Foreslår statlig støtteprogram for elbillading

Norsk Elbilforening har tidligere formidlet ønsker til en infrastruktursatsing i kommende statsbudsjetter. Vi har nå kommet over et liknende innspill fra den internasjonale elbilunionen (EVU).

Innspillet kommer fra den internasjonale elbilunionen (EVU), med president Rune Haaland i spissen. Haaland er tidligere generalsekretær i Norsk Elbilforening og en av stifterne av Bellona. EVU organiserer enkelte aktører innenfor bilindustri, teknologileverandører og kraftprodusenter. Deres ønske og oppgave er å bidra til et samarbeid mellom stat og industri for å få et landsdekkende ladetilbud med brukerbetaling for både normal- og hurtiglading.

Forslaget fra EVU er på mange måter sammenfallende med Elbilforeningens forslag til videre utbygging av ladeinfrastruktur. Men siden vi har ulike utgangspunkt, skiller noen av detaljene i forslagene seg ut. Elbilforeningen representerer elbilistene som brukere av ladeinfrastruktur i samarbeid med industrien. EVU representerer deler av industrien.

Forslaget

I sitt innspill hevder og foreslår EVU:

• At infrastruktur for lading i Norge ikke vil være lønnsom før den har 50.000 betalende kunder.
• At staten skal etablere et tilskuddsprogram for å fremme et landsdekkende nett av ladesteder, med hurtiglading driftet av norske kraftselskap.
• Det landsdekkende ladetilbudet skal ha brukerbetaling både for normal- og hurtiglading.
• Private aktører skal få inntil 50 % støtte til å etablere og drifte et landsdekkende nett av ladesteder. Programmet skal gi driftstilskudd / garantier inntil en kritisk masse betalende kunder gjør leveranser av strøm til mobile enheter økonomisk bærekraftig for operatørene.
• Det stilles som krav at ladestedene skal gi et fullsortiment tilbud med riktig kvalitet strøm iht. industrielle standarder…, for alle typer ladbare motorvogner som er tilgjengelig på markedet.
• Strømmen skal være fornybar og dokumentert iht det europeiske systemet for opprinnelsesgarantert strøm, og prinsippet om brukerbetaling er en forutsetning for statlig medvirkning.
• Samme program skal gi tilskudd til kommuner som legger til rette for et offentlig tilbud for lading og parkering.
• Programmet skal være for perioden 2013-2017, eller til at det er minst 50.000 ladbare motorvogner registrert.
• For 2013 foreslås det en bevilgning på 50 millioner kroner til opprettelse av dette statlige tilskuddsprogrammet for ladeinfrastruktur. Pengene skal fordeles gjennom Transnova.

Innspillet er positivt og interessant som et bidrag til å øke politikerne og bevilgende myndigheters interesse for og satsing på ladeinfrastruktur for elbiler. På mange punkter er det sammenfallende med Elbilforeningens innspill fra i sommer. Men det er noen spørsmål som melder seg.

Hvem skal tilby lading?

Slik forslaget er skrevet, kan det framstå som at tilskuddsprogrammet skal fremme utbygging av hurtiglading driftet av «norske kraftselskap». Vi antar at dette må være en inkurie. Det finnes ingen rimelig grunn til at staten skal definere at det kun er «norske», noe vi oppfatter som norskeide, eller at det kun er «kraftselskap», noe vi igjen er spent på hva nøyaktig er, alene skal kunne trekke en fordel av et tilskuddsprogram. Skal man tolke EVU-dokumentet bokstavelig, ønsker de å ha et dedikert tilskuddsprogram for en enkelt type aktører. Istedenfor en sunn konkurranse mellom ulike typer av aktører med ulike bakgrunner og forretningskonsepter. Da framstår det nærmest som kartellvirksomhet. Vi tror at alle er best tjent med at flest mulig aktører er med på å utvikle og fremme markedet for ladbare biler. Begrenset konkurranse kan fort kvele markedet i startfasen.

Ladekort

Forlaget fra EVU må også ses i sammenheng med at et utvalg av dagens hurtigladeoperatører samarbeider om et felles ladekort som gir tilgang til hverandres infrastruktur. Et felles ladekort er under de rette forhold et bra tiltak for å gjøre lading enkelt for brukerne. Foreløpig har ikke alle tilbydere blitt invitert til dette samarbeidet. Det er naturlig å starte et sted, men Elbilforeningen finner det uheldig i det lengre løp om full interoperabilitet er målet som skal oppnås. Skal det være en form for ladekort, bør det være noe som duger så godt som overalt for å unngå en kronglete hverdag for elbilisten. Elbilmarkedet vokser og nye tjenesteytere vil inn. Derfor bør det også være mulighet for nye utbyggere å knytte seg til et felles ladekort. Da uten at terskelen på noen måter lages høy slik at ladekortet kan virke konkurransehemmende.

Betaling for all lading

Det framkommer også at næringsinteressene bak EVU-forslaget anser at normallading også skal ha brukerbetaling. For at det skal utvikles lønnsomhet for ladestedene som etableres med hjelp av tilskuddsprogrammet, antar vi at de forutsetter at brukerbetaling for normallading må innføres overalt. F.eks. også på kommunal grunn og på kjøpesentre. Ellers blir konkurransesituasjonen litt vrien for dem som tar betalt – og lønnsomheten deretter lav. Betalingsløsninger for normallading vil i mange tilfeller gjøre prisen per kWt veldig dyr.

Elbilforeningen mener at betaling for normallading (230v/16A) ikke skal være en forutsetning for statlig støtte, men at markedet selv må få styre dette. Strømforbruket på normallading er i mange tilfeller forsvinnende lite i den store sammenheng. Om enkeltaktører vil gi bort ladestrøm til sine kunder eller ikke, får være opp til enkeltaktører og markedets betalingsvilje å avgjøre.

Driftstilskudd

Elbilforeningen har selvsagt sansen for at statlige myndigheter tar et forsterket grep for å utvikle ladeinfrastrukturen for elbil og ladbar hybrid. Det er helt nødvendig for at vi skal lykkes med elektrifisering av veitrafikken, og noe vi selv har foreslått.

Vi har stor tro på et samarbeid mellom stat, fylke og kommune og private aktører slik at en god ladeinfrastruktur etableres. Utbyggingen skjer på grunnlag av regionale behov som over kort tid kan utvikles til et nasjonalt ladenett. For at dette skal skje, er det nødvendig med solide investeringstilskudd. Ellers vil ingen bli aktører i dette markedet, til det er det for mye økonomisk og markedsmessig usikkerhet knyttet til satsingen.

Mer utfordrende og helt uavklart er det hvordan driftstilskudd / garantier EVU foreslår opprettet skal kunne gis. Transnova har for sin støtte forutsatt at hurtiglading er en betalingstjeneste. Subsidier kan fort bli en sovepute framfor at det utvikles konsepter som tidligere gjør satsingen bærekraftig økonomisk. Betaling er nødvendig om nettverket av hurtigladetjenester skal bygges ut videre, så vel som bestå. For vi forstår godt at det på kort sikt ikke er store penger i elbillading. Betalingsvilligheten og bruken blant oss elbilister er vel så avgjørende for hvor, og hvor raskt tjenesten går videre, som statlige bidrag.

Nullutslipp

Vi antar at det er en litt uheldig formulering at støtteprogrammet skal vare inntil minst 50.000 ladbare motorvogner er registrert. Dette knyttes mot tidsperspektivet i sommerens klimaforlik hvor politikerne vil beholde elbilenes avgiftsfritak fram til 2018, så fremt antallet nullutslippsbiler ikke overstiger 50.000. Det er nok en viss forskjell på disse to begrepene. Vi i Elbilforeningen holder fast ved nullutslipp som målestokken for når rammebetingelser for elbiler skal kunne revurderes. Ladbare hybrider som kan kjøre både på elektrisitet og fossilt drivstoff kommer utenom.

Hele forslaget til EVU og mer om stiftelsen kan du lese på www.evunion.eu/. Uansett ulike forslag, det blir spennende for oss alle å se hva som kan komme ut av neste års statsbudsjett og de påfølgende. Hva vi alle ønsker å oppnå, er det ingen tvil om. Men midlene og innholdet i tiltakene kan være ulike. Det må være opp til nærmere diskusjon og markedet å bestemme.

På bildet utenfor Stortinget, i forbindelse med en høring som ble avholdt, kan vi bl.a. se representanter fra de regionale kraftsselskapene Lyse Energi, Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (og EV Power) og Ishavskraft. Dessuten fra infrastrukturutbyggere som Proxll, Salto ladestasjoner og Siemens. Ved siden av representanter fra Nissan, Volkswagen, Motor Gruppen og konsulentselskapet Stavn. Til høyre står Rune Haaland, president i stiftelsen EVU.