I 100 år har oljealderen gjort det mulig å bevege seg ved hjelp av flytende drivstoffer med ekstremt høy energitetthet.

Forbrenningsmotoreren og jetmotoren har revolusjonert måten vi kan flytte oss på og bidratt til at jordkloden er mindre enn før. I løpet av noen få timer kan vi farte over enorme avstander, og vi gjør det mer og mer. En liter bensin inneholder 9,1 kWh (kilowattimer) med energi og gjør det mulig å kjøre en personbil med forbrenningsmotor fra noen kilometer til 2-3 mil.

Elektromotoren

En elbil kan kjøre 6-8 mil på en energimengde som tilsvarer en liter bensin. Forklaringen er den høye energieffektiviteten til elektromotoren som gjør det mulig å forflytte seg 3-5 ganger lenger på samme energimengde.

Etter første verdenskrig ble elbilen utkonkurrert av bensinbilen fordi oljen inneholdt mange ganger mer energi enn datidens akkumulatorer. Fyllehastighet og størrelsen på energilagret ombord avgjorde saken. Til tross for at fiffen anså at elbilen var «the gentleman’s car». Dessuten løste den elektriske startmotoren problemet med den tungvinte håndsveiva.

Idag har batterirevolusjonen gjort det mulig å utvikle kjøretøy med langt lengre rekkevidde enn tidligere. Raskere lading av batterier eller hurtiglading i noen minutter vil gjøre det mulig å erstatte dagens oljebaserte biler med kjøretøy som helt eller delvis er drevet av elektrisitet. Elmotoren utkonkurrerer forbrenningsmotoren på akselerasjon, støy, utslipp og energieffektivitet.

Men den viktigste grunnen til at elmotoren nå i stor utstrekning blir tatt i bruk til transport, er dens potensiale til å løse miljøproblemene. Istedenfor å tømme forurensende og etterhvert dyre lagerressurser, tar vi i bruk fornybare energikilder for å fortsatt kunne ha den frie mobiliteten vår. I Norge er det velkjent at fornybar strøm har vært en velsignelse for de tusen hjem. Nå skal langt mer elektrisitet fra fornybare energikilder brukes, som et bidrag til å få jorda i økologisk balanse og rettferdig fordeling av ressurser og mobilitet.

Fossile energikilder tømmes

Jordas lagerressurser er begrenset, og i de neste tiårene er vi i ferd med å tappe ut de lettest tilgjengelige oljekildene.

Det er fortsatt mulig å finne mer olje i verden, men det begynner å bli langt mellom de virkelig store oljefunnene. Oljeutvinning på marginale ressurser (småslanter) og i oljesand/skifer er energikrevende og medfører høyere kostnader både for miljøet og pengeboka.

I de seinere åra har oljeprisen økt kraft, og de fleste innser idag at verden må utvikle fornybare energikilder for å erstatte både olje og kull. Det kan være mulig å presse ut ganske mye olje for å holde det gående i 100 år til, men økonomi og økologi gjør at dette virker mer og mer frastøtende på et stadig mer ansvarsfullt og miljøbevisst verdenssamfunn. De fleste drømmer om å få slutt på brenning av kull og olje fordi det vil gi en langt høyere livskvalitet og samfunnssikkerhet. De samme bekymringene melder seg for atomkraftverk og risikoen med radioaktivt avfall.

Miljøproblemene

Eksos og støy er plagsomme lokale miljøproblemer ved oljeforbrenning. Men oljens skader følger hele verdikjeden. Utblåsninger á la Mexicogulfen og store tankskiphaveri gir alvorlige utfordringer for økosystemet. Dessuten har klimaproblemene gjort oljen ekstra upopulær som energikilde. Av miljøgrunner skattlegges oljeprodukter høyt i et forsøk på å dempe forbruket og dermed redusere miljøproblemene.

I hvilken grad mennesker påvirker klimaet er omdiskutert. Men det er et faktum at karboninnholdet i atmosfæren har økt kraftig samtidig med at forbruket av kull og olje har steget dramatisk. De fleste forskere i verden mener at menneskenes ansvar for klimaendringene kan påvises. Og at vi er nødt til å finne andre energikilder, hvis vi skal opprettholde en moderne sivilisasjon og velstand som er i nærheten av den vi har fått som et resultat av oljealderen. For Norge er dette enda viktigere siden vi er en av de største oljeeksportørene i verden, og i sterk grad har gjort vår økonomi oljeavhengig.

Evighetsmaskinen

Drømmen om å kunne lage evighetsmaskiner (perpetuum mobile), motorer og maskiner som ikke trenger tilførsel av energi, er umulig å realisere. Men ved hjelp av fornybar energi kan vi lage «evighetsmaskiner» som beveges av naturens egne prosesser.

Den elektriske bilen kjørt på fornybar energi er i nærheten av en perpetuum mobile, og den mest elegante løsningen for at vi skal kunne bevege oss uten å lage støy og eksos. Energi fra solen som skinner, vannet som renner fra fjellet, vinden som blåser, tidevannet som strømmer inn i fjordene og bølgene som ruller mot kysten, er den energien vi trenger til å kjøre bilene våre, lyse opp husene og drive all industriproduksjon i evighetens perspektiv.

I den grad vi trenger å forbrenne flytende drivstoffer eller gass, til å fly i luften, sende raketter til månen og sende båtene ut på havet (de kan selvfølgelig også seiles), kan vi utnytte biologiske prosesser og lage en stor mengde gass, etanol og biodiesel uten at det går på bekostning av matproduksjon eller biologisk mangfold. Hvis vi derimot skal bevege alle mobile enheter i verden med ineffektive forbrenningsmotorer fyrt på biodrivstoff, vil vi ikke komme i mål på en forsvarlig måte. Derfor trenger vi energieffektive motorkonsepter og elbiler som helt eller delvis er drevet med elektrisitet fra fornybare energikilder.

Vi er nå på vei til å legge oljealderen bak oss og kjøre inn i den fornybare soloppgangen. Det vil gå raskere enn vi er forberedt på. Spenn derfor sikkerhetsbeltene og bli med.