En søken etter elbildrivstoffets kilde
Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.

En uke i november har stått i drivstoffets tegn. ECOHZ, leverandøren av opprinnelsessertifikatene som viser at norske elbiler kjører på fornybar kraft, inviterte til å besøke en av «kildene». Statnett forsikrer oss at strømmen kommer frem – også i fremtiden.
Det er 63 meters høydeforskjell fra Tyrifjorden til der Drammenselva renner ut i havet. På strekningen er det hele 7 store kraftanlegg som produserer kraft til det norske og utenlandske markedet. Det høres ikke så mye ut med 63 høydemeter. De hopper jo 130 meter på ski i Holmenkollen . Så man tenker kanskje at noe særlig kraft å snakke om, blir det ikke ut av dette. Men på skolen lærte vi jo om mengde i tillegg. Så når vi legger til en vannføring på godt over 300 kubikkmeter, eller 300.000 liter pr sekund, så blir det kraft allikevel.
På Blåfarveverket i Åmot i Modum, kan alle som ønsker det få innføring i norsk industrihistorie. Et sted å anbefale som en utflukt, god mat har de også. Dette var også utgangspunktet i vår søken etter «kraftkilden». ECOHZ hadde invitert for å vise oss det siste nye innen kraftproduksjon, og krydret det hele med innlegg fra både lokale historikere og interne analytikere med god greie på strømproduksjon, grønn kraft og opprinnelsesertifikat.
Historisk sett er vassdraget fra Tyrifjorden til Drammen vært brukt i industriens tjeneste nærmest siden den tiden vi begynte å forstå at elven kunne brukes til frakt, og som energikilde. Man sendte tømmer i elven og utnyttet det rennende vannet til å drive møller og sagbruk. Oppdagelsen av at elektrisitet kunne temmes og sendes i ledninger rundt omkring, førte til at elven fikk en ny og enda viktigere betydning. På begynnelsen av 1900-tallet ble vassdraget regulert, og ikke mindre enn 8 kraftanlegg ble bygget langs den 40 km lange elvestrekningen.
I 1916 åpnet den første kraftstasjonen i Embretsfossen. I mars 2013 vil den nyeste turbinen være i drift. Anlegget eies av EB (Energi Buskerud) og E-CO (Oslo kommunes kraftprodusent). Ved det nye anlegget vil det hvert år produseres mellom 220 og 340 gigawatt-timer. Som i store trekk dekker strømbehovet til 40.000-45.000 leiligheter.
Å se, og ikke minst kjenne nærheten av, en foss med 16 meters fallhøyde og med en vannmengde på over 300 kubikkmeter pr sekund, gir et solid inntrykk av kraft. Turbinen som skal drives av denne vannmengden, har også skikkelige dimensjoner. Rotoren har en diameter på bortimot 7 meter og konduktoren veier ca 400 tonn. Den vil gå rundt med en hastighet av kun 80 omdreininger i minuttet. Da forstår vi hvilken kraft det er i alt vannet som renner.
Vi sitter ved siden av Lars Vasshus på bussen. Han driver småkraftverket Tveiteåno Kraftverk i Suldal i Rogaland. Med et fall på 330 meter gir hans Peltonturbin en årsproduksjon på 4,5 GWt, så her får vi spennvidden i den norske grønne kraftproduksjonen. Men samlet sett gir dette et godt innblikk i hvordan våre elbiler får drivstoff nok til å flytte oss omkring i våre daglige gjøremål.
Senere samme uken fikk vi et innblikk i hvordan Statkraft fremover hadde tenkt å løse tilførselen av «elbildrivstoffet» til Oslo og Østlandsområdet. Osloregionen, og trolig også resten av landet, sliter med et strømnett som er gammelt og lider av stort strømtap på vei fra produsentene til forbrukerne. Statnett og Hafslund har tatt mål av seg til å oppgradere forsyningsnettet inn til Osloregionen i et tidsperspektiv fra 2013 til 2050. Modernisering av fremføringslinjene vil føre til færre linjestrekk, mindre naturinngrep og bedre estetikk enn i dag. Alt takket være mer moderne teknologi og smartere metoder for fremføring av strøm. Det er tatt hensyn til en mengde faktorer, og det har vært tett dialog med berørte parter. Hensynet til økt strømbehov til elbiler er også blitt tatt med i vurderingene.
Elbilister har ingenting å frykte. Vannet renner hele tiden og turbinene roterer. Kraften produseres uten at en skorstein eller brennende gassflamme er å se. Strømmen vil føres over moderne kraftnett som med minimalt energitap vil føre kraften frem til der elbilene brukes, og kan fylles opp med fornybar strøm. Det høres enkelt og nesten for godt ut til å være sant. Og i dette tilfellet er det sant. Det er vår nåtid, og vil bli vår fremtid og ingen skal få rokke ved det. Elbilforeningen har fått innblikk i at det arbeides på høygir for å sikre solid, moderne og grønn kraftforsyning nå og i fremtiden.
Følg byggingen av Embretsfoss 4 – et av de største fornybare energiprosjektene som gjennomføres i Norge i dag. Det er ikke småtteri å få dette på plass. Oppstart planlegges våren 2013.