Hvordan kan vi bruke ladestasjonene?
Denne artikkelen ble oppdatert for over ett år siden, og kan inneholde utdatert informasjon.
Har det blitt forandringer på hvordan vi får tilgang til ladestasjonene, tidsbegrensning for parkering og betaling for parkering eller lading? Vi har sjekka i NOBIL.
Siden 2010 har NOBIL vært i drift, og vi har noen års utvikling å studere. Siden veksten har vært forholdsvis beskjeden de siste tre åra, omtrent 20% i snitt pr år, er det egenskapene for ladestasjonene fra den store utbygginga i 2010 som fortsatt dominerer. Faktisk er det forbausende lite endringer.
Tilgang
Vi ser på hvordan den fysiske tilgangen til ladepunktene er. Fortsatt er det ladenøkkelen som dominerer, den du får når du blir medlem i Elbilforeningen. Riktignok er det en litt fallende trend, men den gir deg adgang til cirka 2/3 av ladepunktene.
Vi kunne tro at ladenøkkelen var på vikende front på grunn av mer moderne og teknologisk avanserte løsninger. Den gang ei. Det er andelen helt åpne kontakter som øker mest, fra under en femtedel i 2010 til over en fjerdedel av alle ladepunkt i 2013. I praksis er dette stort sett enkle veggkontakter. Uten tilgangskontroll av noe slag, er det heller ikke så lett å ta betalt for bruken av dem. Fra hva vi ser, er det særlig utbygginger i større garasjer (p-hus, arbeidsplasser og borettslag) som drar opp volumet.
Totalt er andelen for de to enkleste tilgangsformene, åpent eller ladenøkkel, ganske stabil og fortsatt godt over 90%. Med andre ord, har du Elbilforeningens ladenøkkel kan du minst bruke 9 av 10 ladepunkt.
Det har vært forventa at vi skulle få en kraftig økning i bruken av adgangsformer som identifiserer brukeren, f.eks. ulike RFID-kort («ladekort») og mobiltelefon. Ikke ulikt hva det er i mange andre land. Økningen i Norge er bagatellmessig. Som dere også ser, det er heller ingen dramatisk økning i ladepunkt det kreves betaling (da gjerne adgang med SMS, bankkort eller RFID) for å bruke.
I 2014 forventer vi at det blir mye mer bruk av RFID eller SMS. Ikke minst fordi Oslo kommune går i front og setter opp ny type ladestolper som krever dette. Ved økt tilbud av hurtigere lading og såkalt Mode 3 (den nye elbilkontakten) vil nødvendigvis mer brukeridentifikasjon (og etter hvert betaling) følge. Seinere kommer vi tilbake til mer statistikk om tilgangsformer og betalingsmuligheter nettopp for hurtigladerne.
Annet, for dem som er nysgjerrige på det, kan være spesielle nøkler, Autopass o.l. Heldigvis ikke noe som ser ut til å øke i utbredelse. Det får være nok med RFID og mobil.
Betale for å parkere og lade?
Andelen ladepunkt som er helt gratis, ingen p-avgift eller lading å betale for, har for første gang falt under 80%.
En del private parkeringsaktører har økt utbyggingsaktiviteten. Det er hovedårsaken til at andelen med p-avgift vokser. De skal ha pluss i boka for å tilrettelegge for lading. Så absolutt. Dessuten er hurtigladeoperatørene i ferd med å klare å ta betalt for lading. En type premiumtjeneste (burde det i hvert fall være) alle bør forstå bør koste noe. Men fortsatt er det kun 102 ladepunkt hvor selve ladetjenesten har en pris. Av disse er igjen 14 også med p-avgift, bl.a. Fortums testprosjekt med normalladestasjoner i House of Oslo og på Lysaker p-hus. Vissnok skal de være godt brukt sjøl om du betaler både for parkering og lading. Mer originalt er det kanskje at kommuner (eller deres p-selskap) som Mandal, Stokke og Halden tar betalt for normallading.
Det er nok å forvente framover at betaling for lading vil øke. Forsåvidt den beste reguleringsmekanismen for at de som virkelig trenger strøm, får bedre adgang til ladestasjonene. I dag er ladestasjonene vel så mye parkeringsplasser som energistasjoner.
Hvor lenge kan vi parkere på ladestasjonen?
Fortsatt er det liberale regler for bruk av ladestasjonene. Nærmest status quo i fordeling mellom der det er begrensninger i timer og der det er helt fritt. Ikke rart at det frister å parkere på de sistnevnte stasjonene. I mange byer, hvor elbilene kan stå gratis på ordinære p-plasser men med streng tidsbegrensning for parkering, gir ladestasjonene deg oaser av parkeringstid. Dessverre med bivirkningen at det i de mest elbiltette strøkene blir vanskelig å komme til for dem som virkelig trenger strøm.
I alle fall er det hyggelige betingelser, for på over 90% av ladepunktene kan du plassere elbilen i 8 timer eller mer. Så vil vi tro, med den kraftige økningen som er i elbilbestanden, at det vil bli en voksende andel av ladestasjoner med en tidsbegrensning som sikrer hyppigere rotasjon. Noe elbilistene sikkert sjøl setter pris på den dagen strømbehovet er akutt – og en annen elbil må flytte seg fra en overfylt ladestasjon når p-tida utløper.
Summa summarum: Fjorårets nye ladestasjoner er ikke dyrere å bruke enn tidligere års, slett ikke særlig vanskeligere å få adgang til (med unntak av en del av hurtigladerne) og tidsbegrensningen på normalladestasjoner er fortsatt generøs. Svært liberalt – svært snilt. Elbilister får utnytte denne situasjonen på best mulig måte – samtidig som vi tar vare på hverandre. Vær hensynsfull, gjerne litt takknemlige og etter beste evne del på godene.
Hvis du ønsker å lære mer om alle egenskapene vi samler for ladestasjonene i NOBIL{jcomments on}, anbefaler vi denne artikkelen Ladestasjoner for dummies.