistiske sammenlikninger gir mer enn tre ganger så stor besparelse. Nye norskregistrerte bensin- og dieselbiler slapp i 2014 ut gjennomsnittlig 128 g/km – i laboratoriet!

I virkelig trafikk var utslippet fra nye biler ca. 176 g/km. Ifølge Nissans data går elbilene 16.500 kilometer i året. Det svarer nokså godt til den gjennomsnittlige kjørelengden for en ny norsk personbil. Om en legger disse tallene til grunn, er utslippsreduksjonen cirka 2.900 kilo per år, når en elbil erstatter en gjennomsnittlig bil med forbrenningsmotor.

50.000 elbiler sparer oss for 145.000 tonn CO2 i året, ikke 43.000 tonn, som Skonhoft påstår.

Mindre kostnad med stordriftsfordeler

Den realøkonomiske kostnaden ved elbilpolitikken knytter seg ikke først og fremst til skattefritakene, som bare er en omfordeling, men til at elbilene foreløpig er dyrere i produksjon og import enn de tradisjonelle bilene. I 2014 var bilimporten 7-8 prosent dyrere enn den hadde behøvd å være, dersom vi kun hadde importert bensin- og dieselbiler.

I kroner utgjorde merkostnaden for Norge som nasjon cirka 1,8 milliarder kroner i 2014.

Denne prisforskjellen vil bli merkbart mindre etter hvert som elbilproduksjonen øker og en oppnår tilsvarende stordriftsfordeler som for bensin- og dieselbiler. Ved at vi i lille Norge har over ti prosent av verdensmarkedet for elbiler (ikke to prosent, som Skonhoft påstår), bidrar vi i ikke uvesentlig grad til disse stordriftsfordelene.

Dette får virkninger i flere land enn Norge og er kanskje vårt viktigste bidrag i kampen mot global oppvarming. 

Den høyere produksjonskostnaden vil i det lange løp bli mer eller mindre oppveid av lavere energikostnader. Elbilene er nemlig tre-fire ganger så energieffektive som biler med forbrenningsmotor.

Det eneste som virkelig monner

Når – og hvis – 20 prosent av bilparken er blitt elektrifisert, vil utslippsreduksjonen være over én million tonn CO2 i året.

Norske forbrukere vil da spare utgiftene til cirka 500-600 millioner liter fossilt drivstoff, til en verdi av rundt tre milliarder kroner før skatt, og 6-8 milliarder når en tar med moms og drivstoffavgift.  Til fradrag kommer ekstra strømutgifter, som imidlertid ikke vil utgjøre mer enn en halv til én milliard kroner før skatt.

Realiteten er at elbilstøtten er det eneste kjente klimatiltaket innen samferdsel som virkelig monner. Tiltaket er dessuten forholdsvis billig, når en tar de langsiktige energigevinstene med i regnestykket.

Dersom Norge skal ha noen som helst mulighet til å kutte 30-40 prosent av klimagassutslippene fra samferdsel innen 2030, eller 4-5 millioner tonn, må elbilpolitikken videreføres og helst forsterkes.

Dette innlegget ble også publisert i Dagens Næringsliv 4. juni (betalingsmur).