Er hybrider vårt nye narkotika?

Toyota Auris er hybridifisert. Får det motorjournalistene til å skrive noe morsomt? Hvilken virkning er felles for hybridbiler og narkotika?

Norstarts formål er å fremme energieffektive, ladbare kjøretøy som helt eller delvis er drevet av elektrisitet fra fornybare energikilder. Dagens hybrider faller ikke inn under dette. Disse henter energien fra forbrenning av fossile brensler pluss littegrann strøm som produseres ved bremsing av kjøretøyet. Likevel er dagens hybrider et godt tiltak på veien fram til det endelige målet: nullutslippsbilen. Ja, det hørtes ut som en Toyotareklame dette. Og Toyota er utvilsomt selskapet som leder an i utviklingen av hybrider. Etter det gigantiske Prius-stuntet putter Toyota nå hybridteknologien inn i standardbiler som Auris, etterkommeren til Corolla.

I bilbransjen har hybridene alminneliggjort den elektriske motoren. En teknologi som ingen benekter er uovertruffen i form av energieffektivitet, enkelhet og vedlikehold. Det er energibærerne av strøm (batterier, hydrogen) som er problemet, ikke strømkonsumenten. Hybridene gir bilindustrien mulighet til å utvikle kompetanse på batterier, styringselektronikk og motorteknologi. Industrien får volum på komponenter som vil komme til nytte i produksjonen av reine batterielbiler.

Hybridens problem er kostnader og vekt tilknyttet to motorer/drivverk og energi til disse. Bilindustrien er tøff på kostnader, marginene er små, og økt vekt vanskeliggjør lavere drivstofforbruk. Enda tøffere er det for de ladbare hybridene som må ha en større batteripakke for å få en interessant elektrisk rekkevidde.

Derfor er det litt ulike syn i bilbransjen på hybridens rolle. F.eks. ser vi at Toyota og GM/Opel (Volt/Ampera) først og fremst satser på ladbare hybrider. Nå kommer Peugot med en egenutviklet diesel-hybrid, noe som gir et inntrykk at de satser mer i denne retning enn på rene elbiler hvor de bare tilbyr sin variant av Mitsubishis i-MiEV. Renault Nissan har derimot sagt at reine batterielbiler er den eneste farbare veien, eller som CEO og elbilevangelisten Carlos Ghosn sier:
«Hybrid cars are like mermaids. When you want a fish you get a woman, and when you want a woman you get a fish.»

Toyota Auris er hybridifisert, og i Norge er forventningen at halve salgsvolumet vil være i denne versjonen. Det er interessant da CO₂-utslippet er relativt lavt og angis til å være nede i 87-89 g/km. Verden går framover. Hvorfor skal ikke «mannen i gata» velge hybrid framfor rene bensin/dieselversjoner – når hybriden til og med er billigere? Også motorjournalistene blir litt rørte av dette fenomenet.

Magne Johansen i Aftenposten slipper poesien løs i beskrivelsen av Auris hybrid: «perlehvite bilen», «folkekjære Auris» og «finslepne miljøteknologien». Men hvor sterk er teknologikunnskapen når han formulerer: «…og en elmotor som går på strøm produsert av bilens dynamoer.» og «Elmotoren i Toyota Auris Hybrid går på egenprodusert strøm…».
Vel, energien til den lille strømmengden du har tilgjengelig, for det er ikke mye ren elektrisk drift på bilen, kommer i all hovedsak gjennom forbrenning av bensin – bortsett fra bidraget som kommer når elmotoren regenerer strøm ved oppbremsing. Eller som Toyota selv forklarer hvordan elmotoren og batteriene får strøm:
«The power split device transfers part of the power produced by the gas/petrol engine to drive the wheels, and the rest to the generator to either provide electric power for the electric motors or to recharge the battery.»

Embret Sæter i DN.no er like begeistret som Aftenposten over at hybriden er en bil som ligner en bil for folk flest: «folkehybrid». Det vi liker aller best i DNs artikkel er utsagn som: «Trykker man inn startknappen blir det deilig lydløst.»
«Selv om det elektriske programmet ikke kan brukes i over 50 km/t og dessuten teoretisk har en begrensning på fattige to kilometer, er det deilig for alle sanser å bevege seg lydløst i noe som tilsynelatende er en normal bil.»

Det vi likte svært dårlig – har ikke Toyota tidligere vært litt upresise med bensinforbruket for Priusen: «Vi kjørte bilen som en hvilken som helst annen bil, og under vår testperiode klarte vi aldri å komme i nærheten av det oppgitte forbruket».
Dette er konklusjonen selv om journalisten uttrykker at han skjønner at sjåføren er nøkkelen til økonomisk kjøring, og at det er et display som forsøker å oppdra deg til å være gjerrig. Vi venter spent på når flere har gjort seg lengre erfaringer med det reelle drivstofforbruket. Idéen med hybrider må da være at de skal være mer drivstoffgjerrige enn biler bare med konvensjonell motor. Kanskje det ikke er så rart at Embret Sæter i DN.no til slutt kommer med et kjempehjertesukk som vi sier oss helt enige i – for det er framtida:

«Verden blir neppe noe bedre sted å være på grunn av denne modellen, men så snart vi kan lade batteriene hjemme, vil poenget med et slikt system bli bedre. Jeg skulle så gjerne ønske at det var slik at man kunne kjøre på batteri adskillig mer enn man kan i denne typen biler, det er det som gjør at du tror du har en blanding mellom en elbil og en vanlig bil. Men vi har nok enda et stykke å gå i så måte.»

Det er håp for verden når bensinhuene, unnskyld motorjournalistene, kommer ut av skapet og uttrykker sterke lengsler etter de reine elektriske kjøreopplevelserne. Se om ikke «folkehybridens» viktigste rolle blir å gi den første, lille gratisdosen av elbil slik at du blir rusa på den ultimate kjørekomforten. Med resultatet at mange av oss blir hekta og må kjøpe seg en rein elbil. Da gjør hybridpusherne jobben like effektivt som langerne av avhengighetsskapende narkotika. Tusen takk.

Klikk på bildet nedenfor for å se Toyotas «pedagogiske» film om hybridteknologien. Forresten, i den korte filmen kan det virke som det er en liten selvmotsigelse for når en elmotor fungerer bra.