Ikke bare elbil som kan forvirre

Vi har selv strevet med å få fram hva som er rekkevidden for elbiler. Men det er ikke greiere for bensin- og dieselbiler, viser en undersøkelse fra VG og Leaseplan.

På VG.no kan vi lese at Leaseplan har funnet ut at hele sju av Norges 20 mest solgte nybilmodeller bruker over 40% mer drivstoff enn det som blir oppgitt. På lista er det kun én modell som bommer med mindre enn 10%. Kun fire modeller har et overforbruk mindre enn 20%.

Forklaringer

Det fabrikkoppgitte drivstofforbruket er basert på tester med definerte kjøresykluser for by og landevei, så blir det et blandet drivstofforbruk ut av dette. Testforholdene er optimale for kjøretøyene. Som redaktør i Bil, Stein Pettersen, sier til VG:

– Denne kjøringen stemmer svært dårlig med normal norsk kjøring.

Bransjedirektør Stig Morten Nilsen i Norsk Bilbransjeforbund uttaler:

– Det oppgitte tallet er en teoretisk tallstandard. Her vil bilprodusentene hele tiden lete etter utbedringer for å få ned forbruket i denne EU-syklusen, og legger til: – Samtidig tror jeg at det forbrukeren taper på dyrere drivstoffregning, vinner de i lavere avgifter på nybilen. Lavere forbruk betyr ofte lavere CO₂, og det gjør nybilen billigere.

CO₂-avgift

Utslippsmengden av CO₂ er en funksjon av forbruket av det fossile drivstoffet for bensin- og dieselbiler. Dette utslippet avgiftslegges ved kjøp av bil. Bilbransjedirektøren trøster bilistene med at for lavt oppgitt CO₂-utslipp, det får du igjen ved lavere avgift. Det er helt sant.

En bil som i virkeligheten slipper ut 177g, 35% høyere enn den teoretiske verdien på 136g som den er oppgitt med, sparer over 30.000 kroner i engangsavgift. I den lavere enden av skalaen med en bil som har teoretisk verdi 100g, men egentlig slipper ut 135 g, vil redusert CO₂-avgift utgjøre ca 25.000 kr.

Av VG og Leaseplans undersøkelse virker det som nesten alle «jukser» fordi de bruker samme – for dem – lykkelige testsyklus. Så sånn sett utjevner det seg litt mellom bensin- og dieselbilene. Men egentlig skulle da en del av de gjerrigste konkurrentene til elbilen vært et par titusen kroner dyrere. Og elbilen mer konkurransedyktig i innkjøpspris.

Elbilers rekkevidde

Det klinger en liten bjelle hos oss. Standardiserte testsykluser har vi slitt med før. Når nye elbiler lanseres i Norge, har den oppgitte rekkevidden på en lading hatt en «opp til» angivelse. Da med henvisning til hva som er oppnådd i test etter EU-normer. Testforholdene har vist seg å være helt ekstremt optimale for å få lengst mulig rekkevidde, eller som for bensin- og dieselbilene lavest mulig drivstofforbruk.

Hva betyr urealistiske tester for elbilistene?

Basert på målingene til Leaseplan, virker overforbruket av energi i snitt å være ca 30%. Tar vi en elbil som har klart 150 km etter en EU-norm som New European Driving Cycle (NEDC), er da i norsk virkelighet 115 km det realistiske tallet for gjennomsnittlig kjørelengde.

Så kan vi gjøre det enda litt elendigere. Mange elbiler bruker også strøm for å varme kupéen, det er ikke med i NEDC. Da mister vi kanskje 10% kjørelengde til og havner på et snitt rundt 100 km. Noe bensin- og dieselbilene ikke utsettes like mye for. De har mer enn nok spillvarme å hente fra motoren. Men air condition påvirker forbruket deres.

150 km blir da 100 km. Kanskje ikke så helt galt når vi ser på elbilmatrisen vår? Forventa rekkevidde oppgis til 75-150 km der EU-test har vist 150 km. Jo, det stemmer ganske godt. Så ingen grunn til å stole blindt på teoretiske verdier fra normerte tester, verken for bensin-, diesel- eller elbiler.

Pengepungen

Kjører du årlig 15.000 km med en dieselbil som forbruker 0,6 liter på mila og ikke 0,45 som forventa, koster det deg ca 3.000 kroner. Da kan vi trøste oss med at overforbruket ikke er like dyrt med elbilen. Mest forkortes rekkevidden fordi batteriene ikke klarer å lagre og levere like mye strøm i kulde som på varme dager. Men skulle likevel hele 20%-poeng av overforbruket skyldes faktisk høyere energiforbruk, utgjør det likevel ikke mer enn fem hundrelapper.

Rekkevidden på en tank er ikke like interessant for fossilbilistene som for elbilistene. For de førstnevnte svir det mer i pungen. Vi er så sårbare vi elbilister, merkes knapt i lommeboka, men det var den angsten for å komme fram da. Da er det verdt å merke seg hva redaktør i Bil, Stein Pettersen, også sier til VG:

– Det hender også ofte at bilenes kjørecomputer oppgir lavere gjennomsnittsforbruk enn det vi måler.

Biler med forbrenningsmotor har hatt over hundre år med en suksessfull produktutvikling. Men fortsatt er ikke produsentene i stand til å fortelle oss på forhånd hvor mye drivstoff bilene faktisk bruker. Ikke basert på tester, delvis heller ikke i bilen. Da får vi håpe at elbilprodusentene raskere kommer i havn med presise rekkeviddemålere og gode anvisninger for faktisk kjørelengde. Men lekende lett er det helt sikkert ikke. Det viser erfaringene til Leaseplan.

Her er VGs artikkel.