Hvem kan bruke ladestasjonene?
Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.
{jcomments on}
Langt i fra alle er helt offentlige, hvordan er tilgjengeligheten begrensa? Er det forskjeller mellom de større byene?
Ladestasjonsdatabasen NOBIL gir oss en grei oversikt over dette, noe du også finner på tjenestene som bruker data fra NOBIL. Alltid greit å sjekke at du faktisk kan bruke ladestasjonen.
NOBIL har vært i drift siden 2010. Vi har derfor historiske tall som viser utviklinga, samt at vi kan borre oss ned til også å se forskjellene i de større byene.
Hvor tilgjengelige er ladestasjonene?
Er en ladestasjon Offentlig, er den til bruk for absolutt alle, f.eks. gateparkering, p-hus o.l. Besøkende forutsetter at du har et ærend på stedet (f.eks. kjøpesenter, kontorbygg, skoler og andre off.institusjoner). Vi regner begge disse kategoriene som relativt åpne og tilgjengelige for oss alle. Sjelden vi trenger å parkere (og kan lade) et sted hvor vi ikke har et ærend. Offentlig er dominerende, og andelen for disse to til sammen utgjør ved årsskiftet 86%. Andelen har falt noen prosentpoeng siden 2010, noe som først og fremst gjelder de helt offentlige. Men utviklinga er ikke alarmerende.
Vi registrerer dessuten ladestasjoner med mer restriktiv adgang, særlig der ulike myndigheter har gitt støtte til etableringen. Disse særere kategoriene er nyttige for å kunne sjekke lademulighetene på forhånd hvis du skal skifte bosted eller arbeidsplass. For ingen har lyst til å gi opp elbilismen av den grunn? Derfor har vi kategoriene Beboere og Ansatte. Men vi har nok ikke så god dekning i NOBIL av hva som faktisk finnes av disse, så vi tar gjerne imot flere. I tillegg har vi Etter avtale som har de mest spesielle begrensningene.
Andelen for ansattelading er økende. Fra 3% i 2010 til 7% ved siste årsskifte. Det tar vi som et godt tegn. Arbeidsgivere er i større grad enn tidligere villige til å legge til rette for at ansatte kan kjøre elbil. Bravo. Men fornøyde er vi ikke ennå, i 2014 vil Elbilforeningen kjøre et informasjons- og kampanjeprosjekt for mye bedre tilrettelegging. Viljen er til stede mange plasser, men det trengs mer kunnskap om gode løsninger.
Kategorien Beboere er interessant å følge fordi Elbilforeningen har et prosjekt for å få mer lading i borettslag og sameier. En litt mer utfordrende øvelse enn å sette opp et ladeuttak i egen garasje. I 2013 kan vi se litt effekt av arbeidet vårt, andelen ladepunkt for beboere er økende, i antall har det nesten blitt hundre nye ladepunkt – nær en fordobling på ett år. Likevel er vi langt i fra der vi bør være. Mange elbilister – og potensielle – opplever det problematisk å få tilgang til lading i borettslag og sameier. Vi tror også mange vil ha lettere for å velge forurensningsfri transport hvis ladestasjonen allerede er på plass.
Arbeidet overfor borettslag og sameier gir ikke umiddelbart full effekt, det er møysommelig og langsomt. Vi tror at mange gode prosesser nå er satt i gang, og at veilederen vår vil bidra til at det popper opp mange nye beboerstasjoner i 2014.
Forskjeller på byene?
Vi har sjekka ut hvordan tilgjengeligheten er i de fire største byene. Litt interessante resultater er det.
Oslo er omtrent på landsgjennomsnittet. Men har en kraftig overhyppighet av ladepunkt for beboere. Ikke så overraskende da det er mange borettslag og sameier i storbyen. Samtidig viser dette at den lokale støtteordningen fungerer godt. Administrasjonen for dette fondet i Oslo kommune bekrefter at pågangen fra borettslag er kraftig økende. Vi håper at også andre kommuner og fylker får til lignende ordninger, gjerne også på nasjonalt plan via Transnova.
I Bergen er det relativt få helt offentlige ladepunkt. Da kommunen i 2010 fikk støtte fra Transnova til utbygging av ladestasjoner, valgte de å sette dem opp ved egne virksomheter og reservere dem for besøkende eller ansatte. Samtidig har vi hatt flittige elbilister som har meldt inn mange ladestasjoner på arbeidsplasser. Derfor er Bergen best i landet på ladepunkt reservert for ansatte. Men kun drøye fjerdedelen av alle ladepunkt er for alle. Noe som bekrefter den frustrasjonen som uttrykkes fra elbilistene, det er vanskelig å finne lademuligheter i det offentlige rom i Bergen. Noe kommunen bør ta tak i.
Stavanger er den andre ytterligheten. Høyest på helt offentlige ladestasjoner, et resultat av kommunens utbygging. Men nok også et resultat av at elbilistene i Stavanger ikke har vært så ivrige til å melde inn ladestasjoner med mer begrensa tilgang. Kom igjen folkens, bare bruk tipsskjemaet.
Trondheim er litt midt i mellom. Der ble også en del av «Transnova-punktene» forbeholdt besøkende, samt at det er mange rundt omkring på kjøpesentere. For helt offentlige er ikke antallet så imponerende. Igjen ser vi at dette stemmer godt med de lokale elbilistenes etterlysning av bedre offentlige lademuligheter.
En oppfordring til byene
Oslo kommune har løpende en ladestasjonsutbygging. De andre byene lever fortsatt på utbyggingen som ble støtta av Transnova. De valgte litt ulike løsninger for hvem som skulle få bruke ladestasjonene. Derfor ser vi at de tre andre byene, sjøl med ulikt totalantall ladepunkt, har et temmelig likt nivå på antall helt offentlige ladepunkt. Et nivå som er en brøkdel av hva det er i Oslo. Dette viser at det er på tide at de andre større byene i Norge raskt gjør et skippertak, og følger dette opp med en plan for en mer langsiktig utbygging av ladeinfrastrukturen. Elbilsalget har eksplodert, og vil vi at det skal fortsette slik at forurensende transport erstattes av forurensningsfri, må også kommunene følge opp med å tilrettelegge for lading der det er parkering. Kan det være så vanskelig å bestemme seg for det?