Hopp til innhold

Embetsverket svarer om elbilisters lønn

Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.

Finansdepartementet forklarer seg her om saken som førte til at elbilister ble omtalt som lønnsadel i media. Men de hopper bukk over en av våre mest sentrale innvendinger.

I en artikkel på elbil.no 22. mai gjenga vi brorparten av innholdet i en innsynsbegjæring vi sendte til Finansdepartementet. Begjæringen tok utgangspunkt i departementets beregninger av elbileieres inntektsnivå, som fremkom i forbindelse med finansminister Siv Jensens (Frp) fremleggelse av revidert nasjonalbudsjett.

Etter en ukes venting, i spenning, kom svaret fra departementets skatteøkonomiske avdeling. Tidsbruken var det lite å utsette på.

Men det mest vesentlige spørsmålet unnlot byråkratene å svare på. Elbilforeningens primære ankepunkt mot lønnsberegningen ble ikke kommentert overhodet.

Vi gjengir – for ordens skyld – brevet i sin helhet. Våre kommentarer står i kursiv.

Forsvarer gamle fossilbiler i sammenligning

Opplysningene om inntektsforholdene til hhv. elbileiere og eiere av andre personbiler er en kobling av Statistisk sentralbyrås (SSB) skattestatistikk for personer 2012 og kjøretøyregisteret 2013. Koblingen er gjennomført av SSB, og slik fremstår fordelingen for elbileierne (oversendt statistikk):

statistikk elbil 

Inntektene til elbileiere representerer for øvrig alle elbileiere, også de med eldre elbiler som for eksempel Think. Totalt omfattes i underkant av 15.000 elbileiere av statistikken. Elbilbrukere som leaser elbil eller har elbil som firmabil, er ikke med i statistikken.

Elbilforeningen fremholdt overfor departementet at gjennomsnittlig inntekt blant elbilistene er et misvisende måltall. Vi stilte spørsmålet hvorfor medianinntekt ikke ble benyttet, men dette spørsmålet ble stående ubesvart. Elbilforeningen mener median ville gitt et mer robust – eller presist – grunnlag.

Når det gjelder sammenligningen med inntektene til andre bileiere (se tabell under), mener departementet at det er relevant å sammenligne også med eldre biler, da alternativet til en ny elbil ikke nødvendigvis er en ny konvensjonell bil, men også brukte konvensjonelle biler.

Vi ser den. Men hvorfor så gamle fossilbiler som tilbake til 2000? Resultatet av dette valget blir uansett en reell skjevfordeling. De fleste elbilister har kjøretøy av nyere dato, selv om det selvsagt også fortsatt finnes noen få tusen eldre. Når det gjelder selve sammenligningen, ville det trolig vært mest konsistent å sammenligne personer som kjøpte ny bil i 2013 – uansett drivstoff.

statistikk fossil

SSB hadde tall likevel

Departementet opplyser i brevet også at det ikke har mottatt statistikk for formuesforholdene til elbileierne.

Elbilforeningen mener formue ikke er like relevant informasjon som inntekt, men tallet gir likevel en pekepinn. Spørsmålet er om det er like sannsynlig at en person med høy formue kjøper ny bil som en som tjente godt året før. 

I revidert nasjonalbudsjett ble også inntektstapet knyttet til avgiftsfordelene for elbiler omtalt. Avgiftsfordelene ved kjøp av elbiler, det vil si fritak for merverdiavgift og engangsavgift, er anslått til i størrelsesorden 1 mrd. kroner for 2013. Elbilforeningen nevner selv et anslag på tapte inntekter fra engangsavgiften på 1,2 mrd. kroner for 2013.

Dette tok utgangspunkt i at den gjennomsnittlige engangsavgiften for fossildrevne biler i fjor var cirka 100.000 kroner. I media har det versert mye høyere anslag enn 1,2 milliarder kroner, og Elbilforeningen ønsket utelukkende å fastslå at det reelle tapet er begrenset. Dessuten: Det er ikke fritaket for avgifter på elbiler som gjør at staten taper avgiftskroner. NAF har regnet ut at tapet er større for fossildrevne biler enn elbiler: Siden 2007 har engangsavgiften i gjennomsnitt blitt redusert med 40.000 kroner pr. bil. Årsaken er lavere vekt, ny teknologi og avgiftsomlegging (fra hk- til vektavgift). I fjor utgjorde nedgangen alene 5,4 milliarder kroner.

Departementets anslag må i så måte anses å være moderat, siden det også inkluderer tapte inntekter fra merverdiavgiften. Anslaget på 3-4 mrd. kroner gjelder for 2014.

Fint at dette blir fastslått fra departementets side. Opplysningen har neppe vært tydelig for alle – altså at merverdiavgiften er inkludert i anslaget.  Det understreker at statens tap på kjøpsincentivene er små.

Det forutsetter blant annet at elbilsalget i resten av 2014 holder seg på nivå med de fire første månedene i år. Det tilsvarer et samlet salg av nye personbiler med elmotor på omlag 20.000 i 2014, mot om lag 8.000 i 2013. 

Anslagene er derfor usikre.

Mener anslagene er robuste

Anslagene for tapte inntekter ved kjøp av elbil er relativt robuste med hensyn til forutsetning om alternativ engangsavgift per bil. Et alternativ er å forutsette at elbilsalget vil være upåvirket av fritaket for engangsavgift.

Her vil Elbilforeningen understreke at en slik forutsetning er lite relevant. Dette fordi elbilmarkedet er langt unna å være modent, og fordi avgiftsfordelene er garantert av Stortinget og Regjeringen minst frem til 2018.

En slik forutsetning legges til grunn ved beregning av skatteutgifter, jf. omtale vedlegg 1 i Prop. 1 LS (2013-2014). Siden det selges mange elbiler med høy vekt og effekt blir gjennomsnittlig engangsavgift for elbilene relativt høy, anslått til i overkant av 100.000 kroner. 

Hvor mange er mange? Utover Tesla Model S (rundt 30 prosent av elbilmarkedet så langt i år) har de aller fleste elbiler moderat vekt. Elbilforeningen mener det er god grunn til å sette spørsmålstegn ved dette anslaget, og etterspør bedre dokumentasjon.

Et annet alternativ er å forutsette at elbilene kjøpes i stedet for en lignende bil med forbrenningsmotor. Denne forutsetningen gir noe lavere gjennomsnittlig tap av engangsavgift per elbil, ned mot 80 000 kroner. De to forutsetningene er henholdsvis i øvre og nedre sjiktet av intervallet på 3-4 mrd. kroner i tapte inntekter fra engangsavgift og merverdiavgift. 

Også fossil avgiftsinngang faller

Kjøpsprisen på mange av elbilene som har vært omsatt de siste månedene har vært relativt høy. Det bidrar til et relativt stort provenytap også fra merverdiavgiften. 

Som nevnt er anslagene usikre og provenytapet avhenger i stor grad av pris og andre egenskaper ved de kjøretøyene som elbilene antas å erstatte. Departementet er for øvrig enig i at gjennomsnittlig engangsavgift for en ny personbil med forbrenningsmotor var i overkant av 100 000 kroner for 2013. 

Gjennomsnittlig avgift per bil har falt over flere år, men endringen fra år til år er begrenset.

Her ville det vært interessant å vite om departementet har noen prognoser på hvor mye provenytapet forventes å være de nærmeste årene, utelukkende for personbiler med forbrenningsmotor.

Finansdepartementet rundet forøvrig av sitt tilsvar til Elbilforeningen med formuleringen «vi håper dette er oppklarende».

Synes du departementets forklaringer var oppklarende? Si din mening i kommentarfeltet!