Hva forventer vi av elbilåret 2013?

Vi forsøker oss igjen med noen spådommer om utvikling i salget av elbiler, ladeinfrastruktur m.m. Til tross for at vi tar feil år etter år – ihvertfall for salget. Alt går jo så meget bedre!

I 2010 lagde Elbilforeningen en prognose for å nå et antall på 100.000 elbiler i 2020. Eller rettere sagt, vi gjetta hva salget kunne være år for år for å nå dette målet. Så langt ser det ut som vi har vært for pessimistiske. Det viser de oransje søylene som rager over våre blå forventninger. Men vi passer oss for å miste hodet av den grunn.

Å forvente årlig fordobling av elbilsalget hvert år, er nok i dristigste laget. Fra 2010 til 2011 var det omtrent tripling, fra 2011 til 2012 omtrent fordobling. Men veksten i antall var større enn noensinne. Begge de foregående åra var prega av kraftige endringer i elbilmarkedet. Først kom Mitsubishi i-MiEV som den første nye elbilen fra en stor bilimportør i Norge. Den tok ut potensialet som bl.a. de norske pionérelbilene hadde skapt. Året etter kom Nissan LEAF. Da ble elbil enda mer «normalt» – og faktisk tendenser til å være fancy. Hva kan vi forvente av revolusjonerende nytt for 2013 som vil løfte salget?

Positive faktorer

• Naboeffekten er uovertruffent effektiv. Flere elbiler blant folk, lettere blir det å gjøre som arbeidskollegaen, broderen, naboen osv. Vi veit hva som utløses av glede og overraskelse når de litt nølende får teste en elbil.
• For hvert år og ikke minst vinter som går, ser vi at elbiler fungerer utmerket også under norske forhold. Skepsisen reduseres enda mer enn salget øker.
• Det offentlige er en kundegruppe som langsomt tar i bruk nye produkter. I lang tid er det jobba grundig med kommuner, statlige etater osv, bl.a. av Grønn Bil, slik at potensialet nå er nær ved å bli utløst. Forsiktig utprøving har det vært, anbud har vært lagd, og ja, nå vil vi ikke overraskes om det kjøpes inn nærmere 1.000 elbiler til ulike offentlige kunder. I disse dager venter vi i spenning på hvilke elbiler Oslo kommune velger.
• Særlig suksessen til Nissan LEAF har vist – også for tradisjonalistene i bilbransjen – at elbil ikke er en kuriositet. LEAF fikk en svært hederlig 13.plass på årets modelliste, og har sist høst hatt et høyere salg enn den populære Qashqaien. Vi tror at Nissan og kommende konkurrenter vil være villige til å satse større ressurser enn tidligere på kampanjer og markedsføring av elbil. Såpass konkurranse er det blant norske bilselgere om å komme høyt på modell- og merkelista. Klart ekstra salgsinnsats vil hjelpe på salget. Det er nettopp elbilenes tilværelse litt i skyggen som har bremsa veksten.
• Så ser vi at det norske folk nå er mer søkende etter nye ting og ny teknologi. Endringsvilja vår er økende, og du og jeg søker etter å være moderne. Det hjelper elbilen, bare utvalget blir stort og spennende nok.

Negative faktorer

• Den største bekymringen er mangelen på elbilnyheter. Det er ikke mange offisielle bekreftelser å finne på «bilkalenderne». Vi leter med lys og lykter. Og oppmuntrer og nærmest krever rask levering hvis vi får ferten i en ny og spennende elbil. Men registreringsstatistikken vil langt ut i året være prega av «trillinger» og LEAF. Akkurat som i år. Skulle vi råtippe, blir det i 2012 solgt 3.500-4.000 totalt av disse traverne. Pluss at Renault Kangoo Z.E. endelig har begynt å røre på seg. Vi tror Renault kan nå salgsmålet på 500 i år.
• Joda, vi er såre klar over at 2013 blir året da Tesla Model S skal erobre Norge med brask og bram. Reservasjonlista består av et firesifra antall potensielle kunder. Prisene er fastsatte og er forlokkende gunstige for vidunderet. Men Europamodellen er ennå ikke i produksjon. Mulig vi får se de første «signaturmodellene» på forsommeren. Model S skal som Roadsteren revolusjonere vår oppfattelse av elbil – det er intet annet å gjøre enn å heie, heie, heie på Teslagutta. Men samtidig må også vi være ydmyke overfor utfordringene de har foran seg med oppskalering av produksjonen. Derfor inntar vi den nøkterne holdningen at vi vil være godt fornøyde om 500 Model S i 2013 kommer på norske veier. Sjøl om det sikkert kunne vært det firedobbelte. Såpass vant er vi med leveringsforsinkelser fra elbilindustrien.
• Forøvrig får vi på vårparten tilværelsen krydra med Renault Twizy, kjapt går det noen hundre ut av dem. Får vi også de elektriske varebilene Berlingo og Partner midt på året, bør de også kunne utgjøre et par hundre. Seinere på året skal VW komme med E-Up, Bertel O. Steen med Smart ED, Renault likevel med store Fluence Z.E. (fordi den fortryllende Zoe ikke kommer før i 2014), BMW med det elektriske flaggskipet i3 og Ford endelig med Focus Electric. Vi tror få av disse har særlige forventninger til vesentlig salg i 2013. Dette er posisjonering for år 2014 hvor elbilsalget i Norge for første gang skal passere 10.000

Elbilsalget i 2013

Summerer vi våre plusser og minuser, tenker litt på elbilene som blir tilgjengelige og tar hensyn til at vi har vært vel nøkterne tidligere, drister vi oss til å oppjustere prognosen vår. For salget vil sjølsagt ikke synke, til det er alle nye elbilister for fornøyde. Forventningen blir drøye 25% vekst i 2013 og et totalsalg av nye og bruktimporterte elbiler på 5.500. Jokerne for å sprenge dette tallet blir offentlige innkjøp og særlig leveransene av Tesla Model S. Får de produksjonsmaskineriet i full sving og kvaliteten er bare pang på plass, kan vi ikke annet enn å beklage bekymringene vi har. Intet vil glede oss mer om vi er nødt til det!

Så gleder vi oss over at vi seinest i februar vil passere 10.000 elbiler på norske veier. Litt av en milepæl. Vi har sett registreringsnummer over 20.000, men ennå er det ingen som har skaffa seg EL 20000, etter hva vi veit. Kjøp deg en elbil og bli med i dette lotteriet. Gratulerer til den som blir heldiggrisen. 

Ladbare hybrider og andre eldrevne kjøretøy

Vi var for optimistiske i fjorårets anslag. 2012-salget blir knappe 350, vil vi tro. Faktisk lavere enn i Sverige hvor de ladbare hybridene (for det meste Prius plug-in) solgte i 681 eksemplarer. La oss håpe at det blir mer fart i 2013, særlig for Opel Ampera og Toyota Prius plug-in, så kan vi i det minste tro at salget øker til 800 i 2013.

Verken det elektriske scooter- eller mopedsalget har tatt av. Men det begynner å komme mer snertne saker på markedet. Der vi virkelig tror på et nytt elektrisk gjennombrudd, er de el-assisterte syklene. Disse har gjort furore i andre land, også pannekakeland som Nederland. Så hvilken lykke kan de ikke være i bakkete Norge? Da må du ikke ha kondomdrakt og bistert ansiktsuttrykk for å sykle til jobb. Men derimot være velkledd og smile til omverden. Jo, det er bare et spørsmål før dette tar fullstendig av. Allerede mange lekre sykkELsaker å velge mellom.

Ladeinfrastruktur

Etter et stort løft i 2009 og 2010 har ladeinfrastrukturen utvikla seg sakte. Ihvertfall i antall ladepunkt som ligger i ladestasjonsdatabasen NOBIL. Vi har lagd en liten graf som viser de siste tre års vekst i elbilparken og i antall ladepunkt. De blå søylene går til «himmels» mens antall ladepunkt utvikler seg forsiktig.

Et ekstra pluss er at vi i 2012 fikk mange CHAdeMO hurtigladere. Opptalt har vi ved årsskiftet 58 hurtigladere fordelt på 53 lokasjoner. Samtidig har vi i hurtigladekartet en forventning om 38 hurtigladere til som forholdsvis sikkert vil bli satt opp i 2013.

Nå høstes det mange erfaringer med hurtigladerne. Flere aktører går inn i posisjon for å utvikle forretningsmessige konsepter som skal gjøre en langsiktig utbygging økonomisk bærekraft. Samtidig har Transnova fått ekstra midler til å utvikle ladeinfrastruktur, om ikke bare hurtiglading. Vi tror at vi i derfor i løpet av 2013 minst vil passere 150 hurtigladere (også semihurtig). Den eneste bekymringen er at det for mange av eierne tar så lang tid å få opp hurtigladerne. Men dette har vært en læringsprosess som det nå kan høstes effekt av.

Ved årsskiftet var det knappe 3.700 av hva vi kaller normalladepunkt. Ingen enorme utbyggingsplaner er kjent. Sånn i farta kommer vi på eksempler som 250 til i Oslo kommune (inkludert etterslep fra 2012), Thon Shopping har lovt 50 til sine kunder, Hordaland fylkeskommune har planer som ennå ikke er kjent i detalj, og prosjektet Infragreen i Østfold vil sikkert også bidra godt. Men vi har ikke hørt andre større kommuner e.l. love masse ladepunkt. Men siden Transnova har fått ekstra bevilgning til ladeinfrastruktur, så kanskje en del av det også brukes for å stimulere til utbygging av den hverdagslige ladingen? Men da mer robust infrastruktur, såkalt mode 3.

Vi er ikke veldig optimistiske for at antallet vil stige så mye som det bør i 2013. Skal det forsøkes å tilsynelatende holde tritt med veksten i elbiler, vil vi trenge et rykk igjen på et par tusen ladepunkt. Men mer realistisk er det å ha 4.500 som et minimumsmål. Heldigvis trenger vi ikke hele tida å lade, og de fleste har gode lademuligheter hjemme, men vi må ikke slutte å bruke en god normalladeinfrastruktur som et virkemiddel til å få flere elbiler på veien. Skal det fungere, kan ikke godet være for knapt.

Foruten at det er mye fuzz rundt hurtigladere, så ser vi også at vi framover vil få flere varianter av ladefarter og -metoder. Noe har allerede kommet i få eksemplarer. Ikke bli overraska over å se mer av AC (vekselstrøm) lading med effekter høyere enn dagens normallading – opptil semihurtig på 22 kW, eller CHAdeMO DC (likestrøm) semihurtiglading. Tilpassa behov og bruk på stedene hvor disse settes opp. Og ikke minst må det tilpasses til hva elbilene framover kan bruke. Der er det ennå ingen av oss som har full oversikt.

Politikken

Vi var temmelig fornøyde da politikerne inngikk klimaforliket og freda elbilenes avgiftsgoder fram til 2018 eller når det blir 50.000 av dem på veien. Det gir gode arbeidsvilkår for oss som jobber for utbredelsen av dem, og vesentlig høyere trygghet for alle kommende elbilkunder.

I 2013 må vi sørge for at det fortsatt er generell aksept for disse godene. Stadig vekk kommer det angrep på elbilen som miljøtiltak. Vi må være nøkterne og saklige for å sikre at opinion og myndigheter er tilstrekkelig informert og komfortable. Her er vi mange som arbeider sammen for å lykkes med dette.

Økt satsing på ladeinfrastruktur vil bli et mantra. Det skal vi og alle gjenta på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Med øye for en fornuftig satsing basert på elbilisters behov og nødvendig variasjon av ulike ladeteknologier. Mye læring her for alle parter.

Skal vi bekymre oss om et gode, må det være at det enkelte steder begynner å bli bra med trafikk i kollektivfeltet. Her er det flere tiltak som kan gjøres. Ikke minst ved bedre å tilrettelegge på- og avkjøringer til feltene. Samtidig må vi oppfordre elbilistene til fornuftig adferd. Jo flinkere vi er til å ta hensyn og bidra til at trafikken glir greit, jo lenger får vi ha gleden av kollektivfeltet. Men slapp av, det vil gå flere år før generell adgang til kollektivfeltet vil bli fjerna. Kommer det innskrenkninger, så vil det være omskilting på enkelte strekninger. Men det må være siste mulighet hvis alt annet er forsøkt.

Vi krysser fingrene for Europa

Vi skal ikke fordype oss for mye i dette. Ganske jevnlig har vi rapport om stoda i Europa. Langtifra like strålende opplevelser som her på berget. Noe som er til bekymmer for mikromarkedet Norge. Enn hva alt vi kan gjøre sjøl for å selge elbiler her hjemme, er det viktigere at Europa får dreis på elbilsalget. Elbilen må bli en suksesshistorie i større markeder for å bli et volumprodukt som gjør den konkurransedyktig overalt. Vi kan gjøre den uvurderlige innsatsen å representere et håp om bedring og være et godt eksempel.

Noen positive tegn har kommet. I England forventes en dobling av salget i 2013 (eh, antall da som i Norge). I Frankrike er det håp om at det løsner når snertne og rimelige Zoe er kommet i salg. Og sjølsagt, når VW og BMW begynner å få elbiler på veiene, da kommer de tyske insentivene og salget. Ja, se heller ikke bort ifra at svenskene kan få det bedre til. 266 elektriske personbiler solgt i 2012, noe som er en dobling fra 2011. Akkurat som i Norge