Hopp til innhold

– Hurtigladeselskaper må få klare tidsfrister

Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.

Norsk Elbilforening mener det er på tide at Transnova krever forpliktende fremdriftsplan av operatører som har fått tilsagn om støtte til hurtigladeutbygging.

Norske elbilister er lei av utsettelser i hurtigladeutbyggingen.

En titt på hurtigladekartet på elbil.no viser at en rekke hurtigladere er under planlegging. Flesteparten av disse skal bygges før sommeren.

Elbilforeningen nærer imidlertid en en reell frykt for at flere av de 35 planlagte hurtigladerne ikke kommer på plass som varslet.

– For å unngå at dette skjer, må hurtigladeselskaper få klare tidsfrister, konstaterer Elbilforeningens generalsekretær Snorre Sletvold.

– Tåler ikke flere utsettelser

Snorre SletvoldStore deler av 2013-utbyggingen gikk bort til å vente på en felles universell hurtigladerstandard. Utsettelser rammet først og fremst CHAdeMO-kompatible biler.

Ladere fra flere leverandører er nå i midlertid på markedet – og de fungerer.

– Elbilsalget er så stort at vi ikke tåler flere utsettelser. En forpliktende utbyggingsplan er derfor viktig for at elbil skal fungere i hverdagen. Hurtigladere er viktig for mobiliteten, enten de fungerer som sikkerhetsnett i hverdagsmobiliteten, som rekkeviddeforlenger eller for de lengre turene, sier Sletvold.

Elbilforeningen godtok utsettelser ut fra et helhetshensyn for de kommende elbilene med CCS-ladestandarden. Disse utsettelsene kom i hovedsak som følge av at CCS-protokollen – kort forklart programvaren som styrer ladingen – ikke var tilstrekkelig ferdig/sertifisert ut til leverandørene av hurtigladere.

Troverdighet oppnås ved å holde frister

– Nå gjelder det å få satt spaden i jorda. Farten må opp for å kunne tilby lading til landets stadig flere elbilister. Samtidig må Transnova sette tidsfrister for igangsetting av hurtigladerne, for selskapene som har fått støtte til etablering, sier Sletvold.

Norsk Elbilforening har de siste årene jobbet for at regjering og storting skal bevilge betydelig mer penger til infrastruktur for elbiler. Penger for å stimulere, eller utløse, at det blir bygd ut både hurtig- og normallading.

I senhøstens budsjettforlik resulterte dette riktignok ikke i at de store midlene ble tilført Transnova. Innsatsen gjorde imidlertid at det ikke ble budsjettkutt.

– Det er viktig at mottakerne av tilskudd får frister. Det handler om noe så enkelt som troverdigheten rundt behovet for utbygging. Og ikke minst viljen til utbygging hos de ulike aktørene som har fått tilskudd, mener Sletvold.

Hurtiglading

Billigere ved dagligvarebutikken?

Bygging av hurtigladestasjoner er relativt dyrt. En DC-hurtiglader koster fra 400.000 kroner til over millionen å etablere. Kostnadssprikene skyldes lokale forhold, hvor avstanden til trafo og kostnad knyttet til kapasitetstilgang i trafo er drivende.

Det kan være billig å etablere én hurtiglader ved et kjøpesenter, et supermarked, en bilforhandler eller tilsvarende, men dyrere når man skal etablere to eller flere grunnet tilgang til strømeffekt.

Elbilforeningen mener det er viktig at det etableres dobbelt sett universelle hurtigladere langs hovedveinettet, for å motvirke nedetid og kødannelse.

– Jo flere meter med graving og kabel, jo dyrere er etablering. Effektkapasitet i trafo er i en del tilfeller utfordrende, og i verste fall må man bytte trafo. Dette medfører også at enkelte prosjekter blir dyre. Derfor er det viktig at staten bidrar mer til at de dyre lokasjonene blir en realitet. Dette er dessverre ikke tilfelle i dag, fastslår Sletvold.