Hva gjør vi med elbilen Think?

Er sagaen over eller er det nytt håp? Og ikke minst – hvordan blir tilværelsen framover for alle eierne av Thinker? Vi har forsøkt å finne ut litt om dette.

 

I det siste halvåret har elbil.no forholdt seg nøkterne og avventende til utviklingen som har vært. Leveringsproblemer og lite konsistent kommunikasjon har gjort det åpenbart at elbilselskapet Think har vært på dypt vann. Vi har latt Think kommunisere via nettsiden vår. Ikke alltid like imponert over åpenheten og ærligheten. Men alternativt måttet vi ha sluppet til våre egne spekulasjoner og alle ryktene som løp. Det har elbilforumet tatt seg av. Men nå må nok vi både spekulere litt og forsøke å gi en realitetsorientering.

Skifteretten

Onsdag gikk Think Global AS til skifteretten. Nå er selskapet under administrasjon av en erfaren konkursadvokat, Jo Rodin, som i 2009 av samme grunn hadde en lang runde med Think. Den gangen klarte han å redde selskapet fordi ny kapital ble innskutt. Men som han sier til DN idag: «- Nå har Think vært gjennom dette mange ganger, og det spørs om vi ikke er ved veis ende nå.» Forholdsvis klar tale fra en advokat. Men han vil neppe være særlig mer kommunikativ så lenge prosessen foregår.

Ingen nye investorer ville satse

Høye kostnader, lavt salg og mangel på penger var den enkle grunnen til katastrofen. Den største investoren, amerikanske Ener1, ville ikke mer. Ei heller de andre eierne, enten de var norske eller amerikanske. Alle nye investorer Think fridde til, trakk seg. Ryktene sier at det omfatter engelske, russiske og tyrkiske selskap.

Kanskje ikke så overraskende at det gikk skeis da det var gitt at det var nye eiere som aleine måtte dra lasset videre. Da er det mer komfortabelt å avvente en runde i skifteretten. Deretter plukke opp et bo uten forpliktelser til ansatte, andre investorer eller eiere av elbiler.

Betydelige verdier

Det er stor sjanse for at Think på en eller annen måte fortsetter. 4 milliarder er brukt på prosjektet. Takket være mange dyktige medarbeidere i Think, har det på utviklingssiden blitt skapt reelle verdier, ikke minst for det som er helt sentralt for en elbil: drivlinja med motor, batterier og elektronikk.

Først og fremst er det salg- og markedsavdelingen som har vært en katastrofe. Der har det vært et dypt savn av realisme og forståelse av markedet, mens ledelsens arroganse har gått i overskudd. Ingen ny investor er hissig på å plukke opp det.

Et enklere kjøp

Elbil er hype nå. Ikke alle fikk det tidlig nok med seg. Derfor vil Think, som et forholdsvis langt utviklet prosjekt, være en snarvei til å ta del i et nytt og spennende marked. Men ikke for hvem som helst. Som en av de tidligere eierne sier, Peter Ruzicka fra Canica (familieselskapet til Stein Erik Hagen): «- Jeg håper det kommer inn en industriell aktør fra bilverden.»

I flere år har Think hatt god kontakt med store bilprodusenter som har fulgt utviklingen deres nøye. Ikke minst for å se om den Thinks drivlinje kunne integreres i deres egen bilproduksjon. Nok grunn til at disse nå ser en mulighet for å gjøre et lite varp som et opphørssalg kan være. Fra tidligere erfaring med Think-konkurser vet vi også at aktører litt utenfor den tradisjonelle bilindustrien kan komme på banen.

Men hvor oversiktlig er det?

Spørsmålet er hvilke verdier som ligger i konkursboet Think Global AS, som har hatt Think Holdings AS som eier. Smarte forretningsfolk har lett for å finne fiffige løsninger med plassering av eierskap til merkevare og patenter. Dette kan gjøre et konkursbo mindre attraktivt fordi du ikke får kjøpt det du virkelig vil ha, men må leie / lisensiere fra andre. Vi veit ingenting om hvordan dette har vært konstruert i Think-systemet. Men er nysgjerrige. Det er også ukjent hvordan relasjonene til det amerikanske datterselskapet er, og hvilke rettigheter det eventuelt har skaffet seg fra Think Holdings AS.

Helt slutt vil det ikke bli

Ved siste konkurs i 2006 var det flere bydere på boet. Det er vi sikker på at det vil være igjen. Vi tror hele eller deler av Think-konseptet vil videreføres. Men denne gangen tror vi løpet er kjørt i Norge.

Hvem hjelper deg med Thinken din?

Så glemmer vi elbilselskapet Think og tenker på elbilistene som allerede eier en Think av ny modell. Fra før av har vi selv litt erfaring med denne problematikken. Dessuten har vi konferert med en NAF-advokat. Det viktigste hjelpemiddelet er forbrukerkjøpsloven. Enkelt og greit fordi selger kan aldri gi forbrukeren ugunstigere betingelser enn det som står der.

Er du en forbruker som har kjøpt av en selger (eller selgerens representant) som opptrer i næringsvirksomhet, gjelder forbrukerkjøpsloven. Vi er forbrukere så lenger vi handler personlig og ikke bruker tingen i næring.

Ved reklamasjon fordi det foreligger mangel på en ting (f.eks. at bilen ikke virker), skal denne framsettes til selgeren (bilforhandleren). Selgeren kan ikke overføre ansvar til tidligere salgsledd (f.eks. produsent). Dette blir da en sak mellom forbruker (oss) og selger (bilforhandleren) uavhengig om produsent går konkurs. Det er da bilforhandleren som har ansvaret for å hjelpe deg når problemer melder seg.

Vi foretrekker å få hjelp som løser problemet. Men hvis det skulle butte fullstendig for selgeren, f.eks. fordi en produsentkonkurs skaper problemer, er det flere måter å løse dette på – alt til fordel for forbrukeren: Det er grenser for hvor mange ganger en selger skal få mulighet til å løse et problem, etter en viss tid må det stilles erstatningsbil, det kan være prisavslag og mest radikalt en heving av kjøp. Se «Kapittel 6. Forbrukerens krav som følge av mangler ved salgsgjenstanden».

Hva synes bilforhandlerne om dette?

Forbrukerkjøpsloven er kjent stoff for alle seriøse aktører. Med god grunn tror vi at dette gjelder Thinks forhandlere.

For noen måneder siden tok vi problemstillingen opp med Ove Falk-Larssen, RøhneSelmer Sandvika. Fordi de var Norges suverent største Think-selger og fortsatte å være aktive etterhvert som krisetegnene meldte seg. Vårt bestemte inntrykk var at RøhneSelmer fornuftig nok oppfatta at norsk lov tillegger selgeren garanti- og reklamasjonsansvaret. Våre bekymrede spørsmål om at dette kunne bli problematisk for dem ved en Think-konkurs, ble kontant besvart med at RøhneSelmer var nødt til – og ville – løse alle problemer som kunne oppstå med bilene de har solgt. Enten det er en Think eller en Ford Mondeo.

Vi har dessuten akkurat fått bekrefta at RøhneSelmer fortsatt aktivt selger og leverer ut Thinker også etter at Think gikk i skifteretten. Det kan de umulig gjøre uten at de tar det formelle ansvaret de må iht Forbrukerkjøpsloven.

Kjøp i næringsvirksomhet

For bedrifter og kommuner er situasjonen langt mer uoversiktlig. Her er det de avtalte betingelsene i kjøpskontrakten som gjelder. Ingen offentlig lov som står høyere enn dette.

Men det er liten grunn til å tro at seriøse bilforhandlere, for det er hva Think i hovedsak har solgt gjennom, ikke ønsker å beholde gode relasjoner i dette markedet. Velger vi da å tro.

Reservedeler

Vi anser at de profesjonelle selgerne av Think ikke har anledning til å la dagens elbilister i stikken. Men det betyr ikke at tilværelsen blir uproblematisk. Ting går i stykker også på en elbil. Da må du ha en reservedel for å fikse den.

I lengre tid har Think i Norge vært til lite hjelp for å reparere bilene. Frustrasjonen har vært høy og ventetida lang hvis noe gikk galt. F.eks. har de to fantastiske el-taxiene i Trondheim stoppa opp. Reservedelslageret i Norge har vært minimalt. Produsenten Valmet i Finland har hatt deler. Men de har vært glade i å bruke dem i produksjonen, og svært lite glade i å sende dem til Norge uten å få betalt.

Nå er vi på litt tynn is, men ryktene sier at det er bra med deler hos Valmet. Men hvem eier dem? Går de med i konkursboet eller er de Valmets? Se det får vi nok ikke svar på med en gang.

Det blir helt kritisk å få et solid delelager under kontroll for oppfølging av de norske Thinkene. Dessuten gode reparatører, kanskje erfarne folk fra Think, som kan fikse bilene. Vi vil nok tro at aktører som sitter med et betydelig ansvar, f.eks. Røhne Selmer, eller andre som har skaffet seg erfaring med Think, f.eks. Automotive Services, følger godt med på hva som skjer. Ikke uinteressant forretningsmessig å anskaffe seg mange deler forholdsvis billig. Det var hva sistnevnte klarte sist Think gikk konkurs.

Vi er også fortalt at det står noen hundre ferdige Thinker på Valmet. De har venta på at noen er villige til å betale for dem. Noe Think Global ikke var i stand til denne våren. Mon tro hvilken løsning som vil finnes for dem?

Elbilforum.no

Dessverre har vi altfor mye erfaring med elbiler hvor produsent forsvinner eller i liten grad er til nytte for elbilistene. Det gjaldt forrige generasjon Think, men også de gamle Peugeot og Citroën elbilene. Likevel, mange av disse kjører fortsatt rundt. Rett og slett fordi eierne er så glade i bilene sine at de reparerer og finner løsninger på de vanskeligste ting. Selv ved mangel på reservedeler. Derfor oppfordrer vi nå alle eiere av nye Thinker til å knytte seg sammen via elbilforumet vårt.

Batterileasing

I markedet er det også en del Thinker med batterileasing. Det var første løsningen deres i 2008. Her foreligger det en kontrakt med Siemens som vi antar er en selger som driver næringsvirksomhet. Men dette er ikke et rent kjøp, men leie av et produkt. Litt usikker på hvordan forbrukerkjøpsloven regulerer dette, og ikke minst nysgjerrig på hvordan kontrakten er formulert og hvilke forpliktelser Siemens har utover de fem åra (?) batteriavtalen gjelder. Send oss gjerne en kopi av avtalen.

100-serien

En liten kuriositet til slutt. Under de forrige gjeldsforhandlingene solgte Think Global en god del Thinker selv. Det var testserien som ble oppgradert, slik at det kunne cashes inn på disse for å forlenge bostyreperioden.

Eierne av disse bilene har ingen selger å gå til lenger. For det var Think Global AS. Her kreves det stor velvillighet fra andre aktører og sikkert mye egenarbeid for å holde liv i disse bilene. Men hvor synd er det på disse eierne? Det er ikke til å komme fra at de som kjøpte fra forrige «nær-konkursbo», må ha vært uvanlige risikotakere. På den annen side, en del av disse bilene har vært videresolgt, og noen kan få seg en overraskelse.

Lang vei å gå

Vi skal ikke si at dette ga svaret på alt. Så det er bare å fyre løs med spørsmål som vi må forsøke å oppklare. Som vanlig kan virkeligheten være vanskeligere enn hva vi ønsker og tror. Derfor tar vi gjerne imot tilbakespill på hva Thinkeiere opplever hos forhandlerne sine. Her trengs det en dugnad for å beskytte elbilistenes rettigheter og muligheter.

Alle Thinkeiere må forstå at situasjonen vil være uoversiktlig i starten av oppryddingsperioden. Men etterhvert som aktørene toner flagg, ulike avtaler og forpliktelser blir kjent og brikkene på nytt faller på plass – skal det være mulig å få kontroll på situasjonen.

Amerikansk sorg

Til slutt kan du ta en kikk på en liten video for å vise at det ikke bare er i Norge noen er lei seg for at Think-eventyret igjen har havarert. Vi veit at det er mange Thinkentusiaster i kretsen vår, med stor begeistring for og kjærlighet til elbilen deres. Og en del som hadde håpet at Norge endelig kunne gi et skikkelig bidrag til bilverdenen.

I Elkhart, Indiana, råder noe av den samme følelsen. Byen vil så gjerne bli «the electric car capital of the world», bl.a. med hjelp av Think. Et skudd for baugen har de fått, og amerikanere har bare sansen for suksesser. Utsagnet «- It’s not a lot of car for the price», kan vi tolke på mange måter. Blir det 2.500-3.000 elbiler for 4 milliarder kroner – eller er det et liv etter døden?