Polsk biljournalist tester strekning som kan være aktuell for 100.000 polakker i Norge: Fra Polen til Norge og tilbake – med elbil
Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.
For 100.000 polakker som bor i Norge, er bilen en av mulighetene for å besøke familie og venner. Men hvor enkelt er det å reise elektrisk mellom landene?
Denne reiseskildringen er opprinnelig skrevet på engelsk av den polske biljournalisten Agata Rzędowska. Hun ble i 2021 tildelt e-Mobility Media Awards for sin podkastserie om elektrisk mobilitet. Hun leder også programmet «Raske biler» på polsk radio.
Ole-Petter Spaun har oversatt og tilpasset teksten til elbil.no.
Brukte Ladeklubben-appen
Som biljournalist og elbilentusiast var jeg personlig svært nysgjerrig på om lademulighetene mellom Polen og Norge var tilfredsstillende for elbilister som ønsker å reise med bil hjem, for eksempel til jul.
Og etter turen jeg nå har tatt, er det særlig en ting jeg allerede nå kan slå fast:
At ladeselskapene i Polen bør være mer oppmerksomme på at 100.000 polakker i Norge blir elbilsjåfører før eller senere, og at stadig flere av dem vil foretrekke å kjøre begge veier enkelt.
Under turen brukte jeg Ladeklubben-appen (den fysiske blå ladebrikken ble sendt via post og kom frem rett etter at jeg kom tilbake til Polen).
Jeg hadde også med litt ekstra sikkerhet i form av en ladebrikke (RFID-brikke) fra Greenway, Polens største ladeoperatør – som da jeg kjørte ikke var en del av Ladeklubben – men som er det nå.
Jeg bestemte meg for å ta ferge fra Świnoujście – den nordvestlige delen av Polen – og startet min skandinaviske reise i Trelleborg, Sverige.
Samme rute ble kjørt tilbake, men på returen tok jeg en ferge som hadde mulighet for lading om bord.
Den 3200 kilometer lange turen ble gjort i en Nissan Ariya. En bil med rundt 320 kilometer rekkevidde på motorveien.
Utfordringer
I Polen var Ionity eneste hurtigladenettverk som var tilkoblet Ladeklubben. Jeg planla to stopp på den betalte delen av motorveien A2. Og minst ett stopp på motorveien S3.
Den første utfordringen kom på mitt andre ladestopp. Appen viste meg at begge laderne var tilgjengelig.
Da jeg nådde denne lokasjonen skjønte jeg at en lader var opptatt og den andre var ødelagt.
Jeg måtte vente i 20 minutter før jeg fikk ladet.
Ladesesjonen startet heller ikke lett. Det ble ladet med mindre effekt enn forventet.
Jeg ringte et kundeservicenummer. En hyggelig mann fortalte meg at han faktisk kan omstarte laderen, men det er ingen garanti for at dette vil øke effekten. Dette kunne også føre til større problemer med den eneste laderen på denne lokasjonen som fungerte.
Stoppet ble lengre enn jeg trodde, men i det minste hadde jeg et lite bord inne på Shell-stasjonen mens jeg ventet.
Men ingen andre muligheter til å bevege seg rundt.
Hadde jeg hatt mer tålmodighet, ville jeg sannsynligvis kjørt fra Ionity til Świebodzin, der neste Ladeklubben-lader ligger.
Men her var det bare én AC-lader, så jeg bestemte meg for å ta i bruk «nødbrikken» igjen, og hurtigladet på Greenway i Gorzów Wielkopolski.
Her var det en helt ny DC-lader som bare hadde CCS-kontakter. Her fikk jeg problemer med å koble laderen fra bilen. Jeg måtte bruke den røde knappen.
Senere på kvelden kom jeg til Świnoujście. Det var fortsatt noen timer til fergen gikk.
Det er ingenting å gjøre på havnen – spesielt så seint på kvelden.
Jeg bestemte meg for å parkere bilen ved den siste DC-laderen på vei gjennom Polen – også denne Greenway. Her ladet jeg bilen og tok en kort spasertur, spiste middag og hvilte litt bak i bilen.
For å gjøre det mer behagelig skrudde jeg på varmen i baksetene.
Opp gjennom Sverige
Turen videre med ferge var planlagt å starte klokken 05.00. Rundt 03.00 stilte jeg meg i kø for å sjekke inn.
Få minutter etter klokken 04.00 var jeg på rommet mitt klar til å legge meg.
Noen timer senere var jeg vel fremme i Trelleborg, Sveriges sørligste by, og nå ventet en lengre etappe langs motorveien forbi de svenske storbyene Malmø, Helsingborg og Gøteborg.
Ladeklubben-appen viste meg massevis av ladere på den videre ruten. Jeg planla to stopp.
Det må til, fordi mye motorveikjøring i relativt høy hastighet gir som kjent mer strømforbruk.
Etter et par ladestopp og en del timer på veien, var jeg ved Svinesund, og ikke lenge etter ventet avkjøringen til Moss.
For folk som bor i Norge er det ikke unormalt å reise med bil på ferge.
For meg er det fortsatt litt eksotisk, selv på det vesle fergestrekket mellom Moss og Horten. Jeg valgte å ta denne fergen fordi neste stopp for meg, var Kongsberg.
Siden bilen var elektrisk, betalte jeg halve prisen for fergen fra Moss til Horten.
Rekkevidde og heftige parkeringskostnader
Jeg var i Kongsberg rundt klokken 11.00.
Jeg hadde brukt 20 timer på å kjøre en avstand på 1305 kilometer, med en gjennomsnittsfart på 90 km/t. Bilen forbrukte nesten 24 kWt/100 km.
Gradestokken viste hele turen over 0 grader celsius.
Neste dag planla jeg noen møter i Oslo. Jeg bestemte meg for å parkere nær sentrum på en privat parkeringsplass. Her sto jeg parkert i rundt fire timer, til en kostnad på 307 kroner.
Det andre besøket i Norges hovedstad var knyttet til et besøk hos Norsk elbilforening. Denne gangen valgte jeg å parkere bilen på Majorstuen og bruke T-banen for å komme meg til Storgata.
Denne dagen brukte jeg bare 55 kroner på parkering og 78 kroner på Ruter-billetter.
Roaming i Sverige
Så var det tid for å returnere til Polen.
Reisen fra Oslo til Gøteborg var enkel, med et stort antall ladere å velge mellom. I den byen er det mange muligheter for å lade bilen med Ladeklubben-appen.
Hjemturen ble behagelig. Og i Sverige så jeg for andre gang en Nissan Ariya, det hadde jeg ikke sett siden jeg dro fra Warszawa. Jeg stoppet nær Nissan-elven og tok noen bilder av begge bilene.
Siden jeg hadde billett på en ferge som hadde lademulighet, planla jeg ruten nøye og bestemte meg for ikke å sløse tid med å lade på vei til Trelleborg. Jeg nådde fergen med tre prosent igjen på batteriet.
Lading på ferge
Trygt om bord på fergen ville ikke AC-laderen koble seg til bilen. Mannskapet på fergen var heller ikke trent på hvordan de skulle løse problemet.
Jeg var den eneste elbilisten på båten, så mannskapet kunne enkelt flyttet bilen til en annen lader eller bare la meg lade ved hjelp av en stikkontakt.
Dette gjorde de ikke. Etter noen timer hadde jeg bare 138 kilometer rekkevidde og krysset fingrene for å få en ledig lader i Świnoujście.
Etter så lang tid og tilgang til en 22 kW ombordlader, bør bilen være fulladet etter 4-5 timer. Jeg venter fortsatt på svar fra TT Line (fergeselskapet) på klagen min.
Heldigvis var laderen i Polen ikke opptatt. Jeg prøvde å lade med AC, det var ingen forbindelse mellom bilen og laderen, så igjen ble en DC-lader brukt.
Jeg tilbrakte natten på hotell, ladet bilen og kjørte til Warszawa.
Uten rekkeviddeangst for erfaren elbilist
Jeg må innrømme at denne reisen var en fin og interessant opplevelse. Jeg følte ikke rekkeviddeangst, men jeg har kjørt elbiler siden 2015 og har allerede testet nesten 80 modeller.
Hvis dette hadde vært min første lange kjøretur, derimot, kunne jeg kanskje følt meg litt stresset.
Totale kostnader for ferger, avgifter og lading var ganske høy for én person. Kjører man flere personer sammen blir kostnaden mer akseptabel per person.
Og du kan ha med flere julegaver.
Dessuten har du friheten til å se på severdigheter og reise til vakre steder underveis, som kan være verdt tiden som blir tilbragt bak rattet.
Jeg har vært i Norge flere ganger, men hver gang har jeg reist med fly. Derfor har jeg aldri hatt muligheten til å kjøpe med nok norske spesialiteter som jeg kan gi til familie og venner i Polen.
Lademulighetene i Sverige og Norge er bra – mye bedre enn i Polen. Selv en alenereisende kvinnelig sjåfør kan føle seg trygg og komfortabel nok til å kjøre fra Warszawa til Oslo og tilbake i mørke november- og desemberdager.
Dette er en reiserute jeg tror blir enklere allerede i 2023. Jeg kan ikke forestille meg lang kø til den eneste DC-laderen i Świnoujście eller å kjøre til Masovia-distriktet via Tyskland, i stedet for polske motorveier.
I dag kan bare Tesla-sjåfører føle seg ganske komfortable. I stedet for én app, må man fortsatt bruke to, tre eller flere.
Ladeklubben gir deg tilgang til over 300.000 ladepunkter i hele Europa. Roaming-kartet øker, men det er fortsatt noen huller her.
Men innen flertallet av de 100.000 polakkene som har Norge som base har gått over til elbil, vil forhåpentlig de fleste av disse hullene være tettet.
Bli medlem!
Få Norsk elbilforenings ladebrikke som gir deg tilgang til ladestasjoner i Norge og Europa, eksperthjelp på lading og supertilbud på veihjelp. Gjør som over 120 000 andre elbilister!
