blogg100208bildeVi får en del kommentarer fra elbilister som lurer på hvem Elbilforeningen egentlig er lojale mot. Samtidig som noen av støttespillerne i elbilindustrien finner det rart å være medlem i samme organisasjon som kundene deres. Hvordan kan den som selger og den som kjøper være med i samme forening? Produsent og forbruker skal samarbeide? Hva handler dette om?

Elbilforeningen har to hovedkategorier av medlemmer: brukere av elbiler (private og bedrifter) og elbilprodusenter/forhandlere. I tillegg har vi medlemmer som sterkt ønsker å bli elbilister, og samarbeidspartnere fra andre deler av verdikjeden, som f.eks. energiselskapene. Nå prøver vi dessuten å få med en del organisasjoner og kommuner.

Kort historikk
På begynnelsen av 90-tallet ble Norstart – Norsk Elbilforening startet. Sommeren 2011 ble Norstart fjerna fra navnet. Organisasjonen har vært preget av at vekslende interesser har dominert. I de første 7-8 åra var det i stor grad industrien som hadde kontroll, gjerne gjennom egne ansatte som satt i styre og stell. Men etterhvert som antallet elbilister har økt, har brukerne blitt den store medlemsmassen som også dominerer beslutningsorganet. Norstart forsøker å være økonomisk uavhengige av elbilindustrien. I år vil bidraget sannsynligvis ikke utgjøre mer enn rundt 10% av inntektene. Likevel er vi så absolutt tilknyttet og glade i dem som produserer elbiler.

Interessekonflikter
Normalt dannes en organisasjon på grunnlag av hvilken interesse du har i en reell – eller tenkt – konflikt. Derfor har vi industri- og forbrukerorganisasjoner, arbeidsgiver- og arbeidstakerforeninger, miljøorganisasjoner osv.

Historien til Elbilforeningen er litt annerledes. Hos oss har mange av medlemmene gått inn og ut av dørene hos produsentene, kanskje som ansatte eller kun som brukere. Lojaliteten til kjøretøyet – og dermed produsenten – har vært meget sterk. Litt sånn at de enkelte elbilistene danner fanklubber som heier på sin egen produsent!

Dette til tross for at det ikke alltid har vært grunn til å berømme kvalitet og ytelse på kjøretøyene. Mange har nok fått sine økonomiske eller tekniske skuffelser. Men sterkest har viljen til å støtte og ønsket om suksess for elbilprosjektet vært. Jeg vil si at mange elbilister utvilsomt har hatt en evne til nær selvutslettelse av sine egne interesser.

blogg100208bilde

Samarbeid betaler seg
Nettopp denne fenomenale lojaliteten har gjort det mulig for en litt underlig industri å vokse fram i Norge. Uten at brukere og produsenter har stått støtt skulder ved skulder, tørket svetten av hverandres panner og holdt hverandre i hendene i tunge tider, ville ikke det norske elbilprosjektet vært der det er nå. En situasjon hvor vi har flere hardtarbeidende, seiglivede og tålmodige elbilbedrifter på randen av suksess.

I Elbilforeningen finnes det mange gode historier om hvordan samarbeidet mellom elbilistene og industrien har gitt resultater. Mye fordi målet med tiltak og aksjoner gir suksess og glede for begge parter. Vi ønsker alle gode rammebetingelser, finansielle incitamenter og omfattende ladeinfrastruktur. Da blir det lettere å være elbilist, flere vil handle og industrien kan utvikle, produsere og selge. Resultatet av veksten i markedet blir igjen enda bedre elbiler, som igjen fører til at flere kjøper osv. En positiv spiral kan vi kalle det.

Er egentlig Elbilforeningen så unikt konstruert?
Ser vi oss om, er det mange ulike samarbeidskonstellasjoner som eksisterer.
Vi har f.eks. pasientgruppeorganisasjoner – sterkt sponset av legemiddelindustrien. Der er bruker og industri på lag og har felles mål. Virker bra det, men eh, jeg tror ikke vi kjenner oss igjen i det.
Elbilforeningen er kanskje nesten så forvirrende som noen mener medarbeiderstyrte bedrifter kan oppfattes å være? Noe som igjen ikke burde være mer forvirrende enn samvirkeorganisasjoner der kundene har medeierskap, f.eks. Gjensidige og COOP. Kanskje det er en god idé om også elbilindustrien utviklet seg mer mot samvirket. Invitere kundene til å bli medeiere i de spennende prosjektene. Ikke nødvendigvis det som vil gi mest i aksjekapital, men du verden for noen ambassadører det vil skape – om mulig enda bedre enn de kundene elbilindustrien har idag. Er oppgaven stor, og det er den for alle som er involvert i elektrifisering, gjelder det å være kreativ for å få flest mulig krefter til å virke positivt sammen.

Hvor skal Norsk Elbilforening?
Spørsmålet er hvor Elbilforeningen vil kjøre videre. Er det slik at parter med et potensiale for motstridende interesser skal fortsette å samarbeide?

Ja, det tror vi er helt nødvendig. Fortsatt har vi kommet kort i den store dugnaden for vårt felles mål: Elektrifisering av veitransporten. I den nære framtid kommer Elbilforeningen til å utvide interessegrunnlaget ved å bredde oss i verdikjeden til elektriske kjøretøy, ikke minst ved å trekke infrastrukturutbyggere, myndigheter og politiske beslutningstakere mer med. Dugnaden trenger et større mannskap.

Forhåpentligvis vil Elbilforeningen komme til et punkt hvor vi favner for bredt. Da skal det ikke herske noen tvil om hvem som har vært og vil være driverne i Elbilforeningen: Elbilistene. Og på dette tidspunktet sikkert mange, mange av dem. Elbilforeningen skal være en brukerorganisasjon, det er hva som gir oss legitimitet når vi fremmer våre politiske mål og forslag til tiltak. Inntil vi kommer dit har vi en stor samlende interesse – pionérånden. Eller som Martin Kolberg (han med 3 x fagbevegelsen) ville ha sagt: Norstart består av pionérer, pionérer, pionérer. Enten du utvikler, produserer, selger, tilrettelegger for eller kjører elbil.

Opprinnelig publisert 8. februar 2010, 21:23:19 | Hans Håvard Kvisle