Hva er det med denne elbilen?

Hvor mange spaltemetre som er brukt på hets, baktale, fornedring, hundsing og latterliggjøring av elbilen skal være usagt, men at det dreier seg om kilometervis, kan vi heve over enhver tvil.

Hva så dette skyldes virker veldig uklart, men man kan jo sagtens sette seg ned for å spekulere i dette fenomen.

Fenomenet viser seg tydeligst hos de aller fleste motorjournalister, videre er det en hel mengde «vanlige» mennesker som meget hurtig kaster seg på banen hver gang elbilen nevnes i ulike fora.

Disse stillegående, lokalt utslippsfrie kjøretøyene må finne seg i alt, ser det ut til. Men hva har de i bunn og grunn gjort galt mot deg og meg? Og hva er det ved elbilen som terger alle disse sinte menneskene?

Først var elbilen liten og ganske rar. Det gjorde selvsagt kjøretøyene til mobboffer for de store sterke «gutta». Her kunne man sagtens hakke løs, den kunne jo ikke bite igjen. Eller kunne den det?

De små elbilene ble veldig fort offer for noe vi kan kalle «sikkerhetens tyranni». Om den ikke hadde nok stjerner i panna, så var den verdiløs. At de små elbilene sparte plass og var lokalt utslippsfrie, ble avspist med hånlige kommentarer. Men hva er det nå byene sliter mest med? Jo, liten plass og dårlig luft.

At statistikken også viste at de små elbilene så og si aldri var innblandet i ulykker, og at personskader i disse tilfellene var uten tilstedeværelse, kunne man jo glatt overse bare argumentasjonen var vulgær og flåsete nok.

Når så elbilene ble større og fikk de etterlengtede stjernene, så kunne man enkelt hoppe over på andre temaer som elbilen var dårlige på. Et av temaene var, og er tildels fortsatt: Skrekken for rekkevidden.

En dreven motorjournalist kan så lett som bare det, kjøre en elbil tom for strøm, for deretter å bruke mange morsomme og velvalgte gloser og ikke minst humoristiske bilder for å belyse elendigheten. Slik blir det stor underholdning av. Og enhver norsk motorjournalist kan for en stakket stund føle seg som sitt store forbilde, Jeremy Clarkson, bare omtalen av elbilen blir usaklig nok.

At 80-90% av alle bilturer er på under 30 km, blir selvsagt ikke nevnt. At ladeplasser og infrastruktur for lading etterhvert er tilgjengelig nærmeste over alt, og samtidig kan vises på våre alles felles kjæledegge, mobiltelefonen, blir galant hoppet bukk over. Det skaper kanskje ikke sensasjoner å skrive om slikt?

Så for virkelig å sparke inne åpne dører kan man ty til det siste og trolig sterkeste kortet: Produksjon av strøm er ikke miljøvennlig, og all strømmen kommer fra gamle slitne kullkraftverk i Øst-Europa, som tar livet av gamle og unge i tusentall!

Mens diesel og bensin kommer fra klinisk rene bensinstasjoner der det ikke forekommer så mye som et lite drypp av miljøskade, og hvor man attpå til kan få kjøpt en pølse til kr 39,90 og 4 liter spylervæske til 60-70 kr. (Det nesten billigere å kjøpe en flaske sprit på polet og blande ut med vann selv.)

De fleste av oss forstår nok i bunn og grunn at dette er tom forsvarstale for en døende teknologi, men hvorfor må på død og liv elbilen få unngjelde for dette?

Svaret ligger kanskje i det enkle, nemlig frykt for det ukjente. Nå har vi tross alt levd med sug-kompress-bang-promp-motorene i over 100 år, så hvorfor endre på noe? Den er jo tross alt trygg og kjent, oppe i alt det skumle og farlige som lurer rundt omkring i verden.

Ikke ta fra oss fossilbilen, og ikke lyspæra! Men lyspæra er i ferd med å bli forbudt, så kanskje det er håp for elbilen også når fossilt drivstoff blir funnet avlegs?

Å skape et fiendebilde ligger i menneskehetens natur. Steinaldermannen hadde mamutten å være redd for. Middelalderens kirkemakt hadde helvete å true med. I oljealderen skylder man på elbilen.

Om man ser litt filosofisk på saken, kan man fort se at det virker ganske corny å kjøre rundt i et kjøretøy som kun utnytter maks 30% av energien vi tilfører den, videre at man oppsøker lysende templer for å fylle på sterkt brennbar væske for i det hele tatt å komme videre, i stedet for å koble kjøretøyet til en liten, uanselig plugg i veggen, der den kan stå og fylle seg selv mens vi selv spiser middag, ser på nyhetene, lufter hunden, pusser tenner og sover. For vi kjører jo ikke bil hele tiden? Selv om det kan virke sånn.

Jeg forventer ikke at motorjournalister og andre mennesker som er så sinte på elbilen, uvisst av hvilken grunn, skal bøye seg i støvet for dette, men det må være lov å bringe spørsmålet på bane:
Hva er det med elbilen, som gjør så mange sinte egentlig?